Ekspertsvar Hvordan vite om det å slutte med SSRI er lurt?

[Gjest spørsmål om SSRI]

Jeg har sluttet på Cipralex og Efexor og gått noen måneder uten. Jeg er selvfølgelig glad for å ikke gå på så mye medisiner (går bare på Lamcital og Seroquel nå). Men jeg er så deppa. Jeg gråter hver dag og er rett og slett ustabil. Jeg har også mye angst. Da jeg gikk på SSRI hadde jeg ikke noe særlig mye angst.

Så jeg lurer litt på hvor lang tid jeg skal la det gå, før jeg evnt må starte opp igjen på SSRI? Det skaper jo også mye problemer for meg at jeg blir så begrenset pga angsten. Har ikke klart å jobbe noe særlig heller og ser mørkt med tanke på sommeren som ligger foran meg.

[Gjest svaret har du kanskje selv?]

Jeg ville starta opp igjen. I alle fall med en av dem. Det er jo ikke godt å grine hver dag - heller ikke det å ha angst!

Om du trenger noen flere medisiner, kan det jo hende du etterhvert kanskje kan slutte med en av dem. Jeg ville uansett ha startet opp igjen ganske raskt - helst med begge, regner med at du slutta uten samarbeid med lege og at du slutta med begge samtidig.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

''Så jeg lurer litt på hvor lang tid jeg skal la det gå, før jeg evnt må starte opp igjen på SSRI?''

Omtrent 10 sekunder etter min mening.

[Gjest spørsmål om SSRI]

Jeg ville starta opp igjen. I alle fall med en av dem. Det er jo ikke godt å grine hver dag - heller ikke det å ha angst!

Om du trenger noen flere medisiner, kan det jo hende du etterhvert kanskje kan slutte med en av dem. Jeg ville uansett ha startet opp igjen ganske raskt - helst med begge, regner med at du slutta uten samarbeid med lege og at du slutta med begge samtidig.

Nei, jeg sluttet i samråd med lege. Det var han som ville at jeg skulle slutte, da han syntes at jeg gikk på altfor mye medisiner. Jeg var skeptisk men var villig til å gi det en sjanse. Det beste er jo å klare seg uten medisiner.

I følge han så har vi trappet sakte ned på både Cipralex og Efexor.

Men var dette så smart? Depresjonen kan man kanskje ordne med Lamcital men angsten er det verre med.

Ikke så morsom å skulle fly ned på psykiatrisk legevakt eller ringe kirkens SOS tjeneste jevnlig heller. Jeg har i hvertfall ikke hatt behov for det før. Men angsten er så stor.