hjelp i psykiatrien?

[lillemåltrost]

Hei! jeg klarer snart ikke stå på bena lenger. jeg ble utsatt for overgrep i fjor, av en som var en hjelper, jeg er tidligere utsatt for incest og voldtekter. jeg er redd, paranoid, jeg vet ikke om det jeg holder på med til tide egentlig skjer, jeg hsr en hund men av og til er jeg sikker på at ingen ser henne å at hun bare er en fantasi, jeg har bedt om innleggelse men jeg er fr frisk å di sier det ikke er bra for meg. men d er vertfall ikke bra formeg å være alene ute i verden. jeg er livredd for at politiet skal være ute etter meg, å det gir ikke slipp uansett hvordan dagen er, jeg ser ting som mest sansynelig ikke finnes. men di hører ikke på meg. jeg får beskjd om at jeg ikke tar i mot hjelp, men det skjønner jeg ikke, for jeg ber jo om hjelp. men er for frisk. osv, fikk beskjed om at innelggelses grunn var psykose og selvmordsforsøk, elles kom jeg ikke inn... Har di begynt å oppfordre folk til å prøve å ta livet sitt og no? Hvor har d blitt av det fine ordet bruker medvirkning jeg ser aldri noe til det.??? jeg blir reddere å reddere for meg selv hver dag, tør sjeldnere å sjeldnere å gå ut, for jeg vet ikke hvem som kan være overgripere å jeg vil ikke forholde meg til dem, på noen måte. har du noen råd til meg? psykolog, lege, psyk sykepleier osv er ikke å få tak i for tiden sykemelding, å ferie.

[Gjest tingelingling]

Trist å høre at du har det så vondt. Og at du i tillegg føler at du ikke blir tatt på alvor, eller får den hjelpen du føler du trenger.

Du skriver at de har sagt at det kun er selvmordsforsøk og psykose som gir grunnlag for innleggelse.

Slik du beskriver dine tanker og følelser tenker jeg at det kan ligne/være en psykose. Kanskje grensepsykose siden du klarer å tenke at det kanskje ikke finnes. Jeg er ikke lege, så jeg kan dessverre ikke sette noen diagnose, men har noen tanker rundt dette.

Du er usikker på om det du ser og hører finnes, eller om det bare er i ditt hode. Og redselen for at politiet er etter deg og at du ikke tør gå ut fordi alle kan være potensielle overgripere.

Det jeg lurer på om du er ærlig i forhold til behandlere om dette? Hvis du kun fremstiller det som at du er redd og vil på sykehus forstår jeg at de ikke legger deg inn. Jeg sier ikke at jeg er enig i det, men vet at det faktisk er ganske vanskelig å bli innlagt. Som du selv sier; ber man om hjelp er man for frisk... Dersom du forteller alt du skrev i innlegget, vil jeg tro at det kvalifiserer for innleggelse. Det går sikkert tusen tanker gjennom hodet ditt hvert sekund og vanskelig å konsentrere seg. Kunne det vært en idé å printe ut innlegget ditt og vise det til hjelpeapparatet?

Du sier at alle har ferie, men man har likevel krav på hjelp. Om din fastlege er på ferie skal du kunne ringe legekontoret ditt å få time hos en annen lege. Men jeg forstår selvfølgelig at dette er vanskelige ting å snakke om, og det gjør det ikke bedre å måtte snakke med en fremmed.

Nå vet ikke jeg hvor i landet du bor og hvordan det fungerer der. Slik det er der jeg bor må man på akuttteamet på DPS (distriktspsykiatrisk senter) hvis det er innleggelse på hverdag og dagtid. Utenfor kontortid og i helger går det via legevakten

Det finnes støttesentre for både voldektofre (Dixi) og støttesentere mot incest. Hvis du bor i nærheten av et slikt senter kan de kanskje gi deg støttesamtaler nå i ferien. Og de kan kanskje hjelpe deg til å få riktig hjelp, de har bred erfaring innen hjelpeapparetet.

Håper inderlig du får den hjelpen du trenger!

Kommer til å tenke på deg.

[Gjest Nerda]

Jeg blir så forbanna over den holdningen til innleggelseskriterier!

