Er man mindre hjelpetrengende om man sminker seg

[Gjest meg igjen ja]

Ja det hadde vært interessant hvis du fant den.

Har ikke sett Boretslaget, så har ingen referanseramme her:-) Men hvis du sier det, så.

Jeg ser for meg at jeg ser for meg at det kanskje er enklere å forholde seg til noen som er hjelpeløse på en måte, at rollene blir klare, for det blir tydelig, et eller annet. Eller, jeg vet en som sa at han syns det var lettere på et hvis å hjelpe en som var psykotisk f.eks, fordi da er det mer klart at den trenger hjelp eller noe sånt, og noe med hvem som må ta ansvar, i forhold til en med spiseforstyrrelse fordi et eller annet. Ok, hvis noen skjønner hva jeg mener vennligst fortell meg det.

Jeg _tror_ du snakker om at det er lettere for en behandler å forholde seg til at folk har håndfaste problemer der behandleren sitter med løsningen. For eksempel en akutt psykose vil ofte søkes løst med medisinering, søvn og skjerming. Man har liksom en standardløsning på det, spesielt ved innleggelser. Det er vanskeligere når en ikke vet helt hva problemet eller løsningen er og heller ikke vet svaret på hvordan en skal løse det. Alle liker å mestre, også behandlere. :-)

Noen liker mer utfordringer enn andre, da.. Og en kompetent behandler vil tåle godt å ikke være eksperten og å ikke vite. (?)

[cathlin]

Jeg _tror_ du snakker om at det er lettere for en behandler å forholde seg til at folk har håndfaste problemer der behandleren sitter med løsningen. For eksempel en akutt psykose vil ofte søkes løst med medisinering, søvn og skjerming. Man har liksom en standardløsning på det, spesielt ved innleggelser. Det er vanskeligere når en ikke vet helt hva problemet eller løsningen er og heller ikke vet svaret på hvordan en skal løse det. Alle liker å mestre, også behandlere. :-)

Noen liker mer utfordringer enn andre, da.. Og en kompetent behandler vil tåle godt å ikke være eksperten og å ikke vite. (?)

JA!:-)

[cathlin]

Skjønte det :-)

Gratulerer til deg også;-)

[Gjest smil til livet :o)]

Nei! Da er man så opptatt av det indre at man ikke bryr seg om det ytre.

I alle dager hvordan kan du vite det? Håper du snakker i fht det etterhvert så berømte gruppenivå.

" ikke jeg heller " henviser til en venninne hvor forsvaret er masken. Det kjenner jeg meg veldig godt igjen i. Man vil ikke at alle skal se at man har det vondt.

Andre bryr seg ikke om utseende når de er langt nede - men via innleggelser så har jeg lagt merke til at flertallet sminker seg, uten at de skal noe spesielt.

I journalen står det ofte om pasienten er velkledd eller ikke. Men når jeg har lest en del av mine journaler så kan det ett sted stå "pasienten er velkledd og sminket", mens det lenger ned står at det er tydelig at pasienten har det veldig vanskelig.

[Gjest smil til livet :o)]

Min erfaring er at jeg blir tatt like mye på alvor uavhengig av sminke eller ikke sminke.

Hvis du har en behandler som kan snakke med fastlegen din. Anbefalt og begrunnet hvorfor du bør starte med medisinene igjen.

Kopi av mitt svar til "På spikeren" lenger ned:

''

" ikke jeg heller " henviser til en venninne hvor forsvaret er masken. Det kjenner jeg meg veldig godt igjen i. Man vil ikke at alle skal se at man har det vondt.

Andre bryr seg ikke om utseende når de er langt nede - men via innleggelser så har jeg lagt merke til at flertallet sminker seg, uten at de skal noe spesielt.

I journalen står det ofte om pasienten er velkledd eller ikke. Men når jeg har lest en del av mine journaler så kan det ett sted stå "pasienten er velkledd og sminket", mens det lenger ned står at det er tydelig at pasienten har det veldig vanskelig.

