Lav selvfølelse - sliten nå

[Gjest Er ikke bra nok i noe]

Føler sånn med deg at nå gråt jeg en liten svett. Jeg blir så sinna på sånne som sjefen din, og samboeren din.....

Jeg hadde også en samboer. Heldigvis slutt for mange år siden. Han klagde på absolutt alt ved kroppen min. Kan du skjønne hvorfor han ville flytte sammen med meg:)

Som barn og ungdom var det foreldrene mine som hakket på meg. Mobbing vil jeg kalle det. De kritiserte absolutt ALT ved kroppen min. Jeg forstod ikke hvor ille dette var, før jeg selv fikk barn. Og jeg har i hvertfall lært. Man oppmuntrer og bygger opp selvtillitten til barna!

Jeg jobber i barnehage. Nå er det noen av diagnosebarna i barnehagen som stadig kommenterer utseende mitt. Litt rynker osv.Så det er visst ikke meningen at selvfølelsen min noen gang skal bli bedre.

Har mange gleder i livet. Men jeg vet at jeg for alltid vil bli boende alene. Selvtillitten min er ødelagt når det gjelder menn.

Og så er det jo ille at det skulle bli sånn som dette, for jeg er både slank og ser egentlig alldeles ordinær ut.

Ønsker deg all mulig godt. Og husk at du helt sikker er helt unik!!!

Du sier du jobber i barnehage.. Jeg har selv barn.. Spesielt det eldste barnet mitt har begynt å kommentere hvordan jeg ser ut, hvordan jeg legger opp pannekakene på fatet (kun dens måte er bra nok) osv... H*n kritiserer meg gjerne da når andre hører på. Merkelig.. Jeg har begynt å lure på om h*n selv har lav selvfølelse, men jeg har egentlig ikke fått inntrykk av det..

Så nei, min får stadig sine "knekker"..

[Gjest Varme tanker fra dame på 45]

Du sier du jobber i barnehage.. Jeg har selv barn.. Spesielt det eldste barnet mitt har begynt å kommentere hvordan jeg ser ut, hvordan jeg legger opp pannekakene på fatet (kun dens måte er bra nok) osv... H*n kritiserer meg gjerne da når andre hører på. Merkelig.. Jeg har begynt å lure på om h*n selv har lav selvfølelse, men jeg har egentlig ikke fått inntrykk av det..

Så nei, min får stadig sine "knekker"..

Vet ikke hvordan det er med barnet ditt. Men jeg lærte meg i hvert fall at samboeren min "mobbet" meg pga sin egen lave selvfølelse.

Stadig "knekker" ja.

[Gjest Er ikke bra nok i noe]

Dårlig selvtillitt og selvbilde har som regel en tendens til å utarte seg. Får man negative kommentarer fra tidlig alder så vil det gjøre noe med hvordan man ser på seg selv,og alle andre negative tilbakemeldinger vil man fort ta til seg og være med på å definere hvordan man ser på seg selv. Har man liten ustrålig og dårlig selvtillitt så er også veien svært kort til å bli utstøtt og mobbet. Det er selvfølgelig ikke personens skyld men et faktum.

Hadde du kommet fra et hjem preget med kjærlighet og omtanke så hadde du nok reagert kraftig når du kom i situasjoner hvor du følte deg urettferdig behandlet. Men når en er vant til sånt hjemmefra så føler man ofte at det er slik det skal være. Man gir andre lov til å tråkke en ned, og gir folk tillatelse til det så vil de gjøre det. Absolutt. Problemet er også at når man opplever så mye negativt så tar en heller ikke til noe positivt om en selv, fordi en føler at det ikke stemmer. Alt negativt blir bare forsterket.

Så hvorfor lar du dem gjøre dette? Blir du ikke sint fordi folk oppfører seg slik mot deg?

Jeg synes du skal si at «nok er nok». Nå har jeg latt alle andre hersje med meg og kritisere meg i alle år, nå holder det. Nå er det slutt på offerrollen, nå skal jeg overta kontrollen. Dette er ikke gjort i en helomvendig. Det er en tøff prosess og det vil kreve mye av deg. Jeg ville ha sjekket om det var noen spesielle kurs eller terapigrupper hvor du fikk øvd deg på dette. Å lese bøker om kognitiv terapi og tankemønstre vil nok også hjelpe. Hvordan vi tenker om oss selv har enormt mye å si. Og det er ikke nødvendigvis slik at den som har de beste prestasjonene har det beste selvbilde. Et godt selvbilde må du skape selv. Det hjelper å ha hatt gode foreldre i oppveksten, men ellers får en fikse det sjølv på en måte.

Personene du konfronterer vil nok aldri beklage det de sier eller har sagt til deg, men du må demonstrere at dette ikke er noe du vil forholde deg til lenger. Det er de som stadig kritiserer andre som har problemene, men desverre er det de de lar det går utover som får slite pga dette.

Takk for flott svar..

