Ekspertsvar Auraen ?

[FGT]

En ting som jeg har forstått først i det seneste året. er denne Auraen, eller den private sonen som omgir mennesker, som gjør at folk ikke slipper folk nærmere seg en til en grense. Den har jeg aldri helt forstått. Så jeg har visst ikke en slik sone da. Den kan kanskje sammenligne litt med det som omgir jordkloden, med den atmosfære og ozonlaget der. Jorden og alt liv blir jo bevart og beskyttet av dette Men jeg føler på en måte at jeg trenger ikke den sonen for jeg har ikke så nye å beskytte. Kanskje det har noe med min identitet å gjøre også ? Spørsmålet er om dette høre til et psykisk fenomen som har med følelser å gjøre, ellerer det nevrologisk eller begge deler, eller noe som er inn i bildet ?

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Det du kaller auraen er kun en psykologisk privat sone rundt seg. Denne private sonen er ulik i ulike kulturer, og er nok langt mer et produkt av sosial læring enn av nevrologi.

[FGT]

Det du kaller auraen er kun en psykologisk privat sone rundt seg. Denne private sonen er ulik i ulike kulturer, og er nok langt mer et produkt av sosial læring enn av nevrologi.

Så vi har ikke en "naturlig sone", en følelse for hvor nærme vi kan la, for eksempel en fremede stå oss, uten at det blir ubehagelig ? Hvis en en deprimert, kan den sonen da forstyrres på noen måte ?

Psykologen min mente at det kunne være asperger trekk, hvis jeg sto, eller stilte meg for nær folk jeg ikke kjente ?

[Sør]

Så vi har ikke en "naturlig sone", en følelse for hvor nærme vi kan la, for eksempel en fremede stå oss, uten at det blir ubehagelig ? Hvis en en deprimert, kan den sonen da forstyrres på noen måte ?

Psykologen min mente at det kunne være asperger trekk, hvis jeg sto, eller stilte meg for nær folk jeg ikke kjente ?

Men har en "komfortsone" (som er noe man er vant med) som angir distansen man holder til den man snakker med, for eksempel. I Norge er denne distansen ofte mye lengre enn i Brasil, for eksempel. Det er altså en vanesak.

Hvis du stiller deg langt nærmere enn det som er normalt for de du snakker med, så kan de føle seg ukonfortable.

"Auraen" som alternativ-folkene snakker om, derimot, er bare tull.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Så vi har ikke en "naturlig sone", en følelse for hvor nærme vi kan la, for eksempel en fremede stå oss, uten at det blir ubehagelig ? Hvis en en deprimert, kan den sonen da forstyrres på noen måte ?

Psykologen min mente at det kunne være asperger trekk, hvis jeg sto, eller stilte meg for nær folk jeg ikke kjente ?

''Psykologen min mente at det kunne være asperger trekk, hvis jeg sto, eller stilte meg for nær folk jeg ikke kjente ?''

Det høres fornuftig ut. Personer med Asperger har problemer med det sosiale/mellommenneskelige og "tar ikke" signalene fra den andre når denne trekker seg unna.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

''Psykologen min mente at det kunne være asperger trekk, hvis jeg sto, eller stilte meg for nær folk jeg ikke kjente ?''

Det høres fornuftig ut. Personer med Asperger har problemer med det sosiale/mellommenneskelige og "tar ikke" signalene fra den andre når denne trekker seg unna.

Denne sonen er selvsagt av forskjellig størrelse alt etter hvem den andre personen er og den relasjonen en har til vedkommende.

[FGT]

Men har en "komfortsone" (som er noe man er vant med) som angir distansen man holder til den man snakker med, for eksempel. I Norge er denne distansen ofte mye lengre enn i Brasil, for eksempel. Det er altså en vanesak.

Hvis du stiller deg langt nærmere enn det som er normalt for de du snakker med, så kan de føle seg ukonfortable.

"Auraen" som alternativ-folkene snakker om, derimot, er bare tull.

Da blir det ut fra hva andre føler da, hvis det er meg som tar kontakt med en fremmed, ikke hvordan en selv føler det, for da blir det liksom ikke noen sone der.

Men viss det er omvendt, så har jeg faktisk ikke tenkt på det, unntagen en gang da en full og skitten mann kom helt opp i ansiktet på meg og ba om å bli kjørt hjem, det var alt annet en behagelig, ja.

[Sør]

Da blir det ut fra hva andre føler da, hvis det er meg som tar kontakt med en fremmed, ikke hvordan en selv føler det, for da blir det liksom ikke noen sone der.

Men viss det er omvendt, så har jeg faktisk ikke tenkt på det, unntagen en gang da en full og skitten mann kom helt opp i ansiktet på meg og ba om å bli kjørt hjem, det var alt annet en behagelig, ja.

Det er jo ikke slik at 47 cm er riktig, og 45 cm er helt feil.

2 cm er for nær, og 10 meter er for langt. Observer hvordan andre står, og gjør som dem i lignende situasjoner. Dessuten så vil jo den andre også justere, slik at hvis du står for nær, så vil den andre gå litt bakover, eller omvendt.

Med vennlig hilsen

[FGT]

Det er jo ikke slik at 47 cm er riktig, og 45 cm er helt feil.

