jeg ble innlagt!

[eksvimle]

Huff og huff!!!

Mitt "store møte" i forrige uke gikk alldeles ikke bra. Det endre nemlig opp i tvangsinnleggelse av meg på psykhus, og min sønn ble tatt hånd om av barnevern. Jeg har endelig "sluppet ut" igjen nå. Og gjenforent med min sønn. (Takk og lov!!!)

Bare så frustrerende, for alt dette kunne jo ha blitt unngått hadde jeg bare blitt hørt. Jeg bokstavlig talt MASTE om hjelp i flere uker jo...

Men, nå har ihvertfall flere hjelpetillak blitt satt igang....

Nå MÅ da ting ordne seg? Jeg ønsker bare å ha det bra! (eller om ikke annet, bare å ikke ha det dårlig...!)

[Gjest Livskunstneren]

Synes du at du er i stand til å ta av deg et barn i den tilstanden du befinner deg i?

[frosken]

Du trenger mye hjelp fremover eksvimle, og jeg er glad for å høre at både du og gutten din er forsøkt tatt hånd om. Hjelpeapparatet ønsker helt sikkert å hjelpe deg etter beste evne. Noen ganger vil de komme med løsninger du er glad for, andre ganger vil de bomme litt. Men prøv å samarbeid med dem som best du kan.

Jeg har lurt på om du ville hatt godt av å bo en periode på et familiesenter.

[eksvimle]

Synes du at du er i stand til å ta av deg et barn i den tilstanden du befinner deg i?

...Det er kanskje mer et problem at jeg "bare" tar meg av sønnen min... (Og glemmer helt meg selv!). Ta meg av sønnen min har blitt en liten "flykt" fra alt annet for meg... Så ja, jeg passer veldig godt på han. (Det er bare ingen som passer på meg... Men det ordner seg vel nå...?)

[eksvimle]

Du trenger mye hjelp fremover eksvimle, og jeg er glad for å høre at både du og gutten din er forsøkt tatt hånd om. Hjelpeapparatet ønsker helt sikkert å hjelpe deg etter beste evne. Noen ganger vil de komme med løsninger du er glad for, andre ganger vil de bomme litt. Men prøv å samarbeid med dem som best du kan.

Jeg har lurt på om du ville hatt godt av å bo en periode på et familiesenter.

Ja, jeg har begynt å skjønne at det vil bli VELDIG vanskelig fremover. Synes det var dumt det endte slik det gjorde nå alliekvel. Men, jeg fikk da litt tid og ro... Men, hadde bare noen hørt på meg da jeg ropte om hjelp for flere uker siden, så hadde tvangsinnleggelse nok vært unngått.

Jeg er litt roligere nå etter innleggelsen allikevel. Jeg vet ting holder på å gå i orden, men jeg har begynt å bli veldig redd for tiden fremover.

At jeg også kunne knekke så totalt sammen at jeg ble tvangsinnlagt, skremmer meg litt. Jeg trodde jeg var sterkere...

[frosken]

Ja, jeg har begynt å skjønne at det vil bli VELDIG vanskelig fremover. Synes det var dumt det endte slik det gjorde nå alliekvel. Men, jeg fikk da litt tid og ro... Men, hadde bare noen hørt på meg da jeg ropte om hjelp for flere uker siden, så hadde tvangsinnleggelse nok vært unngått.

Jeg er litt roligere nå etter innleggelsen allikevel. Jeg vet ting holder på å gå i orden, men jeg har begynt å bli veldig redd for tiden fremover.

At jeg også kunne knekke så totalt sammen at jeg ble tvangsinnlagt, skremmer meg litt. Jeg trodde jeg var sterkere...

Det er ikke rart om belastningen ble for store for deg, og jeg er glad for å høre at hjelpeapparatet fanget opp at du ble dårlig. Det hadde sikkert vært bedre for deg om du hadde fått hjelp litt tidligere, men det har jo også vært vanskelig for deg å be om hjelp, så kanskje dette har gått omtrent så bra som det kunne ha gått.

Det er viktig at du formidler hvordan du har det, og at dere sammen finner et opplegg som gjør at du gradvis kan bli bedre og få et godt liv.

Håper du vil få hjelpere som du får tillit til og trives med å samarbeide med.

[Gjest Forstår den.]

...Det er kanskje mer et problem at jeg "bare" tar meg av sønnen min... (Og glemmer helt meg selv!). Ta meg av sønnen min har blitt en liten "flykt" fra alt annet for meg... Så ja, jeg passer veldig godt på han. (Det er bare ingen som passer på meg... Men det ordner seg vel nå...?)

""(Det er bare ingen som passer på meg... Men det ordner seg vel nå...?)""

Å ta seg av andre...det være seg barn,samboer,foreldre eller andre å glemme seg selv,er ikke bra. En trenger påfyll selv også,men hvordan lære å ta vare på seg selv,når man har tatt vare på andre hele livet?

Gruer meg til ungene flytter jeg,da er det meg igjen...og samboeren som er opptatt med seg og sitt. Er redd jeg blir innlagt da for en laaang periode,da møter jeg meg selv.