Å jo, jeg blir sint når noen behandler meg på den måten, men mest lei meg. Utad resignerer jeg og trekker meg tilbake.. blir stille. De gangene jeg har forsøkt å "ta igjen", blir ting bare værre. De som slenger til meg, viser seg sterkere og jeg føler jeg kommer til kort. Jeg blir bare så overrumplet.. Forstår ikke at noen klarer å komme på å si slike ting til andre..

Det "merkelige" er vel det at jeg er en sprudlende, utadvent person.. Blid og omgjengelig.. Utseendet er greit, bortsett fra 6 kilo for mye.. Hva som gjør meg til en person andre ikke tar kontakt med, men som de gjerne kan håne, forstår jeg egentlig ikke.

Vet jeg har en tendens til å snakke "mye" om meg selv.. Har også en tendens til å snakke om hvor "ekle" andre kan være mot meg. Kanskje derfor andre ikke orker å omgåes meg så mye? Vet jo bare ikke hvordan jeg skal klare å snu trenden.. Bli den jeg ønsker å være.. -Få lov til å bli den jeg ønsker å være..

[Gjest Er ikke bra nok i noe]

Vet ikke hvordan det er med barnet ditt. Men jeg lærte meg i hvert fall at samboeren min "mobbet" meg pga sin egen lave selvfølelse.

Stadig "knekker" ja.

..jeg gjorde det jo selv som barn.. sa "dumme" ting, uten at jeg egentlig skjønte hvorfor.. Akkurat som mitt barn gjør nå... Tror jeg må bli flinkere til å snakke med de om slike ting.

Min nåværende kjæreste har ymtet frempå at jeg har en tendens til å misforstå ungene mine.. Mulig jeg overfører min egen dårlige "psyke" over på dem.. Har en lav terskel for at barn er barn og ikke tenker og handler som en voksen..

Klem

[Gjest tenker jeg]

Takk for flott svar..

Å jo, jeg blir sint når noen behandler meg på den måten, men mest lei meg. Utad resignerer jeg og trekker meg tilbake.. blir stille. De gangene jeg har forsøkt å "ta igjen", blir ting bare værre. De som slenger til meg, viser seg sterkere og jeg føler jeg kommer til kort. Jeg blir bare så overrumplet.. Forstår ikke at noen klarer å komme på å si slike ting til andre..

Det "merkelige" er vel det at jeg er en sprudlende, utadvent person.. Blid og omgjengelig.. Utseendet er greit, bortsett fra 6 kilo for mye.. Hva som gjør meg til en person andre ikke tar kontakt med, men som de gjerne kan håne, forstår jeg egentlig ikke.

Vet jeg har en tendens til å snakke "mye" om meg selv.. Har også en tendens til å snakke om hvor "ekle" andre kan være mot meg. Kanskje derfor andre ikke orker å omgåes meg så mye? Vet jo bare ikke hvordan jeg skal klare å snu trenden.. Bli den jeg ønsker å være.. -Få lov til å bli den jeg ønsker å være..

''Vet jeg har en tendens til å snakke "mye" om meg selv.. Har også en tendens til å snakke om hvor "ekle" andre kan være mot meg. Kanskje derfor andre ikke orker å omgåes meg så mye?''

Jeg vet ikke om noen som orker og liker dette. Disse to tingene må du forandre på. Hvilken glede har du nå egentlig om å snakke om slikt. Det driver andre vekk fra deg på sekundet.

[Gjest Er ikke bra nok i noe]

''Vet jeg har en tendens til å snakke "mye" om meg selv.. Har også en tendens til å snakke om hvor "ekle" andre kan være mot meg. Kanskje derfor andre ikke orker å omgåes meg så mye?''

Jeg vet ikke om noen som orker og liker dette. Disse to tingene må du forandre på. Hvilken glede har du nå egentlig om å snakke om slikt. Det driver andre vekk fra deg på sekundet.

Jeg legger godt merke til hvis andre gjør det, ja..

Hvorfor jeg gjør det? Tja.. Dels fordi jeg ønsker å "rettferdiggjøre" meg selv.. Gi en forklaring på hvorfor jeg er den jeg er..?

Dels fordi jeg faktisk ikke opplever så mye i hverdagen min.. i allefall ikke sammen med andre... Hva skal man snakke om da?

Er bevisst hva jeg gjør og prøver å endre meg.. Har prøvd lenge.. noen merker at jeg har endret meg - litt..

[Gjest Dalmeny]

Takk for flott svar..

Å jo, jeg blir sint når noen behandler meg på den måten, men mest lei meg. Utad resignerer jeg og trekker meg tilbake.. blir stille. De gangene jeg har forsøkt å "ta igjen", blir ting bare værre. De som slenger til meg, viser seg sterkere og jeg føler jeg kommer til kort. Jeg blir bare så overrumplet.. Forstår ikke at noen klarer å komme på å si slike ting til andre..

Det "merkelige" er vel det at jeg er en sprudlende, utadvent person.. Blid og omgjengelig.. Utseendet er greit, bortsett fra 6 kilo for mye.. Hva som gjør meg til en person andre ikke tar kontakt med, men som de gjerne kan håne, forstår jeg egentlig ikke.

