Hvordan klare å glemme noe som har skjedd?

[Gjest klarer ikke å glemme]

jeg opplevde noe veldig traumatisk for over et halvt år siden. Folk sier at " du får bare glemme det". Men jeg lurer veldig på hvordan jeg skal klare det? Kan man virkelig bare glemme ting eller virker mot sin hensikt å ha som mål å glemme ting?

Noen tips som har fungert for dere?

[Gjest kjhkjh]

Et halvt år er ikke så lenge siden. Du trenger nok lengre tid på deg før minnet om traumet blekner. Har ingen konkrete råd bortsett fra at det kan hjelpe med bearbeiding av traumet hos psykolog.

[FGT]

Det kan ta lang tid fort å glemme, men du kan arbeide med å få tankene på noe annet. Men mye kommer an på hva det er. Er en sorg. Er det bilder som har brent seg inn i hjernen ? Er det en hendelse som du har vært oppe i ?

[Gjest klarer ikke å glemme]

Det kan ta lang tid fort å glemme, men du kan arbeide med å få tankene på noe annet. Men mye kommer an på hva det er. Er en sorg. Er det bilder som har brent seg inn i hjernen ? Er det en hendelse som du har vært oppe i ?

Det var en veldig ubehagelig hendelse som har påvirket min selvtillitt i veldig negativ retning. Jeg har vanskelig for å tro på meg selv etter dette. jeg sitter også igjen med veldig mye forvirrende tanker. Jeg opplevde å bli baksnakket på jobben, i den grad at jeg bare måtte slutte. Jeg fikk høre at jeg ikke kunne noe som helst.Jeg opplevde å få skylden for noe jeg ikke ha gjort. Det har skapt veldig mye usikkerhet og forvirring for meg i ettertid. Kom aldri til bunns i hva det egentlig dreide seg om heller. Skiftet jobb og jobber et sted hvor jeg trives godt, men sliter med trygghetsfølelsen.

[200eek]

De aller fleste hendelser i livet klarer vi ikke glemme

Men vi kan lære oss å leve med dem, og det er det du må her

Hva som fungerer for deg, for å få dette til, er ikke godt for en annen å si. Men jeg har veldig tro på selvhjelp

Ta deg en tur på biblioteket og let etter selvhjelpsbøker f.eks. Det er verdt å prøve

Får du ikke dreisen på noe selv så er jo en time eller to hos psykolog eller psykriatisk sykepleier (her går du gjennom legen din for dette skal være en gratis tjeneste i somme kommuner) en mulighet for å få luftet tankene og kanskje få litt hjemmelekse som kan få deg i gang fremover

Det er viktig å fokusere på de positive sidene du har, nå f.eks. så er du jo i en jobb hvor du fungerer meget bra og hvor du trives og hvor folk trives med deg. Der har du allerede et bevis på at det som har skjedd ikke er verdt å dvele ved.

Du fungerte ikke der, men du fungerer her. Folk rundt oss kan også være med på å forme vår hverddag

Ikke satse på å glemme, for det vil du ikke klare. Sats på å lære deg å leve med det. Da kan du komme deg videre

[FGT]

Det var en veldig ubehagelig hendelse som har påvirket min selvtillitt i veldig negativ retning. Jeg har vanskelig for å tro på meg selv etter dette. jeg sitter også igjen med veldig mye forvirrende tanker. Jeg opplevde å bli baksnakket på jobben, i den grad at jeg bare måtte slutte. Jeg fikk høre at jeg ikke kunne noe som helst.Jeg opplevde å få skylden for noe jeg ikke ha gjort. Det har skapt veldig mye usikkerhet og forvirring for meg i ettertid. Kom aldri til bunns i hva det egentlig dreide seg om heller. Skiftet jobb og jobber et sted hvor jeg trives godt, men sliter med trygghetsfølelsen.

Ja vel, det står ikke bare til deg, for hendelsen lever på en måte, i og med at andre har gjort noe mot deg.Har du forsøkt å snakke med den dette gjelder, eller er det mer en situasjon der mange er involvert ?Men uansett så er det godt at du har skiftet miljø, og det vil vel være best hvis du sliter med trygghetsfølelsen, og snakke med noen du følerdu kan stole på, ja fortrolig med.

