Ekspertsvar Fastlege, DPS og medisiner

[Gjest klinbananas]

Jeg har en behandler på DPS som skriver ut svært små resepter til meg (pga. tidligere overdose). Hun vil kun skrive ut psykofarmaka til meg slik at jeg må til fastlege for å få andre medisiner. Fastlegen vet ikke noe særlig om mine psykiske vansker og skriver ut store resepter.

Jeg har ingen intensjon om å ta en overdose nå og synes at det er bra at jeg får store resepter.

Har DPS lov til å ta kontakt med fastlegen for å få henne til å skrive ut små resepter eller må jeg godkjenne en slik kontakt?

Jeg vil ikke at fastlegen skal bli blandet inn i forhold til det psykiske. Synes det er greit å bruke fastlegen til det somatiske.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

DPS kan selvsagt kontakte fastlegen din.

[Gjest klinbananas]

DPS kan selvsagt kontakte fastlegen din.

Ok, takk for svar. Synes forøvrig ikke at dette er noen selvfølge da jeg går frivillig i behandling og ser på meg selv som en oppegående person. Synes ikke de har noe med å blande seg inn i det.

Jeg ønsker å ha kontroll over hvem som snakker med hvem og hva slags informasjon som blir gitt. Vil at jeg selv skal kunne bestemme hva jeg ønsker å gi informasjon om.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Ok, takk for svar. Synes forøvrig ikke at dette er noen selvfølge da jeg går frivillig i behandling og ser på meg selv som en oppegående person. Synes ikke de har noe med å blande seg inn i det.

Jeg ønsker å ha kontroll over hvem som snakker med hvem og hva slags informasjon som blir gitt. Vil at jeg selv skal kunne bestemme hva jeg ønsker å gi informasjon om.

Tenk deg følgende situasjon:

Din datter eller sønn går hos en psykiater. Psykiateren skriver ut små doser medisin av gangen pga tidligere overdoser og risiko for nye overdoser/selvmord. Psykiateren er kjent med at fastlegen skriver ut "somatiske" medisiner som er potensielt farlige ved overdose. Barnet ditt begår suicid med en slik medisin. Du spør fastlegen om hvorfor så store doser ble utskrvet. Fastlegen svarer at hun aldri har fått opplysninger fra psykiateren...........

Primum non nocere - først av alt, aldri skade

Første bud for alle leger verden over.

[Gjest klinbananas]

Tenk deg følgende situasjon:

Din datter eller sønn går hos en psykiater. Psykiateren skriver ut små doser medisin av gangen pga tidligere overdoser og risiko for nye overdoser/selvmord. Psykiateren er kjent med at fastlegen skriver ut "somatiske" medisiner som er potensielt farlige ved overdose. Barnet ditt begår suicid med en slik medisin. Du spør fastlegen om hvorfor så store doser ble utskrvet. Fastlegen svarer at hun aldri har fått opplysninger fra psykiateren...........

Primum non nocere - først av alt, aldri skade

Første bud for alle leger verden over.

Ja, jeg ser den... Skjønner at det bør være sånn. Bare føler meg så umyndiggjort. I hvert fall når jeg vet at jeg ikke har tenkt til å ta en ny overdose. Men det tar nok litt tid for behandler å stole på meg igjen.

Men jeg må si at legen på DPS er ganske naiv også. Hun nekter å skrive ut somatiske medisiner og henviser meg til fastlegen uten at hun har snakket med fastlegen om at hun ikke skal skrive ut store medisiner. Hos fastlegen fikk jeg en stor resept som det i tillegg sto "reit 3". Jeg har hørt at ikke alle apotek gir ut alle pakninger på én gang, men de to gangene jeg har prøvd så har de gjort det. Dvs. at jeg kan hente ut mange hundre tabletter dersom fastlegen skriver ut flere slike resepter. Tror ikke at alle leger er klar over dette...

Alle leger som jobber med psykiatriske pasienter burde ha vært suicidale selv en periode! Da utvikler man kreativitet :-)

[Gjest Nerda]

Tenk deg følgende situasjon:

Din datter eller sønn går hos en psykiater. Psykiateren skriver ut små doser medisin av gangen pga tidligere overdoser og risiko for nye overdoser/selvmord. Psykiateren er kjent med at fastlegen skriver ut "somatiske" medisiner som er potensielt farlige ved overdose. Barnet ditt begår suicid med en slik medisin. Du spør fastlegen om hvorfor så store doser ble utskrvet. Fastlegen svarer at hun aldri har fått opplysninger fra psykiateren...........

Primum non nocere - først av alt, aldri skade

Første bud for alle leger verden over.

Det er absolutt ikke uvanlig med samarbeid med fastlegen. Min personlige mening er at min fastlege kjenner til den psykiske problematikken min, hvilke medisiner jeg tar for det. Spør han meg om hvordn det går med meg, så synes jeg bare det er positivt. Jeg har vært der at jeg har sykdommer som gjør at jeg flyr til flere spesialister oftere enn jeg går til fastlegen min - som jeg sturt sett bruker ved hverdagsplager. Men da satt fastlegen min der og følte eg utafor og litt "drukna" i mange epikriser.

Man velger selvsagt selv, men jeg liker at fastlegen min har oversikt og at han igjen kan kontakte psykiater/psykolog for faglig veilidning. Jeg har et samarbeid med psykiateren og fastlegen. Ordningen jeg bruker heter "multidose," hvilket betyr i praksis at jeg får en rull med medisiner pakket dosert slik at jeg bare kan rive av etter hvert. Disse varer en mnd. Kunne det være alternativ for deg? Man kan og få for to uker i gangen tror jeg. Tenker det kanskje kunne forhindre evt oppsparing om man har slik problematikk.

