Skal jeg bli glad eller forbannet på pleier?

[Gjest juliajules]

For noen år siden utviklet jeg et slags kjæresteforhold til en psykiatrisk sykepleier mens jeg var under behandling, men seksuell omgang. Han sa opp jobben sin etter et halvt år. Jeg ble syk av savn og fortalte til slutt en annen pleier om hva som hadde skjedd for å få hjelp til å komme meg videre.

Det endte med storstyr på avdelinge, pleieren ble kallet inn på teppet og det ble arragert et møte der han hadde med seg verneombudet på sykehuset som "sin advokat". Jeg kjente også denne personen da han jobbet på avdelingen samtidig. Jeg nektet å bli med på møte.

Men i natt traff jeg dette verneombudet på et utested. Han kom rett bort til meg og sat at den tøffeste dagen han hadde hatt i sin karriere var den dagen dette møte skulle forgegå fordi han trodde ikke på den psykiatriske sykepleieren som blånektet på at det hadde skjedd noe.

Det var ingen andre enn psykologen min som trodde på min versjon, og nå fikkjeg høre at verneombudet også trodde mer på meg enn han.

Har grublet mye på dette... og lurer på hva dere tenker om denne situasjonen?

[Gjest fdsgfg]

Høres ut som en rar måte å håndtere overgrep på. Er dette vanlig? i mitt hode er det litt rart å arrangere et slikt møte mellom offer, verneombud og overgriper. Det er en personalsak, - i den har ikke du noen rolle og det er en straffesak og det skal håndteres av politiet. Men dette er bare hva jeg tenker, aner ikke hvordan rutinene rundt dette skal være.

[Gjest juliajules]

Høres ut som en rar måte å håndtere overgrep på. Er dette vanlig? i mitt hode er det litt rart å arrangere et slikt møte mellom offer, verneombud og overgriper. Det er en personalsak, - i den har ikke du noen rolle og det er en straffesak og det skal håndteres av politiet. Men dette er bare hva jeg tenker, aner ikke hvordan rutinene rundt dette skal være.

Var psykologen min som satte det i gang. Har aldri tilgitt henne for dette. Jeg ble livredd da hun sa at jeg måtte delta på et slikt møte fire-fem dager i forveien. Jeg var rasende, blånektet å snakke med henne. Jeg var kjemperedd for at jeg hadde ødelagt livet til denne pleieren. Å en time før møte fikk jeg mitt største panikkanfall ever.skreik, hyperventilerte, kastet opp og besvimte. Først da sa hun at jeg skulle få slippe.

[Gjest fdsgfg]

Var psykologen min som satte det i gang. Har aldri tilgitt henne for dette. Jeg ble livredd da hun sa at jeg måtte delta på et slikt møte fire-fem dager i forveien. Jeg var rasende, blånektet å snakke med henne. Jeg var kjemperedd for at jeg hadde ødelagt livet til denne pleieren. Å en time før møte fikk jeg mitt største panikkanfall ever.skreik, hyperventilerte, kastet opp og besvimte. Først da sa hun at jeg skulle få slippe.

Håper NHD kan svare på hvordan slike saker skal håndteres. Skjønner godt at det var en forferdelig opplevelse!

Du skal ikke ta ansvar for hva slags konsekvenser pleierens handlinger får for han.. Han er voksen og myndig og vet utmerket godt hvor grensa går og hva som er konsekvensene.

Bra når slikt blir anmeldt så slipper kanskje andre pasienter å oppleve det samme.