Roper på alle kloke Dol-hoder

[frosken]

Takk skal du ha!

Ja, det er vel på en måte det verste, - det at han ikke synes å bry seg om guttens rettigheter - eller min vanskelige situasjon.

Så akkurat i kveld tror jeg nesten jeg kunne gå for den klare og konsise Dol-løsningen: "Dump ham" :-/

Neeeeeeeei!

[Gjest Liza i London]

Her er det vel sånn at uansett hvilke valg du gjør, så får det konsekvenser for barna dine. Enten ett eller flere av dem.

Jeg skjønner deg - og jeg skjønner også din nåværende mann. Det er ganske heftig å flytte inn på din svigerfamilies gods, og kanskje særlig i det klassebevisste Storbritannia? Tror mange menn ikke ville vært i stand til å bli med på et slikt prosjekt.

Her tror jeg dere trenger maaaaaaaange gode samtaler for å finne frem til hva som kan fungere for dere alle. (Bortsett fra at det visstnok er kvinner som ønsker disse "gode" samtalene, og ikke menn...)

Min mann har nok ingen sans for gode samtaler, nei.

i hvertfall ikke i denne saken - han har jo sagt sitt!

Som jeg skrev til Glimtipper, jeg tror jeg har gjort meg fortjent til et lite sammenbrudd nå

[Gjest Liza i London]

Neeeeeeeei!

Ha litt tillit til meg da, Frida Frosk!

[frosken]

Min mann har nok ingen sans for gode samtaler, nei.

i hvertfall ikke i denne saken - han har jo sagt sitt!

Som jeg skrev til Glimtipper, jeg tror jeg har gjort meg fortjent til et lite sammenbrudd nå

Ja, et ørlite sammenbrudd kan dette sies å gi grunnlag for!

[frosken]

Ha litt tillit til meg da, Frida Frosk!

Heh....må jo passe på at du ikke tar noen dårlige og impulsive valg her midt i juli. Det kan jo hende den beste...*s*

[Gjest Liza i London]

Heh....må jo passe på at du ikke tar noen dårlige og impulsive valg her midt i juli. Det kan jo hende den beste...*s*

Ja, du sier noe.

men, hvor var dere alle sammen da jeg gikk hen og giftet meg igjen???

[tzatziki1365380058]

Du svarer akkurat det jeg selv sier og tenker! ( og føler )

Og om det bare gjaldt min eldste sønn og meg selv, så hadde jeg ikke tvilt...vi hadde flyttet omgående.

Men vårt felles barn, hva med ham?

Og så er det de andre barna fra første ekteskap, først mister de sin far, så får de en " sosial far"...skal jeg ta fra dem det?

Huff, skjønner at dette må føles helt umulig for deg. Men jeg er redd du står i en situasjon med bare dårlige løsninger. Du må søke å velge den "minst dårlige". Og i mitt hodet, ville det vært uaktuelt å risikere arven og forholdet til mitt eldste barn, slik at det å flytte til godset nå, ville blitt den "minst dårlige" løsningen.

Deres felles barn og dine andre barn fra første ekteskap, vil helt sikkert få en del utfordringer dersom det ender med separasjon og/eller skilsmisse. Jeg tror likevel sjansen for å demme opp for alvorlige konsekvenser - og konflikter - med dem, er større enn sjansen for å redde forholdet til din eldste, dersom han mister arven sin, som han faktisk allerede nå er opptatt av å overta.

Men jeg har lyst til å filleriste disse to mennene i livet ditt, altså din mann og din eks- svigerfar

[Glimtipper]

"Spike" er fortsatt bare toddler, så han ville nok evt bli med meg, med mindre det ble en virkelig ekkel konflikt ut av dette.

Forhandlinger? ja, faktisk føler jeg at jeg snart har gjort meg fortjent til et lite sammenbrudd!

Egentlig handler vel dette mer om emosjoner, sjalusi og sorg, enn noe annet.

Jeg forstår dette er vanskelig.

Vi står snart uten leilighet, men jeg er allikevel takknemlig at det ikke er noen som forventer at jeg skal flytte til et familiegods og ta over driften

Det er aldri lett når noen dør før tiden. Tydeligvis hadde svigerfar en forventning til sønnen som har blitt overført til din sønn før tiden, uten at han ser urimeligheten i det. Jeg forstår det slik at det også er noen vonde følelser på mannen din sin side.

