Nils Håvard Dahl, psykiater Skrevet 7. juli 2010 Skrevet 7. juli 2010 A: En avgrenset periode av vedvarende løftet, ekspansivt eller irritabelt stemningsleie i minst fire dager, som er klart forskjellig fra vanlig ikke-depressivt stemningsleie. B. I løpet av perioden med stemningsforandring har minst tre av følgende symptomer (fire om stemningen bare er irritabel) og vært til stede i betydelig grad: 1) selvovervurdering eller grandiositet 2) nedsatt behov for søvn 3) mer pratsom enn vanlig eller prater i ett kjør 4) flyktig tankegang eller en opplevelse av at tanker raser gjennom hodet 5) distraherbarhet (dvs oppmerksomheten blir for lett dratt mot uviktige eller irrelevante ytre stimuli) 6) økt målrettet aktivitet (enten sosialt, på arbeid eller i utdanning, eller seksuelt) eller psykomotorisk agitasjon 7) overdrevent engasjert i lystbetonte aktiviteter med høy risiko for ubehagelige konsekvenser (feks. ubegrenset kjøpelyst, indiskret seksuell aktivitet, tåpelige investeringsprosjekter) C. Episoden er forbundet med tydelig forandring i fungering som er ukarakteristisk fo rpersonens væremåte uten symptomer. D. Forstyrrelsen av stemningsleie og i fungering kan observeres av andre. E. Lidelsen er ikke tilstrekkelig alvorlig til å forårsake markert funksjonssvikt i arbeid eller i sosiale aktiviteter, eller nødvendiggjør innleggelse, og det forekommer ikke psykotiske symptomer. F. Symptomene skyldes ikke direkte fysiologiske virkninger av en substans eller en generell somatisk tilstand. 0 Siter
Gjest bipjente29 Skrevet 7. juli 2010 Skrevet 7. juli 2010 Medfører det veldig mye tankearbeid å skulle diagnostisere folk med dette? blir du ofte sliten i hodet? Hender det ofte at du og kollegaer er uenige om diagnoser? 0 Siter
Gjest ratoutille Skrevet 8. juli 2010 Skrevet 8. juli 2010 Jeg er usikker på om innlegget mitt ble slettet, men jeg lurer altså på om det har noe å si om en passient ikke har fått diagnosen bipolar (II), selv om passienten selv mener at hun har vært hypoman? Jeg tenker på eventuelt senere behandling. Passienten har fått medisin som er ment for bipolare og denne virker. Finnes det annen behandling for bipolare enn medisin? 0 Siter
Orio Skrevet 8. juli 2010 Skrevet 8. juli 2010 Hva menes med ekspansivt stemingsleie? btw. Jeg kjenner meg igjen i en del av dette, særlig en episode der jeg samtidig var alvorlig deprimert og hadde psykotiske symptomer. Kan det ha noen sammenheng? 0 Siter
Gjest Nerda Skrevet 8. juli 2010 Skrevet 8. juli 2010 Jeg er usikker på om innlegget mitt ble slettet, men jeg lurer altså på om det har noe å si om en passient ikke har fått diagnosen bipolar (II), selv om passienten selv mener at hun har vært hypoman? Jeg tenker på eventuelt senere behandling. Passienten har fått medisin som er ment for bipolare og denne virker. Finnes det annen behandling for bipolare enn medisin? Med mindre en pasint er en hypokonder (da mener jeg e som tror blodtrykket er alt for høyt selv om det skulle ligge rundt 100/70, eller tro det var kreft ved den minste lille smerte - reell helseangst og uoverdrevet mange turer til legen).. Da mener jeg man skal ta pasientens naturlige bekymringer på fullt alvor og utrede for det hvis det ikke er innlysende forhold som tlsier at nermere utredning ikke er nødvendig. Denne personen du beskriver lurer på om hun er bipolar, vært hypoman. Hun får stemningsstabiliserende medisin - som virker. Jeg er ikke annet enn bipolar selv og ikke noe psykiater, men jeg tror hun har helt rett. Også når de medisinene virker på henne er det en STERK indikasjon. Noen er litt for redde for å lufte bekymringer eller tanker om hva som kan være galt. Dette er synd, for det fører til at diagnosen kommer seinere, med den følge at man kan oppleve flere tøffe perioder før riktig behanling er på plass enn man ville opplevd om man luftet bekymringen sin tidligere. Jeg opplevde selv dette, men nå er de bipolare lidelsene mer forsket på og jeg tror mange får behandlingen de trenger raskere nå. Mye skriving på meg igjen, men eg mener personen du refererer til har helt reelle grunner til å tenke på bipolar lidelse. Man skulle vel tro at den som har satt henne på den typen medisinering tenker i samme baner? Hvis ikke det er tilfelle, bør du oppmuntre henne til å ta det opp med behandleren sin. 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.