Gjest Pølsesennep Skrevet 5. juli 2010 Skrevet 5. juli 2010 Hei, jeg vet ikke om dette egentlig er det rette forumet, men gjør et lite forsøk likevel. I forbindelse med avisskriveriene om hva som har foregått på Nordlandssjukehuset har det dukket opp i meg en fryktelig redsel for å få kreft, og da spesielt kreft i bukspyttkjertelen. Jeg er vanligvis ikke den som lar seg rive med i noe hysteri av noe slag, har riktignok alltid hatt hjernesvulst som en av mine "sjukdommer-jeg-virkelig-vil-slippe", men dette er noe helt nytt. Så jeg som er like under 30, står foran en fin sommer med folk jeg er glad i og med tid til å gjøre ting jeg har lyst til, hvorfor i alle dager skal et kreftspøkelse som aldri har vært i nærheta av å ramme meg plutselig komme og ødelegge? Hvordan skal jeg gå fram her, noen tanker? 0 Siter
Gjest togli Skrevet 5. juli 2010 Skrevet 5. juli 2010 Er ikke kreft i bukspyttkjertelen en krefttype som kun rammer eldre mennesker da? Forresten...Hva hjelper det å bekymre seg? Jeg hadde heller bekymra meg for den eventuelle bilturen jeg skulle ta idag;) Forresten forstår jeg deg godt for jeg hadde lett for å tenke som deg før.. Med årene slapper jeg mer av og det er nok fordi jeg bevisst har valgt å fokusere på at livet er til for å leves og ikke for å bekymre seg Når bekymringen tar overhånd tenker jeg alltid at det er større sjanse for å havne i en bilulykke, og da føles det ikke så skummelt mer 0 Siter
Nils Håvard Dahl, psykiater Skrevet 5. juli 2010 Skrevet 5. juli 2010 Hvorfor skal du være mer opptatt av noe som det er særdeles liten risiko for å dø av som bukspyttkjertelkreft, enn av det som er farligst - trafikkulykker? Eller hvorfor skal vi i det hele tatt være opptatt av det vi ikke kan påvirke? Du kan påvirke risikoen for å dø i en trafikkulykke. Du kan også påvirke sannsynligheten for å få et langt og godt liv me god helse. Bukspyttkjertelkreft kan du påvirke ved å ikke røyke. Ellers er det lite du kan gjøre/påvirke, så da kan du like godt tenke på noe annet. 0 Siter
Gjest Vi har alle våre bekymringer:) Skrevet 5. juli 2010 Skrevet 5. juli 2010 Er ikke kreft i bukspyttkjertelen en krefttype som kun rammer eldre mennesker da? Forresten...Hva hjelper det å bekymre seg? Jeg hadde heller bekymra meg for den eventuelle bilturen jeg skulle ta idag;) Forresten forstår jeg deg godt for jeg hadde lett for å tenke som deg før.. Med årene slapper jeg mer av og det er nok fordi jeg bevisst har valgt å fokusere på at livet er til for å leves og ikke for å bekymre seg Når bekymringen tar overhånd tenker jeg alltid at det er større sjanse for å havne i en bilulykke, og da føles det ikke så skummelt mer Men hva med oss som har bilskrekk og til stadighet får høre hvor farlig det er? Jeg har ingen helseskrekk, men dette med bilkjøring har blitt mitt mareritt, og der er det lite trøst å få. 0 Siter
Colette Skrevet 5. juli 2010 Skrevet 5. juli 2010 Hvorfor skal du være mer opptatt av noe som det er særdeles liten risiko for å dø av som bukspyttkjertelkreft, enn av det som er farligst - trafikkulykker? Eller hvorfor skal vi i det hele tatt være opptatt av det vi ikke kan påvirke? Du kan påvirke risikoen for å dø i en trafikkulykke. Du kan også påvirke sannsynligheten for å få et langt og godt liv me god helse. Bukspyttkjertelkreft kan du påvirke ved å ikke røyke. Ellers er det lite du kan gjøre/påvirke, så da kan du like godt tenke på noe annet. ''Bukspyttkjertelkreft kan du påvirke ved å ikke røyke'' Jeg kjenner 3 mennesker som har dødd av kreft i bukspyttkjertelen. Felles for dem er: Alle 3 var eldre menn, som ikke røkte, men som var litt for glad i flaska:-) 0 Siter