Vet jeg har en tendens til å snakke "mye" om meg selv.. Har også en tendens til å snakke om hvor "ekle" andre kan være mot meg. Kanskje derfor andre ikke orker å omgåes meg så mye? Vet jo bare ikke hvordan jeg skal klare å snu trenden.. Bli den jeg ønsker å være.. -Få lov til å bli den jeg ønsker å være..

jeg må først si at jeg har all verdens sympati for den situasjonen du står opp i med jobben osv. Det virker som en helt forferdelig ubehagelig situasjon.

Har du mulighet til å bytte jobb? Noen ganger er en jobb så ille at det ikke hjelper hvor mye man prøver. Enkte arbeidssteder er også preget av veldig dårlig arbeidsmiljø som kan ødelegge alle og enhver.

Eller hvis ting blir for j.... so kan det også være aktuelt med en sykemelding i en periode.

Går du til noen behandling? Hvis du har tid og råd til det så synes jeg du bør gå til en god terapeut og få ut en del tanker og følelser, og få sortert ting. Kognitiv terapi er veldig bra. De kan hjelpe deg med å se på tankemønstrene og hvordan de spiller inn i livet ditt.

Du kan også vurdere gruppeterapi. Jeg har gått i det selv. Det var kjempetøft, og samtidig veldig lærerikt. Du lærer deg å konfrontere andre i gruppa. Du kan utforske følelser som du nok kanskje ikke ville gjort et annet sted.

Du trenger å bli trygg på deg selv. Er man først trygg på seg selv å blir andre også trygg på en. Du trenger ikke å være spesielt flink eller morsom. Men de menneskene må vite at du er den du er. Hvis du sender ut mange forskjellige signaler på en gang så kan folk fort bli forvirret. Det er forvirrende nok å leve i denne verdenen om ikke menneskene rundt en heller ikke vet hvem de er..

[Gjest Dalmeny]

Takk for flott svar..

Å jo, jeg blir sint når noen behandler meg på den måten, men mest lei meg. Utad resignerer jeg og trekker meg tilbake.. blir stille. De gangene jeg har forsøkt å "ta igjen", blir ting bare værre. De som slenger til meg, viser seg sterkere og jeg føler jeg kommer til kort. Jeg blir bare så overrumplet.. Forstår ikke at noen klarer å komme på å si slike ting til andre..

Det "merkelige" er vel det at jeg er en sprudlende, utadvent person.. Blid og omgjengelig.. Utseendet er greit, bortsett fra 6 kilo for mye.. Hva som gjør meg til en person andre ikke tar kontakt med, men som de gjerne kan håne, forstår jeg egentlig ikke.

Vet jeg har en tendens til å snakke "mye" om meg selv.. Har også en tendens til å snakke om hvor "ekle" andre kan være mot meg. Kanskje derfor andre ikke orker å omgåes meg så mye? Vet jo bare ikke hvordan jeg skal klare å snu trenden.. Bli den jeg ønsker å være.. -Få lov til å bli den jeg ønsker å være..

''Vet jeg har en tendens til å snakke "mye" om meg selv.. Har også en tendens til å snakke om hvor "ekle" andre kan være mot meg. Kanskje derfor andre ikke orker å omgåes meg så mye? Vet jo bare ikke hvordan jeg skal klare å snu trenden.. Bli den jeg ønsker å være.. -Få lov til å bli den jeg ønsker å være..''

Disse to tingene du snakker om her er fallgruber. Hvis du skal utvide ditt kontaktnett så må du snakke mye mindre om deg selv, og mye mer om andre. Du må lære deg å jatte med andre. Du må vise nysgerrighet ovenfor andre, selv om du til tider kjeder vettet av deg.

Hvis du er en person som stadig prater om hvor ekle andre er mot deg, så vil andre lett tro at det er du som har skylden og bare vil "sladre" på andre. Du fremstår da som veldig lite reflektert. Du må beskrive problemene dine med andre mennesker med mere nyanser. Først da er det enklere å forstå problemet, og hvordan en kan hjelpe deg.

jeg opplever også problemer med andre, hvor jeg først og fremst tenker at dette mennesket her, hun er jo rett og slett ikke helt god. Men for at andre skal forstå meg så må jeg også være nyansert, gå på sak og ikke person. Jeg sier ikke: hun derre der hun er jo bare en stor dust", men feks " jeg har store problemer med å kommunisere og forholde meg til henne da jeg synes hun er så uklar". Beskriv problemene istedenfor å gå på person. Da fremstår du som mer troverdig.

[tjohei]

Det er de som er stygge. Du er et bedre mennesket enn dem.

[tjohei]

Desverre er det slik at i arbeidslivet vil en møte på en del tøffe typer som kommer gjerne med kritikk. Det må man greie å forholde seg til. Folk forholder seg til dette forskjellig; noen vender det døve øret til, andre finner ut om kritikken er berettiget og andre lar seg knekke av det. Lar man seg knekke, er veien til psykiatrien ganske kort mener jeg hvis man da ikke kan finne en arbeidsplass man kan trive, men jeg har inntrykk av at arbeidslivet er ganske så røft for de fleste.