– smil til livet )''''

[Gjest lurer litt på dette]

Ja det hadde vært interessant hvis du fant den.

Har ikke sett Boretslaget, så har ingen referanseramme her:-) Men hvis du sier det, så.

Jeg ser for meg at jeg ser for meg at det kanskje er enklere å forholde seg til noen som er hjelpeløse på en måte, at rollene blir klare, for det blir tydelig, et eller annet. Eller, jeg vet en som sa at han syns det var lettere på et hvis å hjelpe en som var psykotisk f.eks, fordi da er det mer klart at den trenger hjelp eller noe sånt, og noe med hvem som må ta ansvar, i forhold til en med spiseforstyrrelse fordi et eller annet. Ok, hvis noen skjønner hva jeg mener vennligst fortell meg det.

Jeg tror jeg forstår det.

Jeg tror det er mer meningsfult for en behandler å ha klienter som ikke utfordrer dem på en negativ måte. Feks ved å stille kritiske spørsmål eller utfordre terapeuten. Det er nok terapeuter som liker det også, men jeg tror flertallet ønsker å ha en mere dominerende rolle, kanskje pga usikkerhet?

jeg har også lurt litt på hvorfor mange synes det er så me ningsfullt å jobbe med rumisbrukere som narkomane osv. Det tror jeg er fordi de er så hjelpesløse, at man vil forbarme seg over dem. De er også veldig takknemlige, og er ikke noe særlig utagerende på noen måte. Mulig jeg har helt feil når, har ikke jobbet med brukergruppen selv.

[Gjest lurer litt på dette]

[quote name=smil til livet )' timestamp='1277769311' post='4388990]

Min erfaring er at jeg blir tatt like mye på alvor uavhengig av sminke eller ikke sminke.

Hvis du har en behandler som kan snakke med fastlegen din. Anbefalt og begrunnet hvorfor du bør starte med medisinene igjen.

Kopi av mitt svar til "På spikeren" lenger ned:

''

" ikke jeg heller " henviser til en venninne hvor forsvaret er masken. Det kjenner jeg meg veldig godt igjen i. Man vil ikke at alle skal se at man har det vondt.

Andre bryr seg ikke om utseende når de er langt nede - men via innleggelser så har jeg lagt merke til at flertallet sminker seg, uten at de skal noe spesielt.

I journalen står det ofte om pasienten er velkledd eller ikke. Men når jeg har lest en del av mine journaler så kan det ett sted stå "pasienten er velkledd og sminket", mens det lenger ned står at det er tydelig at pasienten har det veldig vanskelig.

– smil til livet )''''

Men det skader jo ikke å prøve noe annet.

i dag skal jeg ikke ta på meg linser, bare briller. Jeg skal ikke sminke meg, og heller ikke fikse på håret.

Jeg tar med meg maskaraen og øyenskygge+linser og fikser meg etter timen i stedet ;-)

[cathlin]

Jeg tror jeg forstår det.

Jeg tror det er mer meningsfult for en behandler å ha klienter som ikke utfordrer dem på en negativ måte. Feks ved å stille kritiske spørsmål eller utfordre terapeuten. Det er nok terapeuter som liker det også, men jeg tror flertallet ønsker å ha en mere dominerende rolle, kanskje pga usikkerhet?

jeg har også lurt litt på hvorfor mange synes det er så me ningsfullt å jobbe med rumisbrukere som narkomane osv. Det tror jeg er fordi de er så hjelpesløse, at man vil forbarme seg over dem. De er også veldig takknemlige, og er ikke noe særlig utagerende på noen måte. Mulig jeg har helt feil når, har ikke jobbet med brukergruppen selv.

Første avsnitt - godt mulig du er inne på noe. At det er lettere å være i den dominerende rolle. Terapeuten har jo mer makt i rommet uansett hvordan man snur og vender på det.

Angående narkomane har jeg hørt at det både er menigsfult og at det kan være mange tøffe historier å forholde seg til.