[Gjest frivillig da??]

Ja, jeg har begynt å skjønne at det vil bli VELDIG vanskelig fremover. Synes det var dumt det endte slik det gjorde nå alliekvel. Men, jeg fikk da litt tid og ro... Men, hadde bare noen hørt på meg da jeg ropte om hjelp for flere uker siden, så hadde tvangsinnleggelse nok vært unngått.

Jeg er litt roligere nå etter innleggelsen allikevel. Jeg vet ting holder på å gå i orden, men jeg har begynt å bli veldig redd for tiden fremover.

At jeg også kunne knekke så totalt sammen at jeg ble tvangsinnlagt, skremmer meg litt. Jeg trodde jeg var sterkere...

hvorfor ble du innlagt med tvang????

[eksvimle]

hvorfor ble du innlagt med tvang????

Jeg ville ikke være borte fra min sønn...ikke noe annet betydde noe. jeg ville bare være hos min sønn, så jeg gikk ikke med på frivillig. (Men slapp heller ikke unna tvangen da så...) De mente vel også at jeg hadde suicidale tendenser, og "på randen av sammenbrudd" (som antagligvis stemte), deperimert, insomnia, undervektig, angstpreget m.m... Hadde jeg bare blitt hørt for flere uker siden, sier jeg bare.....!!!!

Men, jeg skal ta imot all hjelp fremover nå. og jobbe hardt! For min sønns skyld!

[Gjest Forstår den]

Jeg ville ikke være borte fra min sønn...ikke noe annet betydde noe. jeg ville bare være hos min sønn, så jeg gikk ikke med på frivillig. (Men slapp heller ikke unna tvangen da så...) De mente vel også at jeg hadde suicidale tendenser, og "på randen av sammenbrudd" (som antagligvis stemte), deperimert, insomnia, undervektig, angstpreget m.m... Hadde jeg bare blitt hørt for flere uker siden, sier jeg bare.....!!!!

Men, jeg skal ta imot all hjelp fremover nå. og jobbe hardt! For min sønns skyld!

''For min sønns skyld!''

Og for din egen skyld,du må ikke glemme deg selv :-)

En må ta vare på seg selv,hvis en skal ha noe å gi...ellers går det rett vest. (har erfaring)

[Gjest Livskunstneren]

...Det er kanskje mer et problem at jeg "bare" tar meg av sønnen min... (Og glemmer helt meg selv!). Ta meg av sønnen min har blitt en liten "flykt" fra alt annet for meg... Så ja, jeg passer veldig godt på han. (Det er bare ingen som passer på meg... Men det ordner seg vel nå...?)

Så bra. Jeg forstår at ditt barn er det viktigste i livet ditt. Ingen kan ta seg bedre av han enn du.

[Gjest Nerda]

""(Det er bare ingen som passer på meg... Men det ordner seg vel nå...?)""

Å ta seg av andre...det være seg barn,samboer,foreldre eller andre å glemme seg selv,er ikke bra. En trenger påfyll selv også,men hvordan lære å ta vare på seg selv,når man har tatt vare på andre hele livet?

Gruer meg til ungene flytter jeg,da er det meg igjen...og samboeren som er opptatt med seg og sitt. Er redd jeg blir innlagt da for en laaang periode,da møter jeg meg selv.

Vet ikke helt hvor jeg skal legge denne... Men jeg får skylde på en søvnløs natt og et forsøk på å bli trøtt....

Jeg synes det er så ærketypisk dette landet: Folk som ber om psykiatrisk hjelp får det ikke før de er så dårlige at de ikke vil ha det frivillig mer???! Det har jo vært veldig mye for deg da, mye å sortere. En situasjon jeg selv ikke har noen forutsetninger for å sette meg inn i på beste måte ettersom jeg ikke har barn og et brutt forhold tl en voldelig mann. Men det må jo være grusomt, altoppslukende, nerveslitende.. Også har du sønnen din, som jeg tror du kansje har rett i at du tar mer alvorlig enn den selv. Imidlertid håper jeg at den oppfølgingen du får framover, det hjelpeapparatet som kommer opp rundt sønnen din og deg - at det vil bestå av dyktige folk dere kan samarbeide godt med.

Selv om det ble tvang, så er jeg glad du følte et visst utbytte av innleggelsen.

[rose23]

...Det er kanskje mer et problem at jeg "bare" tar meg av sønnen min... (Og glemmer helt meg selv!). Ta meg av sønnen min har blitt en liten "flykt" fra alt annet for meg... Så ja, jeg passer veldig godt på han. (Det er bare ingen som passer på meg... Men det ordner seg vel nå...?)

Håper du får den hjelpen du trenger nå da for å komme deg opp og framover, slik at både du og gutten din kan få det gode livet dere fortjener.

Klem fra ukjent :-)

[EnolaGay]

Sender en klem om du vil. Aldri så galt at det ikke er godt for noe er igrunnen et greit ordtak. Håper det ordner seg videre. :0)