Om psykologen vet

[Gjest Still water]

-At jeg ønsker og planlegger å ta livet mitt.

-At jeg har gidd opp

-At jeg ikke vil at han skal gripe inn og sette seg til motverge.

Og han vet:

At jeg ikke tror på at han hjelper.

At jeg trenger han å holde i inntil det skjer.

Er han da forpliktet til å gripe inn ?

Kan han bare la være å notere noe ?

Vil det få konsekvenser for han ?

Kan jeg og han bli enige om at det er _greitt at vi gjør det sånn ? Uten å blande inn _samfunnet

[Gjest smil til livet :o)]

''Det eneste unntaket for taushetsplikten er hvis barn lider alvorlig overlast, eller hvis personers liv står i fare. ''

Psykologen din kan ikke vite at du planlegger å ta livet ditt uten å gripe inn.

[Gjest Nerda]

Dette er brutalt og driekte sagt av meg,

men dette er klassiske grunner til tvangsinnleggelser.

[Gjest gi h*n gjerne til meg]

En psykolog kan aldri helt forhindre at du tar ditt eget liv. Om du har tenkt til å gjøre det er jo fint om du skriver et lapp om at du fritar helsevesenet for alt ansvar i forbindelse med dette. Det er ikke så kult å være fagperson og nærmest bli dømt for å ikke ha fulgt jobbinstruksen og for ikke å ha lagt deg inn når vedkommende burde sett at du trengte en innleggelse. Hvis du absolutt skal gå til dette skrittet er det også veldig viktig å fjerne enhver tvil av skyld hos alle andre som kjenner deg. Du får ta noen grundige samtaler på forhånd for å psyke dem opp til det.

Det som virker litt paradoksalt for meg er at du benytter et helsetilbud som du likevel ikke tenker å bruke fullt ut fordi du vil ta livet av deg? Jeg er i en alvorlig psykisk krise nå, og forsøker alt jeg kan å komme meg på bena igjen. Men her er det bare ventelister, og kapasitetsproblemer. jeg må nærmest gjøre et selvmordsforsøk før jeg får tak i noen. Så hvis du likevel ikke trenger din terapeut så...

[Gjest smil til livet :o)]

En psykolog kan aldri helt forhindre at du tar ditt eget liv. Om du har tenkt til å gjøre det er jo fint om du skriver et lapp om at du fritar helsevesenet for alt ansvar i forbindelse med dette. Det er ikke så kult å være fagperson og nærmest bli dømt for å ikke ha fulgt jobbinstruksen og for ikke å ha lagt deg inn når vedkommende burde sett at du trengte en innleggelse. Hvis du absolutt skal gå til dette skrittet er det også veldig viktig å fjerne enhver tvil av skyld hos alle andre som kjenner deg. Du får ta noen grundige samtaler på forhånd for å psyke dem opp til det.

Det som virker litt paradoksalt for meg er at du benytter et helsetilbud som du likevel ikke tenker å bruke fullt ut fordi du vil ta livet av deg? Jeg er i en alvorlig psykisk krise nå, og forsøker alt jeg kan å komme meg på bena igjen. Men her er det bare ventelister, og kapasitetsproblemer. jeg må nærmest gjøre et selvmordsforsøk før jeg får tak i noen. Så hvis du likevel ikke trenger din terapeut så...

Bra svar!

Men uansett hvor mange brev vedkommende skriver for å frita alle fra skyld vil de fleste føle skyld likevel. Hvorfor så vi ikke dette, vi burde sett, vi burde gjort, hvis vi bare.. osv.

Psykologer er ikke tankelesere. Dersom vedkommende ikke har sagt noe som kan tolkes i retning av planlagt suicid er det ikke gitt at psykologen burde forstått det.

Har selv gjort noen alvorlige forsøk og det er tilfeldigheter som gjør at jeg er i live nå. Nå er jeg glad for det, men ikke da. Jeg sa selvfølgelig aldri noe til noen i forkant for da ville jeg jo blitt hindret/tvangsinnlagt. Psykologen er definitivt den siste jeg ville sagt det til. Han vet at mine forsøk ikke har vært et rop om hjelp, men et oppriktig ønske om å dø. Og han vet hvordan han raskt kan tvangsinnlegge meg..