[Gjest klarer ikke å glemme]

De aller fleste hendelser i livet klarer vi ikke glemme

Men vi kan lære oss å leve med dem, og det er det du må her

Hva som fungerer for deg, for å få dette til, er ikke godt for en annen å si. Men jeg har veldig tro på selvhjelp

Ta deg en tur på biblioteket og let etter selvhjelpsbøker f.eks. Det er verdt å prøve

Får du ikke dreisen på noe selv så er jo en time eller to hos psykolog eller psykriatisk sykepleier (her går du gjennom legen din for dette skal være en gratis tjeneste i somme kommuner) en mulighet for å få luftet tankene og kanskje få litt hjemmelekse som kan få deg i gang fremover

Det er viktig å fokusere på de positive sidene du har, nå f.eks. så er du jo i en jobb hvor du fungerer meget bra og hvor du trives og hvor folk trives med deg. Der har du allerede et bevis på at det som har skjedd ikke er verdt å dvele ved.

Du fungerte ikke der, men du fungerer her. Folk rundt oss kan også være med på å forme vår hverddag

Ikke satse på å glemme, for det vil du ikke klare. Sats på å lære deg å leve med det. Da kan du komme deg videre

takk for fint svar:) Tenkte å lese noen selvhjelpsbøker også. Selvfølgelig kan jeg også gjøre feil i jobben og være usikker på ting. Men da vil jeg gjerne vite om det så tidlig som mulig så jeg kan gjøre noe med det. Det er veldig ekkelt å få høre alt sånt i ettertid, at alt bare baller på seg på en måte. Så jeg lurer litt på om jeg virkelig var uegnet i jobben eller om det var først og fremst kommunikasjonen som sviktet. Men det er det vanskelig å få svar på nå.

Nei, nå må jeg virkelig prøve å tenke på noe annet.

Hørte om en metode hvor en skulle ha en strikk rundt håndleddet. Hver gang noen negative tanker kom så skulle man slippe strikken for å minne seg på at man skulle tenke på noe annet. En slags form for selvskading kan man si, men mere konstruktivt. Skal prøve ut denne metoden.

[Gjest klarer ikke å glemme]

Ja vel, det står ikke bare til deg, for hendelsen lever på en måte, i og med at andre har gjort noe mot deg.Har du forsøkt å snakke med den dette gjelder, eller er det mer en situasjon der mange er involvert ?Men uansett så er det godt at du har skiftet miljø, og det vil vel være best hvis du sliter med trygghetsfølelsen, og snakke med noen du følerdu kan stole på, ja fortrolig med.

Jeg tok det opp på et nytt møte med sjefen hvor jeg forsøkte å komme til bunn i det. Men jeg fikk ikke så mye ut av det. Det var veldig uklart og veldig generelt fikk nesten ingen eksempler på ting han mente jeg gjorde feil og sjefen er jo også det motsatte av sympatisk. Så jeg ble ikke noe klokere. En annen kollega som jeg har hatt kontakt med skjønte ingenting av dette her, og hadde heller ikke hørt om at jeg hadde blitt baksnakket. Så jeg blir forvirret.

[FGT]

Jeg tok det opp på et nytt møte med sjefen hvor jeg forsøkte å komme til bunn i det. Men jeg fikk ikke så mye ut av det. Det var veldig uklart og veldig generelt fikk nesten ingen eksempler på ting han mente jeg gjorde feil og sjefen er jo også det motsatte av sympatisk. Så jeg ble ikke noe klokere. En annen kollega som jeg har hatt kontakt med skjønte ingenting av dette her, og hadde heller ikke hørt om at jeg hadde blitt baksnakket. Så jeg blir forvirret.

Hvis sjefen din er ærlig, så er det ikke sikkert at det har noen hensikt å prøve nøste opp dette for å finne hovedproblemet i det.

[Gjest klarer ikke glemme]

Hvis sjefen din er ærlig, så er det ikke sikkert at det har noen hensikt å prøve nøste opp dette for å finne hovedproblemet i det.

Problemet er at han tydeligvis liker å psyke ut folk. Han har også snakket med nedsettende om en annen kollega som var afrikaner. Han er tydeligvis ikke helt god Så det er vanskelig å vite hva en skal ta til seg og ikke. Og det er jo forvirrende

[Gjest klarer ikke glemme]

Hvis sjefen din er ærlig, så er det ikke sikkert at det har noen hensikt å prøve nøste opp dette for å finne hovedproblemet i det.

Men nå tror jeg vel at det å skrive om saken her vil bare gjør meg mer forvirret ved at andre får ideer og innspill. Jeg må nok bare leve med min egen forvirring. Men sånt på generelt grunnlag så lurer jeg veldig på hvordan man kan gå videre når man opplever slike ting. Har snakke en del med fysioterapeuten min uten at min forrvirring og usikkerhet ble noe lettere.

