Gå til innhold

hvordan takle foreldre som bare kritiserer?


Anbefalte innlegg

Skrevet

Noe av det som gjør det ekstra vanskelig er at jeg selv har angst for å bruke for mye penger på ting. Jeg har alltid masse penger liggende, i tilfelle en eller annen katastrofe. Å skulle ut med nesten fem tusen for noe jeg i prinsippet ikke trenger er et nytt steg for meg. Når jeg da får kritikk for det også, så jeg blir jeg enda mere sårbar.

Jeg liker ikke og være "hobbypsykolog". Jeg snakker kun ut i fra mine egne erfaringer både som pasient og som ekskone til en psykolog.

Det er klart at du for det første har blitt oppdratt av dem, og lært av deres holdninger til penger. Og når du får deres reaksjon på toppen av din egen, så kan det jo bli litt for mye. Da blir jo reaksjonen nærmest fordoblet.

Videoannonse
Annonse
  • Svar 45
  • Opprettet
  • Siste svar

Mest aktive i denne tråden

  • Colette

    9

  • frosken

    3

  • trollemor;o)

    3

  • hidi, the scorpion

    3

Skrevet

Hvordan sier du ifra da? Hvordan bør jeg uttrykke meg? Jeg vil jo ikke komme helt i forsvar heller. Jeg skulle da heller ikke behøve å forsvare meg.

Ikke forsvar deg, men si klart fra at det har han ikke noe med.

Standardsvar: Det må du gjerne mene, men det er mine penger og mitt valg.

Skrevet

ok, ja spørsmålet kunne tolkes på flere måter. Det er noe med skriftlig kommunikasjon, den blir litt mere tvetydig enn å skulle bruke stemmen hvor en har tonefall og nyanser-)

Jeg er i slutten av tyveårene. Pga at jeg går på avklaringspenger, og masse rot og styr fra Nav så har jeg i en periode stått på stedet hvil. Foto har ingenting med min egentlig utdannelse å gjøre. Men jeg elsker å fotografere og vil utvikle meg på det området.

Ja, det er akkurat det:-) Skriftelig kommunikasjon er ikke som muntlig:-)

Bor du hos foreldrene dine, eller bor du for deg selv?

Gjest Dalmeny
Skrevet

Ikke forsvar deg, men si klart fra at det har han ikke noe med.

Standardsvar: Det må du gjerne mene, men det er mine penger og mitt valg.

problemet er også at kritikken er veldig indirekte. Og han peker jo også på ting som også kan uroe meg. Selvfølgelig burde jeg hatt et lager av penger i tilfelle jeg må ut på leiemarkedet og kunne dekke et depositum for tre måneders husleie. det er jo veldig mye annet fornuftig jeg også kan bruke pengene mine på..

Men jeg må jo også få lov til å leve. Jeg må også få lov til å bruke penger på meg selv selv om det ikke er dødsnødvendig og kjempepraktisk. Ikke har det noe relevant til min utdanning heller. Det er bare tull egentlig. Likevel vil jeg gjøre det.

Skrevet

jeg skulle bare ønske at jeg merket noe til den kjærligheten i praksis. Greit jeg får jo økonomisk støtte fra foreldrene mine. men jeg skulle ønske min far kunne støtte meg i det jeg gjorde, selv om han ikke ville gjort det samme selv.

Skjønner at det er vanskelig! Men prøv å se etter dette blikket eller handlingen som gjør at du forstår at han er glad i deg.

Viss ikke hadde han nok gitt seg for lenge siden, lykke til :-)

Gjest Dalmeny
Skrevet

Ja, det er akkurat det:-) Skriftelig kommunikasjon er ikke som muntlig:-)

Bor du hos foreldrene dine, eller bor du for deg selv?

jeg bor for meg selv ja. Hadde nok ikke taklet å flytte hjem . Da måtte det ha vært skikkelig krise. Men jeg er faktisk ikke mere hjemme hos dem enn min søster som bor på en annen kant av landet. Nå har jeg vært på hytta med dem i tre dager. , det skal vel være nok for sommeren ? eller?