Det har jo NULL hensikt å vente til en person er blitt så syk at det vil ta unødvendig lang tid å bli bedre, at man omtrent må ha tatt livet sitt før man får hjelp. Det henger ikke på greip, for man ønsker da "skadekontroll" ! Grunnen til at det brukes så mye tvang er nettopp denne holdningen. Folk får ikke hjep i tide, og dermed rekker de å bli så dårlige at tvang blir nødvendig. Jeg hater denne politikken... En politikk disse politikerne lover å gå vekk fra, men de gjør det ikke.

Når jeg skriver dette, mener jeg ikke å skremme deg eller si at du aldri vil få hjelp. Du har bare min medfølelse enkelt og greit.

Tingeling har gitt deg et meget grundig svar, så jeg skal ikke repetere alt hun sier. Imidlertid: I verste fall: Kontakt en privatpraktiserende psykiater (uten avtale), da kommer du til - det er dyrt, men du får en mer kompetent vurdering på om du trenger innleggelse.

Og for all del: SKRIT UT innlegget ditt! Der beskriver du svært godt hvordan du har det og føler det. Ofte er en skriftlig framstilling bedre enn en muntlig, fordi man gjerne er mindre stressa foran PC'n enn på et legekontor. La legen lese dette som det første i en konsultasjon.

Man skal ikke måtte være psykotisk eller supersuicidal for å få innleggelse. Jeg har personlig blitt lagt inn noen ganger for å forebygge at dette skjer.

[rose23]

Inleggelse eller ikke.... Ville ha ring legevakten og sagt at du trenger zyprexa og sereoquel med en gang!

Uff... sier jeg bare.

[frosken]

Det høres ut som om du strever veldig, men det kan allikevel være at behandlingsapparatet har rett i at innleggelse ikke er den beste løsningen for deg. Hva slags hjelp er det de mener du ikke tar i mot?

Hvis du mener at du er vesentlig dårligere nå enn før dine behandlere tok ferie, så kan du kontakte fastlege eller legevakt i morgen for å diskutere situasjonen.

[lillemåltrost]

Trist å høre at du har det så vondt. Og at du i tillegg føler at du ikke blir tatt på alvor, eller får den hjelpen du føler du trenger.

Du skriver at de har sagt at det kun er selvmordsforsøk og psykose som gir grunnlag for innleggelse.

Slik du beskriver dine tanker og følelser tenker jeg at det kan ligne/være en psykose. Kanskje grensepsykose siden du klarer å tenke at det kanskje ikke finnes. Jeg er ikke lege, så jeg kan dessverre ikke sette noen diagnose, men har noen tanker rundt dette.

Du er usikker på om det du ser og hører finnes, eller om det bare er i ditt hode. Og redselen for at politiet er etter deg og at du ikke tør gå ut fordi alle kan være potensielle overgripere.

Det jeg lurer på om du er ærlig i forhold til behandlere om dette? Hvis du kun fremstiller det som at du er redd og vil på sykehus forstår jeg at de ikke legger deg inn. Jeg sier ikke at jeg er enig i det, men vet at det faktisk er ganske vanskelig å bli innlagt. Som du selv sier; ber man om hjelp er man for frisk... Dersom du forteller alt du skrev i innlegget, vil jeg tro at det kvalifiserer for innleggelse. Det går sikkert tusen tanker gjennom hodet ditt hvert sekund og vanskelig å konsentrere seg. Kunne det vært en idé å printe ut innlegget ditt og vise det til hjelpeapparatet?

Du sier at alle har ferie, men man har likevel krav på hjelp. Om din fastlege er på ferie skal du kunne ringe legekontoret ditt å få time hos en annen lege. Men jeg forstår selvfølgelig at dette er vanskelige ting å snakke om, og det gjør det ikke bedre å måtte snakke med en fremmed.

Nå vet ikke jeg hvor i landet du bor og hvordan det fungerer der. Slik det er der jeg bor må man på akuttteamet på DPS (distriktspsykiatrisk senter) hvis det er innleggelse på hverdag og dagtid. Utenfor kontortid og i helger går det via legevakten

Det finnes støttesentre for både voldektofre (Dixi) og støttesentere mot incest. Hvis du bor i nærheten av et slikt senter kan de kanskje gi deg støttesamtaler nå i ferien. Og de kan kanskje hjelpe deg til å få riktig hjelp, de har bred erfaring innen hjelpeapparetet.

Håper inderlig du får den hjelpen du trenger!