Ellers kan du nok ikke annet vente enn at de vil være forsiktige - better safe than sorry-tankegang. Hvis du med veldig stor sikkerhet føler du kan takle å ha større kvantum av et medikament, så tror jeg rett og slett du må overbeivse legen om at dette virkelig stemmer med å gå med på denne ordningen. Da kan det revurderes.

[Gjest klinbananas]

Det er absolutt ikke uvanlig med samarbeid med fastlegen. Min personlige mening er at min fastlege kjenner til den psykiske problematikken min, hvilke medisiner jeg tar for det. Spør han meg om hvordn det går med meg, så synes jeg bare det er positivt. Jeg har vært der at jeg har sykdommer som gjør at jeg flyr til flere spesialister oftere enn jeg går til fastlegen min - som jeg sturt sett bruker ved hverdagsplager. Men da satt fastlegen min der og følte eg utafor og litt "drukna" i mange epikriser.

Man velger selvsagt selv, men jeg liker at fastlegen min har oversikt og at han igjen kan kontakte psykiater/psykolog for faglig veilidning. Jeg har et samarbeid med psykiateren og fastlegen. Ordningen jeg bruker heter "multidose," hvilket betyr i praksis at jeg får en rull med medisiner pakket dosert slik at jeg bare kan rive av etter hvert. Disse varer en mnd. Kunne det være alternativ for deg? Man kan og få for to uker i gangen tror jeg. Tenker det kanskje kunne forhindre evt oppsparing om man har slik problematikk.

Ellers kan du nok ikke annet vente enn at de vil være forsiktige - better safe than sorry-tankegang. Hvis du med veldig stor sikkerhet føler du kan takle å ha større kvantum av et medikament, så tror jeg rett og slett du må overbeivse legen om at dette virkelig stemmer med å gå med på denne ordningen. Da kan det revurderes.

Takk for innspill!

''Man velger selvsagt selv''

Det er det jeg reagerer på fordi NHD sier at man IKKE kan velge dette selv. Jeg skulle ønske at jeg selv kunne ha fortalt fastlegen det jeg selv ønsker og at jeg selv valgte når hun skulle bli med i et samarbeid.

''Ordningen jeg bruker heter "multidose"''

Dette har jeg prøvd, men jeg ønsker å ta mer ansvar for medisinene mine nå. Vil ikke bli passet på, men ta ansvar for meg selv.

[Angustia]

''Jeg vil ikke at fastlegen skal bli blandet inn i forhold til det psykiske. Synes det er greit å bruke fastlegen til det somatiske.''

Ser det som en selvfølge at fastlegen blir blanda inn i pykiske forhold fordi:

* Fastlegen henviste deg antakelig til DPS i utgangspunktet

* Naturlig at de da uveksler epikriser, uttalelser, samarbeid osv

* Faslegen trenger en oversikt over din totale helsesituasjon og ikke minst medikamenter. En del medisiner kan f.eks ikke kombineres av ulike årsaker

* Gjør ikke dette fastlegen din bedre til å stille adekvate diagnoser, medisiner, behandlig, utredning, osv, osv??

* Fastlegen kan også gi støttesamtaler

Hadde jeg vært i din situasjon, ville jeg blitt alvorlig bekymra om de to instansene ikke samarbeida...

[Gjest klinbananas]

''Jeg vil ikke at fastlegen skal bli blandet inn i forhold til det psykiske. Synes det er greit å bruke fastlegen til det somatiske.''

Ser det som en selvfølge at fastlegen blir blanda inn i pykiske forhold fordi:

* Fastlegen henviste deg antakelig til DPS i utgangspunktet

* Naturlig at de da uveksler epikriser, uttalelser, samarbeid osv

* Faslegen trenger en oversikt over din totale helsesituasjon og ikke minst medikamenter. En del medisiner kan f.eks ikke kombineres av ulike årsaker

* Gjør ikke dette fastlegen din bedre til å stille adekvate diagnoser, medisiner, behandlig, utredning, osv, osv??

* Fastlegen kan også gi støttesamtaler

Hadde jeg vært i din situasjon, ville jeg blitt alvorlig bekymra om de to instansene ikke samarbeida...

''* Fastlegen henviste deg antakelig til DPS i utgangspunktet''

Nei, det var en annen fastlege for flere år siden. Jeg har aldri snakket med denne fastlegen om noe psykisk.

''* Faslegen trenger en oversikt over din totale helsesituasjon og ikke minst medikamenter. En del medisiner kan f.eks ikke kombineres av ulike årsaker''

Legen på DPS vet stort sett hva jeg går på av somatiske medisiner fordi jeg spurte henne om hun kunne skrive dem ut. Andre medisiner har jeg peiling på selv.

''* Gjør ikke dette fastlegen din bedre til å stille adekvate diagnoser, medisiner, behandlig, utredning, osv, osv??''

Fastlegen stiller rent somatiske diagnoser. Senebetennelse, influensa, bronkitt osv. DPS stiller psykiatriske diagnoser.

''* Fastlegen kan også gi støttesamtaler''

Jeg ønsker ikke å snakke med henne om andre ting enn rent somatiske ting. Orker ikke å blande.

''Hadde jeg vært i din situasjon, ville jeg blitt alvorlig bekymra om de to instansene ikke samarbeida...''

Jeg blir ikke bekymret. Jeg liker å ha kontroll på hva fastlegen får vite. Hun er god på rent somatiske ting, men jeg har ikke veldig god kjemi med henne slik at jeg ikke ønsker å snakke om vanskelige ting.

Vil bare understreke at dette er mine meninger, men jeg forstår også NHDs poeng med det at de ulike legene først og fremst må passe på at jeg ikke har for mye medisiner. At liv og helse kommer først.