Skrevet

jeg bor for meg selv ja. Hadde nok ikke taklet å flytte hjem . Da måtte det ha vært skikkelig krise. Men jeg er faktisk ikke mere hjemme hos dem enn min søster som bor på en annen kant av landet. Nå har jeg vært på hytta med dem i tre dager. , det skal vel være nok for sommeren ? eller?

Ja, det er mer enn nok når man ikke har et godt forhold. Du er akkurat i den alderen jeg var da jeg begynte å opponere, og det fikk jeg gjennomgå for. Men det er på tide at du forteller dem hvor skapet skal stå, og at du er voksen nå. Slutt og forklare, fortelle og unnskylde deg for dine valg! Det er min oppriktige bønn til deg. Først da blir du fri.

Gjest Dalmeny
Skrevet

Skjønner at det er vanskelig! Men prøv å se etter dette blikket eller handlingen som gjør at du forstår at han er glad i deg.

Viss ikke hadde han nok gitt seg for lenge siden, lykke til :-)

Det er ikke bare meg han kritiserer, men mange andre også. Dette er vel elementær psykolog, men det virker som om han skal overføre all sin dårlige selvfølelse og selvtillitt til andre. Hvis ikke han har det bra, så skal heller ingen andre ha det bra.

Skrevet

jeg skulle bare ønske at jeg merket noe til den kjærligheten i praksis. Greit jeg får jo økonomisk støtte fra foreldrene mine. men jeg skulle ønske min far kunne støtte meg i det jeg gjorde, selv om han ikke ville gjort det samme selv.

''Greit jeg får jo økonomisk støtte fra foreldrene mine. men jeg skulle ønske min far kunne støtte meg i det jeg gjorde, selv om han ikke ville gjort det samme selv.''

Hvis han konstant er kritisk, så skjønner jeg at du misliker det. Men hvis du mottar støtte fra din foreldre økonomisk, så skjønner jeg også at de ikke akkurat klapper i hendene av fryd over innkjøp av mobil til kr. 5000,-.

Er du sikker på at de er usedvanlig kritiske, og at ikke du i like stor grad er usedvanlig "hårsår" på dette området?

Gjest Dalmeny
Skrevet

''Greit jeg får jo økonomisk støtte fra foreldrene mine. men jeg skulle ønske min far kunne støtte meg i det jeg gjorde, selv om han ikke ville gjort det samme selv.''

Hvis han konstant er kritisk, så skjønner jeg at du misliker det. Men hvis du mottar støtte fra din foreldre økonomisk, så skjønner jeg også at de ikke akkurat klapper i hendene av fryd over innkjøp av mobil til kr. 5000,-.

Er du sikker på at de er usedvanlig kritiske, og at ikke du i like stor grad er usedvanlig "hårsår" på dette området?

Det er ikke mye jeg får i støtte fra dem økonomisk. Men da foreldrene mine solgte bilen så fikk søstera mi bilen, mens jeg fikk pengene. Jeg har det nok så greit økonomisk nå så jeg trenger ikke pengene her og nå. Hun kan betale meg i avdrag. det har vært noen få ganger tidligere hvor jeg har fått et par tusen kroner fra mamma hvis det har vært krise.

Jeg tjener penger selv så jeg klarer meg økonomisk. Nå fikk jeg 24000 i skattepenger og feriepenger så da hadde jeg for en gang skyld lyst til å spandere på meg en ny lomme pc. Ellers handler jeg alltid på salg og kjøper mat der det er billigst.

Problemet mitt har vel heller vært at jeg har hatt så stor angst for å bruke penger at jeg aldri har kunnet unne meg noe særlig. så det å skulle kjøpe denne dingsten var en ny opplevelse for meg. Vanligvis kjøper jeg ikke sånne ting.

