Ekspertsvar Unnvikende borderline

[Gjest Ladytron]

Er en sliten kombinasjon...

Savner egentlig litt liv og røre. Eller aller helst ro og stabilitet - gode relasjoner.

Men gode relasjoner er i manko... Og blir jeg involvert med andre mennesker, på en givende måte, så går det alltid rett vest... Sannheten er vel at jeg tiltrekkes av mennesker som er på samme måte som meg - ustabile - uforutsigbare - vanskelige å forstå...

Så her sitter jeg alene og drikker meg full i kveld.

Sliter med å holde meg oppe... Ønsker, drømmer, håper... Hva er vel et liv levd alene?

Skulle ønske noen kunne komme og dra meg opp av dette svarte hullet. Få fram noe i meg igjen, gjøre meg levende... Murene er så høye...

I bunn og grunn er jeg alene...

Syteinnlegg fra meg...

[Gjest selvmedlidende]

det var et syteinnlegg

[Gjest Ladytron]

det var et syteinnlegg

Har et svakt øyeblikk, og ja, ingen å fortelle det til - iallefall ingen som forstår eller vil forstå.. Hva skal man gjøre da?

[frosken]

Har et svakt øyeblikk, og ja, ingen å fortelle det til - iallefall ingen som forstår eller vil forstå.. Hva skal man gjøre da?

Jeg synes det er helt greit at du skriver om det her. Du skriver ærlig og direkte, og forsøker å formidle verbalt hvordan du har det. Dessverre vil du fra tid til annen få kjipe kommentarer fra andre brukere; synes du skal velge å ignorere dem.

[Gjest togli]

Så flink du er til å beskrive hvordan du føler deg

Tror ikke jeg kan hjelpe deg, men ville bare si det

[Gjest Ladytron]

Jeg synes det er helt greit at du skriver om det her. Du skriver ærlig og direkte, og forsøker å formidle verbalt hvordan du har det. Dessverre vil du fra tid til annen få kjipe kommentarer fra andre brukere; synes du skal velge å ignorere dem.

Takk frosken. Du skriver alltid så fine innlegg.

Får ekstra mange minner om sommeren, om tider som har vært. Vil ikke mase her inne, men har vel et behov for å få ut litt av tankene mine. Skulle ønske alt var annerledes - men det er som det er - til det forandrer seg... Noen ganger klarer jeg å snu det negative til noe positivt, men i dag er det vanskelig... Alle har ulike utgangspunkt, skjønner godt at det finnes folk som har hatt det verre. Men det jeg har vært gjennom har vært ille nok - for meg - jeg er preget av det. Og nå står jeg igjen alene - og må motivere meg til å fortsette å leve - alene...

[Gjest Ladytron]

Så flink du er til å beskrive hvordan du føler deg

Tror ikke jeg kan hjelpe deg, men ville bare si det

Takk togli. Det var snilt sagt

[frosken]

Takk frosken. Du skriver alltid så fine innlegg.

Får ekstra mange minner om sommeren, om tider som har vært. Vil ikke mase her inne, men har vel et behov for å få ut litt av tankene mine. Skulle ønske alt var annerledes - men det er som det er - til det forandrer seg... Noen ganger klarer jeg å snu det negative til noe positivt, men i dag er det vanskelig... Alle har ulike utgangspunkt, skjønner godt at det finnes folk som har hatt det verre. Men det jeg har vært gjennom har vært ille nok - for meg - jeg er preget av det. Og nå står jeg igjen alene - og må motivere meg til å fortsette å leve - alene...

Det er viktig å kunne leve livet alene. Gjennom å klare å være alene, blir man også mye bedre rustet til ulike former for samliv med andre mennesker.

Jeg tror det viktig å ikke gi opp når man har det som deg. Forsøke så langt man klarer å være konstruktiv. Det finnes svært mange mennesker som har erfart at livet har blitt bedre på et senere tidspunkt.

[Gjest togli]

Takk togli. Det var snilt sagt

:-)

[Gjest Ladytron]

Det er viktig å kunne leve livet alene. Gjennom å klare å være alene, blir man også mye bedre rustet til ulike former for samliv med andre mennesker.

Jeg tror det viktig å ikke gi opp når man har det som deg. Forsøke så langt man klarer å være konstruktiv. Det finnes svært mange mennesker som har erfart at livet har blitt bedre på et senere tidspunkt.

