NHD. Mister hodet...

[Gjest huldra31]

For ca. 2 uker siden gikk jeg fra 200 depot serequel til vanlig 100 mg. I dag har det føltes ut som jeg har hatt 2 i promille hele dagen. Skulle kjøre bil, men snudde og parkerte den igjen fordi jeg ikke greide å konsentrere meg. Alt gikk for fort.

Jeg begynner å legge merke til alle detaljer. Fort distrahert. Studerer alt fra støvdott på gulvet, en flue på trappa, et hvitt rusk på pc-en min. En og annen setning fra TV-en som står på.

Jobbet med tungt fysisk arbeid i mange timer i går, sove kanskje 5 timer. Prøvde å sove mer i dag, men ikke snakk om å få sove.

Får ikke gjort en dritt, når jeg bare går i ring. Er dette abstinenser fra nedtrappingen eller tror du ny psykose er på gang? Vet ikke helt hva jeg skal gjøre. Skal til legen fredag. Håper at det hjelper med en god natt søvn. skal til dyrlegen i morgen også, men katten min har vært borte siden i går :-/

[Gjest huldra31]

Er livredd for å bli psykotisk. Tenk deg at en vinkelsliper fra en bedrift 100 meter unna huset mitt går hele dagen. Det er som en tannlegeborr som hyler rett ved øret ditt sju timer i strekk. Du lengter etter å gå bort og kjefte vedkommende huden full. En lastebil står på tomgang mens jeg sitter å venter på en person. Brumlingen borrer seg inn i hodet ditt. Skal han ikke slå av motoren snart, men nei den fortsetter å brumle i et minutt til, og enda etter. Nå får det være grenser. Nå må han har stått slik i minst fem minutt.

Bebyggelsen sender ut stråler som kan være farlig, så jeg rømmer opp i skogen. Har ikke sovet på tre døgn, fordi jeg ikke greie å sove når et hvitt ansikt stirrer på meg gjennom vinduet i andre etasje. Jeg sier om og om igjen... "Det er bare hodet mitt", mens jeg legger ryggen til. Men når jeg snur meg er ansiktet der fremdeles. Det skremmer livskiten av meg. Kan ansiktet gjøre meg noe vondt. Hva vil ansiktet meg? Hvorfor er det så rar form på det? Dette er ikke menneskelig.

Jeg rømmer fra bebyggelsen, springer opp en bratt fjellside med tett skog. Skogen beskytter meg mot strålene fra himmelen. Her er jeg trygg. Jeg prøver desperat å sovne under en fjellhylle, men så blir jeg redd for at hyllen skal løsne og klistre meg. Jeg sover kanskje ti minutter, og våkner med sterke smerter i hjertet. Jeg ringer legevakten, og blir satt over til legen. Jeg har han på telefonen helt til jeg er nede fra fjellet igjen. han sier jeg kan komme til han på slutten av dagen. Men det tør jeg ikke, fordi jeg kan bli drept om jeg kommer for nær strålene til et menneske som er vondt. De fleste har ufarlige stråler, men treffer jeg på noen med negative stråler vil de skyte meg, gi meg enorme smerter og omfattendes skader som kan ende med døden.

Jeg ender opp i et skogholt, hvor jeg rømmer unna alt som kan drepe meg. Mennesker, fugler, solen...

Kan tenke meg hvordan det er å havne i en skuddveksling.