Skrevet

Det er ikke mye jeg får i støtte fra dem økonomisk. Men da foreldrene mine solgte bilen så fikk søstera mi bilen, mens jeg fikk pengene. Jeg har det nok så greit økonomisk nå så jeg trenger ikke pengene her og nå. Hun kan betale meg i avdrag. det har vært noen få ganger tidligere hvor jeg har fått et par tusen kroner fra mamma hvis det har vært krise.

Jeg tjener penger selv så jeg klarer meg økonomisk. Nå fikk jeg 24000 i skattepenger og feriepenger så da hadde jeg for en gang skyld lyst til å spandere på meg en ny lomme pc. Ellers handler jeg alltid på salg og kjøper mat der det er billigst.

Problemet mitt har vel heller vært at jeg har hatt så stor angst for å bruke penger at jeg aldri har kunnet unne meg noe særlig. så det å skulle kjøpe denne dingsten var en ny opplevelse for meg. Vanligvis kjøper jeg ikke sånne ting.

Akkurat slik svarte du den gangen jeg var litt brysk rundt svaret på dine reaksjoner på mat også. Eller tar jeg feil?

Skrevet

Det er ikke mye jeg får i støtte fra dem økonomisk. Men da foreldrene mine solgte bilen så fikk søstera mi bilen, mens jeg fikk pengene. Jeg har det nok så greit økonomisk nå så jeg trenger ikke pengene her og nå. Hun kan betale meg i avdrag. det har vært noen få ganger tidligere hvor jeg har fått et par tusen kroner fra mamma hvis det har vært krise.

Jeg tjener penger selv så jeg klarer meg økonomisk. Nå fikk jeg 24000 i skattepenger og feriepenger så da hadde jeg for en gang skyld lyst til å spandere på meg en ny lomme pc. Ellers handler jeg alltid på salg og kjøper mat der det er billigst.

Problemet mitt har vel heller vært at jeg har hatt så stor angst for å bruke penger at jeg aldri har kunnet unne meg noe særlig. så det å skulle kjøpe denne dingsten var en ny opplevelse for meg. Vanligvis kjøper jeg ikke sånne ting.

Jeg synes Colette har skrevet fornuftige svar til deg.

Det kan virke som du trenger å bli tryggere på dine egne vurderinger og ikke søke støtte eller sjekke ut kritikk fra dine foreldre.

Dersom din far hadde valgt å rose ditt kjøp av mobiltelefon, så ville jeg oppfattet som enda mer sært enn at han ymter frempå om at det finnes bedre ting å bruke pengene på. Jeg tror ikke at veien til større emosjonell frihet går via ros fra foreldrene siden du er voksen.

Skrevet

Jeg lurer veldig på om jeg skal si at jeg har tenkt til å begynne på fotokurs til høsten som koster en del penger. Jeg må også betale for et dyrt speilreflekskamera. Dette har jeg lyst til , hvorfor i himmelens navn skal jeg få dårlig samvittighet for det?

Bør jeg la være å fortelle sånne ting? . Er det det enkleste?

''Jeg lurer veldig på om jeg skal si at jeg har tenkt til å begynne på fotokurs til høsten som koster en del penger. Jeg må også betale for et dyrt speilreflekskamera. Dette har jeg lyst til , hvorfor i himmelens navn skal jeg få dårlig samvittighet for det?

Bør jeg la være å fortelle sånne ting? . Er det det enkleste?''

Hvorfor velger du å la dine foreldres synspunkter på dette ha større sannhetsverdi enn dine egne?

Ser ingen grunn til å la være å fortelle det, oppgaven din må være å gjøre dine egne vurderinger og prioriteringer, og så tåle evt. synspunkter fra det sålenge de ikke er direkte kjipe eller upassende. Hvis faren din f.eks. spør om du virkelig har råd til å bruke store summer på foto, så kan du jo bare svar at "ja, det har du kommet frem til at du har, selv om det jo også hadde vært mulig å gjøre helt andre prioriteringer".

