Savner straff jeg!

[eksvimle]

Sitter bare å tenker og grubler.

Hvorfor har det seg slik at jeg etter 20 år med seksuelleovergrep fra min far, endelig klarer å få meg vekk, men rett i armene på en voldelig alkoholiker??? Og for å være ærlig så føltes det riktig for meg. Måten han skrek til meg, kallte meg opp, kastet meg i veggen, kvalte meg, slo... Det var liksom det jeg fortjente også følte jeg. Og jeg savner faktsik den følelesen nå. Det å bli straffet på en måte. Men, jeg vet jo at det var helt galt å la et barn vokse opp med dette, så jeg hadde ikke annet valg enn å komme meg vekk. For min sønns skyld.

Men, kan ikke la være å gruble på om det kommer til å være sånn at jeg bare finner meg menn som vil meg vondt heretter? (Vurderer sterkt å skaffe meg hund...!) Er det derfor folk som blir utsatt for overgrep går fra det ene overgrepet tl det andre? Fordi vi savner følelsen av å bli straffet?

Jeg har første time på dps denne uken. gruer meg veldig. Liker ikke helt tanken på at dette er en villt fremmed person, som vet alt om meg (det meste er i tidligere journaler..og etter min tvangsinnleggelse nå nylig...). Men, jeg prøver så godt jeg kan å tenke at dette er allikevel et menneske som skal hjelpe meg. (Bare vanskelig når jeg bare har opplevd er overgrep og svik fra andre mennesker...)

uansett, jeg har hatt noen veldig fine, og positive dager denne uken. Og det er lenge siden sist. Så prøver å se lyst på ting!

[frosken]

Du tar opp et kjempeviktig tema, eksvimle, og jeg håper du også etterhvert er modig nok til å ta det opp med din kommende behandler.

[Glimtipper]

Du er sterk

Og du er ekstra sterk fordi du tør å tenke disse tankene. Jeg tror du kan ha rett i at det blir en ond sirkel. Men den sirkelen kan brytes, det er ikke slik at du må være alene resten av livet.

Først og fremst så må du nå passe på deg selv og passe på barnet ditt. Se framover, men ta små skritt.