Nils Håvard Dahl, psykiater Skrevet 5. juli 2010 Skrevet 5. juli 2010 ''Bukspyttkjertelkreft kan du påvirke ved å ikke røyke'' Jeg kjenner 3 mennesker som har dødd av kreft i bukspyttkjertelen. Felles for dem er: Alle 3 var eldre menn, som ikke røkte, men som var litt for glad i flaska:-) Jeg skrev påvirke, ikke forhindre. 0 Siter
Gjest Dalmeny Skrevet 5. juli 2010 Skrevet 5. juli 2010 Jeg forstår at dette er en reell skrekk for deg. Likevel så går forskningen fremover, og det er ikke like skummelt å ha kreft som før. Det finnes mange ulike typer krefttyper med god prognose hvis du skulle være så uheldig å få det. Det innebærer som oftest ikke døden heller. Det er mye annet du kan bli rammet av. Det er så mye at jeg tror ikke det er noe vits i å ødelegge livet ditt pga denne angsten. Det hadde vært veldig synd om hele livet ditt ble preget av denne angsten til du til slutt blir gammel og faktisk blir rammet av noe. 0 Siter
Gjest togli Skrevet 5. juli 2010 Skrevet 5. juli 2010 Men hva med oss som har bilskrekk og til stadighet får høre hvor farlig det er? Jeg har ingen helseskrekk, men dette med bilkjøring har blitt mitt mareritt, og der er det lite trøst å få. Oppsøke psykolog eller ta kollektivtrafikk ;-) Fra spøk til alvro..skjønner godt at det ikke kan være lett å ha bilskrekk... Selv liker jeg best biler som regnes som kollisjonssikre i tillegg til at jeg er svært nøye med bilsikringen. Noe mer kan jeg nesten ikke gjøre... 0 Siter
Gjest Vi har alle våre bekymringer:) Skrevet 5. juli 2010 Skrevet 5. juli 2010 Oppsøke psykolog eller ta kollektivtrafikk ;-) Fra spøk til alvro..skjønner godt at det ikke kan være lett å ha bilskrekk... Selv liker jeg best biler som regnes som kollisjonssikre i tillegg til at jeg er svært nøye med bilsikringen. Noe mer kan jeg nesten ikke gjøre... Det er bare fint å spøke litt:) Jeg går til psykolog(pga posttreumatisk stressyndrom, men får snakka litt ang bil også). Og jeg kjører mest kollektivt:) Ikke helt trygt det heller, men føles bedre. Å jammen skjer det mye rart i trafikken...akkurat nå leste jeg om en tragisk ulykke på E6....... 0 Siter
Gjest togli Skrevet 5. juli 2010 Skrevet 5. juli 2010 Det er bare fint å spøke litt:) Jeg går til psykolog(pga posttreumatisk stressyndrom, men får snakka litt ang bil også). Og jeg kjører mest kollektivt:) Ikke helt trygt det heller, men føles bedre. Å jammen skjer det mye rart i trafikken...akkurat nå leste jeg om en tragisk ulykke på E6....... ;-) For meg hjelper det å tenke at det nok er farligere for meg å bekymre meg enn det er å gjøre potensielt "farlige" ting som f.eks. å kjøre bil 0 Siter
Gjest Vi har alle våre bekymringer:) Skrevet 5. juli 2010 Skrevet 5. juli 2010 ;-) For meg hjelper det å tenke at det nok er farligere for meg å bekymre meg enn det er å gjøre potensielt "farlige" ting som f.eks. å kjøre bil Du har helt rett. Men ikke alltid at jeg får frem de fornuftige tankene mine, desverre. 0 Siter
Gjest togli Skrevet 5. juli 2010 Skrevet 5. juli 2010 Du har helt rett. Men ikke alltid at jeg får frem de fornuftige tankene mine, desverre. Du får jobbe med saken og håpe på at det går bedre etterhvert 0 Siter
The Punisher Skrevet 5. juli 2010 Skrevet 5. juli 2010 Som miljøterapeut, og dermed en fagperson light på feltet, vil jeg påstå svaret du har fått fra NHD her, er det beste du kunne fått. Så hvis det hjelper å få to svar fra fagpersoner, jeg er bare en vernepleier, men dog, et godt svar. jeg har ikke mer å si nesten. Men i perioder kan det være lett å bare henge seg opp i perspektiver i livet, og glemme å leve. Som du skriver, du er under 30, og har sommeren foran deg. kreft kan vi alle få. Helsefreaker, som røykere, alkoholikere og toppidrettsutøvere. 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.