Skrevet

Ja det er trist når de en skal skal ha det hyggelig i sammen har en kritisk holdning. Enda være kan det vel være når det er indirekte, for da føler en at det er noe galt hele tiden, som du antyder.

Gjest Moona
Skrevet

Kanskje du kan snakke på en måte som klargjør hva du mener og hva de mener. Så DU mener det er bortkasta å bruke penger på en mobil, JEG fant ut at dette ville JEG unne meg nå.

Eller si:Hvis du ikke har noe positivt å si, så la vær å si det. Jeg lever mitt liv.

Eller den humoristiske varianten. Jeg har hørt det er så små lommer på liklede, så jeg tenkte jeg skulle leve litt mens jeg er her på jorden.

Ellers kan det vært lurt å ta noen timer hos psykolog om man har for dominerende foreldre. Slik at du kan ta litt av makten tilbake.

Man skal selvfølgelig være fornuftig med penger. Men om du har råd til det synes jeg fotokurs må jo være en kjempeide. Det kan være en hobby du har glede av for livet. Det kan til og med bli yrket ditt om du ønsker det. Du lever bare en gang. Forsøk å finne ut hva du ønsker i ditt liv. Kan også anbefale boken Selvfølelse nå.

Gjest Foreldre til pest og plage
Skrevet

Ikke kutt kontakten!

Jeg kjenner meg så godt igjen i innlegget ditt.

For min far gjelder 1): arbeid. Min jobb er ikke godkjent, men så lenge jeg jobber 115% er det OK.

Bil er nr 2): Den er gammel, skitten osv, men når han peiler olja os ser at den er OK, innbiller jeg meg at jeg ser kjærlighet i blikket..

Økonomi er nr 3): Nå sist kjøpte jeg trampoline til barna, det var feil..

Men uansett ser jeg at han elsker oss - han er bare en sta *****.

Dette var min erfaring, håper du kan forsones med faren din :-)

Du er nok en av de heldige. Den kjærligheten i blikket har jeg aldri sett midt oppi all kritikken. Jeg mener faktisk at å kutte kontakten( i hvert fall for en periode) er eneste måte å få slike folk til en evt.fornuft!

Gjest Foreldre til pest og plage
Skrevet

Du velger selv hva du vil fortelle.

At foreldre ikke klarer å glede seg på barnas vegne, er totalt uakseptabelt i mine øyne, og det ville jeg fortalt dem!

Så utrolig enig!

Skrevet

Det er ikke mye jeg får i støtte fra dem økonomisk. Men da foreldrene mine solgte bilen så fikk søstera mi bilen, mens jeg fikk pengene. Jeg har det nok så greit økonomisk nå så jeg trenger ikke pengene her og nå. Hun kan betale meg i avdrag. det har vært noen få ganger tidligere hvor jeg har fått et par tusen kroner fra mamma hvis det har vært krise.

Jeg tjener penger selv så jeg klarer meg økonomisk. Nå fikk jeg 24000 i skattepenger og feriepenger så da hadde jeg for en gang skyld lyst til å spandere på meg en ny lomme pc. Ellers handler jeg alltid på salg og kjøper mat der det er billigst.

Problemet mitt har vel heller vært at jeg har hatt så stor angst for å bruke penger at jeg aldri har kunnet unne meg noe særlig. så det å skulle kjøpe denne dingsten var en ny opplevelse for meg. Vanligvis kjøper jeg ikke sånne ting.

Uten å støtte verken deg eller din far... men jeg las bare mobil til 5.000... og tenkte jaiks!!!!!

Skrevet

Du må prøve og frigjøre deg fra at deres kritikk har en slik innvirkning på deg. Altså kutte de følelsesmessige båndene som egentlig hører barndommen til. For å si det helt enkelt og litt brutalt.. Du er en voksen person som vet selv hva du er, og står for.

Helt riktig, men akk så vanskelig...

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...

×
×
  • Opprett ny...