[200eek]

takk for fint svar:) Tenkte å lese noen selvhjelpsbøker også. Selvfølgelig kan jeg også gjøre feil i jobben og være usikker på ting. Men da vil jeg gjerne vite om det så tidlig som mulig så jeg kan gjøre noe med det. Det er veldig ekkelt å få høre alt sånt i ettertid, at alt bare baller på seg på en måte. Så jeg lurer litt på om jeg virkelig var uegnet i jobben eller om det var først og fremst kommunikasjonen som sviktet. Men det er det vanskelig å få svar på nå.

Nei, nå må jeg virkelig prøve å tenke på noe annet.

Hørte om en metode hvor en skulle ha en strikk rundt håndleddet. Hver gang noen negative tanker kom så skulle man slippe strikken for å minne seg på at man skulle tenke på noe annet. En slags form for selvskading kan man si, men mere konstruktivt. Skal prøve ut denne metoden.

Så bra at du finner positiviteten i deg selv, da er mye gjort

Som du sier, det er ikke så lett å få gjort noe i ettertid, være seg du ikke holdt mål eller folk ødela for deg. Prøv å legg det bak deg og bruk det som en verdifull erfaring du tar med deg. Stol på deg selv og gi heller beskjed til de rundt deg at du setter stor pris på konstruktiv kritikk

Og du, ingen av oss kan alt, det lar seg sjelden gjøre. Det vil alltid være noen som kan mer enn deg, men det vil alltid være noen som kan mindre også

[200eek]

Problemet er at han tydeligvis liker å psyke ut folk. Han har også snakket med nedsettende om en annen kollega som var afrikaner. Han er tydeligvis ikke helt god Så det er vanskelig å vite hva en skal ta til seg og ikke. Og det er jo forvirrende

Nei, det er ikke forvirrende

Useriøse folk tar man ikke til seg, enkelt og greit

[Gjest Dolores77]

Tror ikke man glemmer det, men man lærer å leve med det.

Det sies at det ta et år, man må gjennom hele året liksom... bearbeide ting, men det kan ta lengre tid og.

Men hvis denne traumatiske opplevelsen har gått hardt innpå deg vil jeg råde deg til samtaleterapi hos psykolog.

Jeg har selv opplevd en del traumatisk, men klart å komme over det selv.

F.eks. et innbrudd og bli truet midt på natta.... jeg hadde hjertet i halsen et år etter,

stolte ikke på folk og hørte jeg lyder på natta fikk jeg hjertebank! Helt grusomt...

Men etter dette året ble ting bedre og nå tenker jeg ikke på det i det hele tatt.

Vil heller si gjemt, men ikke glemt.

Man glemmer jo ikke slikt.

Samme ang. dødsfall og sykdom...

man må gjennom en sorgprosess. Man glemmer jo aldri tiden rundt dødsfallet,

men man lærer å leve med det.

[Gjest klarer ikke glemme]

Tror ikke man glemmer det, men man lærer å leve med det.

Det sies at det ta et år, man må gjennom hele året liksom... bearbeide ting, men det kan ta lengre tid og.

Men hvis denne traumatiske opplevelsen har gått hardt innpå deg vil jeg råde deg til samtaleterapi hos psykolog.

Jeg har selv opplevd en del traumatisk, men klart å komme over det selv.

F.eks. et innbrudd og bli truet midt på natta.... jeg hadde hjertet i halsen et år etter,

stolte ikke på folk og hørte jeg lyder på natta fikk jeg hjertebank! Helt grusomt...

Men etter dette året ble ting bedre og nå tenker jeg ikke på det i det hele tatt.

Vil heller si gjemt, men ikke glemt.

Man glemmer jo ikke slikt.

Samme ang. dødsfall og sykdom...

man må gjennom en sorgprosess. Man glemmer jo aldri tiden rundt dødsfallet,

men man lærer å leve med det.

Det er helt klart. Allikevel blir det jo litt anderledes med et dødsfall og innbrudd enn at en kollega gir en skylden for noe man ikke har gjort. Dødsfall kan man ikke rå over selv. Kanskje innbrudd til en viss grad. Men jeg tror vel ikke at man sitter igjen med så mye forvirring etter det, da er det mest sjokkfølelse. Jeg synes det blir litt anderledes, selv om dødsfall også er forferdelig tøft å oppleve. Det blir vel en annen opplevelse.