Kommer til å tenke på deg.

jeg har liggget her i senga mi i leiligheta å trodd jeg var i min barnsoms heim i so å si hele dag, jeg er ikke helt sikker på når jeg sov sist heller. men d får være so, kan kjenne hjerte slå hardt, å kroppen skjelver ivvnedig, hører noe som høres ut som et folkehav av stemmer i hode. eller så er det alle som bor hei boretslaget som snakker om meg.... jeg veit ikke.

menså plutselig er d over for en stund. men så kommer d plutselig igjen. svetten piler ut både hr å der.

jeg er bare redd og nå føler jeg meg veldi liten å alene.... og d er ikke lett å gå å be om hjelp verken her eller der.

jeg vet der var noen spørsmål i svarene men jeg husker dem ikke nå. skal prøve å svare senere vist ting roer seg litt.

takk for svar

[Gjest tingelingling]

jeg har liggget her i senga mi i leiligheta å trodd jeg var i min barnsoms heim i so å si hele dag, jeg er ikke helt sikker på når jeg sov sist heller. men d får være so, kan kjenne hjerte slå hardt, å kroppen skjelver ivvnedig, hører noe som høres ut som et folkehav av stemmer i hode. eller så er det alle som bor hei boretslaget som snakker om meg.... jeg veit ikke.

menså plutselig er d over for en stund. men så kommer d plutselig igjen. svetten piler ut både hr å der.

jeg er bare redd og nå føler jeg meg veldi liten å alene.... og d er ikke lett å gå å be om hjelp verken her eller der.

jeg vet der var noen spørsmål i svarene men jeg husker dem ikke nå. skal prøve å svare senere vist ting roer seg litt.

takk for svar

Bare hyggelig om jeg kan være til litt hjelp, selv om jeg ikke kan deg innlagt.

Du må absolutt ikke føle at du må svare meg, gjør det du orker. Ikke prioriter kreftene dine her.

Jeg ville printet ut startinnlegget og tatt det med til behandler/fastlege/legevakt - den behandlingsinstans som er aktuell for deg. Det høres ut som du har det grusomt nå, så kanskje du skal ringe legevakten? Eller om du klarer å holde ut til imorgen.

Det viktigste jeg spurte om var om du var ærlig i forhold til behandlere om at du var usikker på hva som var virkelig og hva som var i hodet/du innbiller deg. At du hører stemmer, vet ikke om hunden er virkelig osv, Da tror jeg du lett kan bli betegnet som psykotisk.

Kan jeg hjelpe så gjør jeg gjerne det, men det er jo begrenset hva jeg kan gjøre via dol. Men er det noe så bare spør.

[lillemåltrost]

Bare hyggelig om jeg kan være til litt hjelp, selv om jeg ikke kan deg innlagt.

Du må absolutt ikke føle at du må svare meg, gjør det du orker. Ikke prioriter kreftene dine her.

Jeg ville printet ut startinnlegget og tatt det med til behandler/fastlege/legevakt - den behandlingsinstans som er aktuell for deg. Det høres ut som du har det grusomt nå, så kanskje du skal ringe legevakten? Eller om du klarer å holde ut til imorgen.

Det viktigste jeg spurte om var om du var ærlig i forhold til behandlere om at du var usikker på hva som var virkelig og hva som var i hodet/du innbiller deg. At du hører stemmer, vet ikke om hunden er virkelig osv, Da tror jeg du lett kan bli betegnet som psykotisk.

Kan jeg hjelpe så gjør jeg gjerne det, men det er jo begrenset hva jeg kan gjøre via dol. Men er det noe så bare spør.

Jeg vet men vet ikke d er så fjernt st ting ikke

skal være virkelig men det er også likt omvendt. Når jeg ligger der i senga å hører di i leiligheten opp gå over gulvet, venter jeg på st noen i familien skal komme ned ( hadde soverom under stua å kjøkkenet hjemme)

D er også helt fjernt at jeg er så gammel som jeg er. Å hunden??? Har aldri sett henne før... Men så er jeg plutselig tilbake i riktig by, alder osv. Jeg har destruktiv tanke gang,

Er selv skader og har prøvd å ta livet mange ganger. Heldigvis har jeg kontroll på dette fortsatt, i dag var vet jeg ikke hvor timene er blitt av å jeg han ikke si då gjor jeg d eller d.... ( sånn he d vår i flere uker men blir verre å verre)

Overgrep skader et menneske noe inn i helvette å det er noe jeg ikke unner mine værste fiender. Er det søndag elle mandag kveld no? Samma d...