Ekspertsvar Sparke psykologen min?

[Gjest what to do til hausten?]

Det største problemet mitt er at jeg har spiseforstyrrelser og drikker for mye alkohol. Det vil si hver j... kveld.

Har levd et tøfft liv og opplevd mye traumatisk som død, sykdom i nær omkrets, overgrep, misbruk.... Familie med mye kaos, kriminalitet og evig styr og påfunn.

Tingen er at dette er så og si nesten aldri tema i terapitimene hos psykologen min. Etter flere år kan jeg si at mye av tiden bruker psykologen til å snakke om forfattere, musikere og ellers kjente mennesker. I tilegg tidligere klienter og deres historier. Mange historier, utallelser o.s.v...+ alltid et vits i ny og ne.

I tilegg leser han dikt til meg, spiller sanger på CD-spilleren sin. Ofte er han så trøtt at han knapt greier å holde øynene åpne... Har hendt jeg har dratt han med ut på gåtur, fordi han så og si sovnet---

Han er en veldig rolig og avslappet sjel. Roen hans smitter over på meg. Han har rykket ut ved kriser utenom kontortid.

Men jeg kommer meg liksom ikke videre på denne måten... Betyr det at jeg bør droppe psykolog? Eller finne meg en annen? Vil liksom ikke såre han...

Men gikk til utredning hos en annen psykolog... der jeg brettet ut om mine største problemer og følelser. Hun spurte: Hvorfor er ikke dette tema hos psykologen din?

Å jeg hadde ikke noe svar. Lurer på om psykologen bruker meg mer som en diskusjonspartner....

Han har fortalt meg historier om "mindre inntelligente klienter" han har...

Ting de har sagt og gjort....

Samtidig sagt at jeg har en ro, og trygg sjølvtilitt som overgår alle hans andre klienter...

Det hender han sier noe som jeg kan støtte meg til... Men han sier stadig feks. at et -to glass vin er sunt...

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Jeg er rimelig sikker på at det vil være det beste for deg å finne en annen psykolog.

[Gjest what to do til hausten]

Jeg er rimelig sikker på at det vil være det beste for deg å finne en annen psykolog.

Blir så usikker på om jeg har greid å presentere saken objektivt... Men det er ikke lett. Det gir meg faktisk mer å snakke med fastlegen min enn psykologen. Jeg ser fram til timene hos fastlegen, mens jeg synes det er mer et ork å gå til psykologen i tilegg til at reiseavstanden er stor til psykologen.

Men husker jeg fortalte han at jeg hadde forsøkt å begå selvmord... Å da svarte han at jeg roper ulv, ulv og at han ikke trodde på meg fordi jeghadde så sterk livslyst. Så etter det sluttet jeg å ta opp dette temae som slår til av og til i perioder. Men jeg skrev testament, selvmordsbrev, brant alle dagbøker, slettet mailkonto og facebookprofilen, sørget for dyrepass og gikk opp i skogen og slukte så mye piller og alkohol som jeg fikk i meg. Våknet i sengen uten å huske hvorfor eller hvordan jeg kom meg hjem. Men så sier han at selvmordstankene mine var "tull". Jeg husker ikke annet enn jeg var ganske så bestemt da jeg forsøkte, men er selvfølgelig glad for at jeg lever enda...

Men når jeg blir møtt på denne måten, tør jeg liksom ikke dele mine innerste tanker lengre....