Jeg er en sårbar person fra før. Og dette har gjort veldig mye med min selvtilitt. Vet du om det finnes kurs som går på dette med selvtilitt? Kanskje jeg kunne hatt nytte av noe sånt? Er nok lettere for meg det, enn å bare lese selvhjelpsbøker

[Gjest klarer ikke glemme]

Så bra at du finner positiviteten i deg selv, da er mye gjort

Som du sier, det er ikke så lett å få gjort noe i ettertid, være seg du ikke holdt mål eller folk ødela for deg. Prøv å legg det bak deg og bruk det som en verdifull erfaring du tar med deg. Stol på deg selv og gi heller beskjed til de rundt deg at du setter stor pris på konstruktiv kritikk

Og du, ingen av oss kan alt, det lar seg sjelden gjøre. Det vil alltid være noen som kan mer enn deg, men det vil alltid være noen som kan mindre også

jeg har i hvertfall sagt i fra til arbeidsgiver at jeg gjerne vil ha konstruktive tilbakemeldinger hvis jeg gjør noe feil eller kan gjøre noe bedre. Så håper jeg virkelig at jeg vil få hvis det blir nødvendig, og gjerne der og da så jeg lærer noe av det. På den måten får jeg også muligheten til å forklare meg hvis jeg hadde en annen tanke med det jeg gjorde.

[Gjest jhio]

Nå har du skiftet arbeidsplass og dermed lagt et godt grunnlag for å legge dette bak deg. Du må rett og slett bestemme deg for å legge det bak deg, tryggheten kan du finne tilbake til etter hvert, med eller uten profesjonell hjelp.

[Gjest Dolores77]

Det er helt klart. Allikevel blir det jo litt anderledes med et dødsfall og innbrudd enn at en kollega gir en skylden for noe man ikke har gjort. Dødsfall kan man ikke rå over selv. Kanskje innbrudd til en viss grad. Men jeg tror vel ikke at man sitter igjen med så mye forvirring etter det, da er det mest sjokkfølelse. Jeg synes det blir litt anderledes, selv om dødsfall også er forferdelig tøft å oppleve. Det blir vel en annen opplevelse.

Jeg er en sårbar person fra før. Og dette har gjort veldig mye med min selvtilitt. Vet du om det finnes kurs som går på dette med selvtilitt? Kanskje jeg kunne hatt nytte av noe sånt? Er nok lettere for meg det, enn å bare lese selvhjelpsbøker

Jeg tror den beste terapien for deg ville vært å rett og slett konfrontert vedkommende og sagt hva du mente om saken og bedt vedkommende forklare hvorfor han/hun gjorde som de gjorde.

Og deretter bearbeidet det hele.

Kanskje skifte jobb om det blir for ille å jobbe med vedkommende.

SOm sagt, noe heter gjemt og glemt...

drit i personen. Det er han/hun som er idioten og ikke verdt dine tanker og gremmelser.

[frosken]

Man glemmer det vel ikke, men kan velge aktivt å fokusere minst mulig på det.

Du kan bestemme deg for ikke å gi vedkommende "rett" gjennom å begynne å fungere dårligere som følge av episoden. Bestem deg for å bruke dine evner på best mulig måte, og hold styr på negative tanker.

Noen ganger er det vanskelig å gi slipp på episoder hvor man har følt seg krenket. Det er fristende å ønske en form for hevn, og å tenke ting som at "han kan da ikke slippe unna med dette". Det kan da fungere å si til seg selv at andre enn deg for ordne opp i forhold til hans dårlige lederstil, du trenger å bruke energien på din nåværende jobb.

[Gjest klarer ikke glemme]

Man glemmer det vel ikke, men kan velge aktivt å fokusere minst mulig på det.

Du kan bestemme deg for ikke å gi vedkommende "rett" gjennom å begynne å fungere dårligere som følge av episoden. Bestem deg for å bruke dine evner på best mulig måte, og hold styr på negative tanker.

Noen ganger er det vanskelig å gi slipp på episoder hvor man har følt seg krenket. Det er fristende å ønske en form for hevn, og å tenke ting som at "han kan da ikke slippe unna med dette". Det kan da fungere å si til seg selv at andre enn deg for ordne opp i forhold til hans dårlige lederstil, du trenger å bruke energien på din nåværende jobb.

Takk for svar, jeg forsøker virkelig å følge rådet. problemet var jo også at jeg etter å ha blitt krenket ble så forferdelig sint at det var vanskelig å bli kvitt saken. Jeg var rett og slett ikke klar over at jeg kom til å bli så sint. Jeg har hørt om andre som har stått i slike konflikter over år, og jeg har undret meg over hvorfor de ikke bare sluttet. Nå forstår jeg litt mer.

Jeg har gjort det jeg kan. jeg har konfrontert vedkommende, jeg har forsøkt å komme til bunns i problemene, men har ikke lykkes. Jeg må bare forsøke å bli ferdig med dette her. Men det har gjort noe med mitt menneskesyn. Jeg tror jeg aldri har opplevd så usympatiske mennesker før. Men nå har jeg opplevd det også. Det er jo også en erfaring å ta med seg.