2 cm er for nær, og 10 meter er for langt. Observer hvordan andre står, og gjør som dem i lignende situasjoner. Dessuten så vil jo den andre også justere, slik at hvis du står for nær, så vil den andre gå litt bakover, eller omvendt.

Med vennlig hilsen

Stort sett så føler jeg at jeg ikke har noe problemer med det egentlig, en bruker jo litt fornuft også heldigvis, men mitt poeng er, om dette er først og fremst en innbygd følelse hos hver enkelt,en følelse du kjenner, mer om det er et fornuftig valg ?

[FGT]

Denne sonen er selvsagt av forskjellig størrelse alt etter hvem den andre personen er og den relasjonen en har til vedkommende.

Ja nettopp, Ikke om en virker ufyselig og lukter vondt altså ? Visst det er som du sier, så tror jeg for min del, ikke har en slik sone. Kan det ha noe med at en ikke har så mye en har behov for å holde privat, eller kanskje er det mangel på identitet også ?

[Sør]

Stort sett så føler jeg at jeg ikke har noe problemer med det egentlig, en bruker jo litt fornuft også heldigvis, men mitt poeng er, om dette er først og fremst en innbygd følelse hos hver enkelt,en følelse du kjenner, mer om det er et fornuftig valg ?

Hvor langt man bør stå fra andre personer er noe som man lærer (det er kulturavhengig), men som de fleste av oss ikke trenger tenke på. Man stiller seg en passende distanse, og det er ikke på millimeteren om å gjøre.

Hvis du går langs fortauet så er du jo også bevisst på at du verken går klin oppi husveggen, eller faller av kantstenen.

Med vennlig hilsen

[Gjest Nickløsheletia]

Men har en "komfortsone" (som er noe man er vant med) som angir distansen man holder til den man snakker med, for eksempel. I Norge er denne distansen ofte mye lengre enn i Brasil, for eksempel. Det er altså en vanesak.

Hvis du stiller deg langt nærmere enn det som er normalt for de du snakker med, så kan de føle seg ukonfortable.

"Auraen" som alternativ-folkene snakker om, derimot, er bare tull.

''Hvis du stiller deg langt nærmere enn det som er normalt for de du snakker med, så kan de føle seg ukonfortable''

Slik som jeg opplevde i dag IGJEN av tiggere naar jeg ventet paa bussen. En dame som kom foerst i dag og stiller seg helt opp i ansiktet paa meg med koppen sin. Jeg rister paa hodet, men det hjelper jo ikke. Maatte vifte henne vekk med haanden.

Deretter kommer en mann.

Du er heldig som ikke blir plaget. Forstaar ikke hvordan du faar det til?

[Sør]

''Hvis du stiller deg langt nærmere enn det som er normalt for de du snakker med, så kan de føle seg ukonfortable''

Slik som jeg opplevde i dag IGJEN av tiggere naar jeg ventet paa bussen. En dame som kom foerst i dag og stiller seg helt opp i ansiktet paa meg med koppen sin. Jeg rister paa hodet, men det hjelper jo ikke. Maatte vifte henne vekk med haanden.

Deretter kommer en mann.

Du er heldig som ikke blir plaget. Forstaar ikke hvordan du faar det til?

Men de gjør det jo nettopp fordi du skal føle deg ukomfortabel, og "betale" dem for å gå vekk.

Med vennlig hilsen

[Gjest Nickløsheletia]

Men de gjør det jo nettopp fordi du skal føle deg ukomfortabel, og "betale" dem for å gå vekk.

Med vennlig hilsen

Derfor boer ingen gi til tiggere.

[Sør]

Derfor boer ingen gi til tiggere.

Det er en non sequitur.

[Gjest Perssonsen]

Det er en non sequitur.

''Det er en non sequitur.''

Det er bare idioter som må strø om seg med fremmedord for å imponere, men det vet du kanskje?

[Sør]

''Det er en non sequitur.''

Det er bare idioter som må strø om seg med fremmedord for å imponere, men det vet du kanskje?

Jeg gjør det ikke for å imponere.

[Gjest Perssonsen]

Jeg gjør det ikke for å imponere.

Så skriv slik at normale mennesker forstår da!!

[Sør]

Så skriv slik at normale mennesker forstår da!!

non = ikke

sequitur = "sekvens" = følger

Altså, "det du sier følger ikke fra premissene".

Med andre ord, "du skal aldri gi til tiggere" følger ikke fra "noen tiggere stikker ansiktet deres nær ditt ansikt".

Utover det kan jeg anbefale Goggle! :-)

Med vennlig hilsen

[morsan]

non = ikke

sequitur = "sekvens" = følger

Altså, "det du sier følger ikke fra premissene".

Med andre ord, "du skal aldri gi til tiggere" følger ikke fra "noen tiggere stikker ansiktet deres nær ditt ansikt".

Utover det kan jeg anbefale Goggle! :-)

Med vennlig hilsen

''Utover det kan jeg anbefale Goggle! :-)''

Slike, eller? ;-)

http://i198.photobucket.com/albums/aa299/yupko/ze-goggles-zey-do-nothing.jpg