Skal prøve igjen i morgen... Det hjelper å være fysisk aktiv og dyrke interesser... Men i dag regnet det trollkjerringer og etter mye ambivalens valgte jeg tilslutt apatien... Eller den valgte meg... Jeg er den, den er meg.

Har jo lysglimt... Tror at det folk ser utenfra er noe helt annet enn det jeg føler nå. Får høre at jeg er grei og positiv. Er redd jeg skal tippe over igjen snart. Det ville vært et hardt slag mot fasaden.

Om ti år håper jeg at jeg ser tilbake på dette og alt annet som har vært, og at jeg tenker; "jeg er glad for at jeg holdt ut".

[Avarian]

Det er viktig å kunne leve livet alene. Gjennom å klare å være alene, blir man også mye bedre rustet til ulike former for samliv med andre mennesker.

Jeg tror det viktig å ikke gi opp når man har det som deg. Forsøke så langt man klarer å være konstruktiv. Det finnes svært mange mennesker som har erfart at livet har blitt bedre på et senere tidspunkt.

Veldig klokt sagt, mr frosk!

[Avarian]

Har hatt det på samme måte. Alle mine forhold har gått rett vest, og jeg har også

hatt en følelse av å være veldig alene og forlatt, selv om ingen har forlatt meg.

Skal nevnes at jeg ikke har borderline, men nylig funnet ut at jeg har en bipolar lidelse. Får nå behandling for det, og bedring er i sikte.

Det har vært tunge tider, og jeg har ønsket meg så inn i et forhold. Men vet jo at det ikke ville være noen god start dersom jeg ikke først har fått "flere ting på plass" hos meg selv. Vil gi et forhold et best mulig utgangspunkt.

Jeg skjønner godt at du ønsker deg inn i et forhold med alt det positive det kan innebære.Tror allikevel det beste er å gi seg tid nok, lære å trives litt med å leve sitt liv uavhengig av andre, før man går inn i nye forhold. Da tror jeg man har et bedre grunnlag å bygge forholdet på.

Selv om du synes situasjonen ser mørk ut nå, kan det plutselig forandre seg til det bedre. Det har skjedd med meg, og jeg har vært langt nede. Så hold ut de vanskelige periodene! Det er verdt det.

Og det var ikke rare sytingen. Det er bra å få det ut!

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Synes det var et godt innlegg. Du beskriver problemene.

Du er så smått i gang med analysen av hvorfor det er slik (det er noe med din egen adferd og det er noe med ditt valg av venner).

Når analysen er enda litt mer konkret, er tiden inne for å sette resultatene ut i livet i form av endret adferd.

Lykke til :-)

[Gjest Ladytron]

Synes det var et godt innlegg. Du beskriver problemene.

Du er så smått i gang med analysen av hvorfor det er slik (det er noe med din egen adferd og det er noe med ditt valg av venner).

Når analysen er enda litt mer konkret, er tiden inne for å sette resultatene ut i livet i form av endret adferd.

Lykke til :-)

Men hvordan kan jeg endre atferd i praksis? I teorien er det så enkelt, men i perioder, i praksis, er det så ufattelig vanskelig...

Jeg vet at det er noen ting jeg må holde meg unna, at det er noen mennesker jeg må være forsiktig med, at jeg ikke bør drikke - spesielt ikke alene, og at jeg må holde meg unna overspising og andre selvdestruktive mønstre... Det har gått ganske bra i det siste, men nå har jeg vel et "tilbakefall". Ser at det har vært en positiv utvikling i forhold til handlinger, at "tilbakefallene" kommer mer og mer sjeldent... Uavhengig av denne perioden her, skal jeg bygge videre på den positive utviklingen.

Det vanskeligste er ensomheten som jeg kjenner på, jeg skulle ønske jeg hadde en familie som brydde seg, men de bryr seg ikke... Eller noen bryr seg, men de er så distansert. Og jeg isolerer meg... Jeg har begynt i terapi igjen, men det gjør vondt, og det framkaller reaksjoner jeg kun får i nære relasjoner og under tungt stress. Jeg skammer meg veldig over hvordan jeg er, grunnleggende... Bak masken, bak fasaden, meg. Bak alt jeg har kjempet for ytre sett...