Et kontroversielt forslag: Kan sønnen din flytte ditt alene? Finnes det familie som kan ta seg av han der?

[Axcia]

Ja, du sier noe.

men, hvor var dere alle sammen da jeg gikk hen og giftet meg igjen???

Det holdt du vel kjeft om til du var gift igjen ;-)

[frosken]

Ja, du sier noe.

men, hvor var dere alle sammen da jeg gikk hen og giftet meg igjen???

For det første så lot du være å informere før du var kommet langt ut i prosessen! For det andre så gledet i allefall jeg meg voldsomt på dine vegne :-)

*krever fritak for ansvar*

[frosken]

Det holdt du vel kjeft om til du var gift igjen ;-)

Ja, husker ikke du det også som at hun informerte svært lite underveis!?!

[Gjest Liza i London]

Det holdt du vel kjeft om til du var gift igjen ;-)

Du er inne på noe der, ja. Tror jeg var borte fra Dol i ca et år ;-)

[Axcia]

Hva med minstegutten da? Og hva med at barna evt. fratas sin stefar?

Han nye mannen må vel ta til vettet å flytte etter Liza og ungene? Kan vi ikke bestemme oss for at han gjør det? ;-)

(jeg glemte av minsten i sammenhengen)

[skal]

"Spike" er fortsatt bare toddler, så han ville nok evt bli med meg, med mindre det ble en virkelig ekkel konflikt ut av dette.

Forhandlinger? ja, faktisk føler jeg at jeg snart har gjort meg fortjent til et lite sammenbrudd!

Egentlig handler vel dette mer om emosjoner, sjalusi og sorg, enn noe annet.

Er det ok for han å være sjalu? Er det greit for deg at han er sjalu, og sier det? For det er nesten uunngåelig for han. Er det ok for deg å savne, og tåler han at du savner "gamlemannen"? Kanskje løser det ingenting, kanskje har dere vært gjennom dette hundre ganger før.

Men om det er sånn at det er savnet, sorgen og sjalusien som gjør situasjonen fastlåst, så er det mulig løsningen ligger der og?

[frosken]

Han nye mannen må vel ta til vettet å flytte etter Liza og ungene? Kan vi ikke bestemme oss for at han gjør det? ;-)

(jeg glemte av minsten i sammenhengen)

Jeg har mest tro på det med å ha et lite sammenbrudd. Det vil få frem hans beskyttelsesbehov... håper jeg.

[cathlin]

Kjør sammenbrudd.

[Axcia]

Du er inne på noe der, ja. Tror jeg var borte fra Dol i ca et år ;-)

Der ser du - det er ikke sunt å være uten DOL. Spør først, og vent på (u)saklige svar ;-)

[Gjest prust]

Ja, du sier noe.

men, hvor var dere alle sammen da jeg gikk hen og giftet meg igjen???

''men, hvor var dere alle sammen da jeg gikk hen og giftet meg igjen???''

Uff, føler du at konflikten er såpass hard?

Noen konflikter har ikke en løsning som er god for alle parter. Vi har noen av dem i min familie også. I den ene saken har vi løst det slik at det bostedet vi har er der hvor mor+barn helst ønsker å bo, mens far helst skulle ha bodd et annet sted. I den andre saken gjelder det en slektning som er transkjønnet, som mange i min familie ikke klarer å treffe når h*n er kledd som kvinne...

Når det gjelder bostedssaken, så har mannen min og jeg kommet frem til at vi blir boende her vi bor inntil barna begynner å flytte ut/evt har flyttet ut - så skal vi bli gamle på det andre stedet. Det tok mange år (12-15 år med voldsomme diskusjoner og en del vonde tanker) før vi landet på det....

Jeg forstår at saken er konfliktfull og vond for deg. Men du bør støtte din sønn i å overta denne eiendommen, mener jeg. Og som en sa her, så blir jo flyttingen for deg midlertidig.

[Axcia]

Ja, husker ikke du det også som at hun informerte svært lite underveis!?!

Jeg har stengt tatt ikke fått med meg hverken ny mann eller nytt barn, før lenge etter at de kom inn i hennes liv. Makan til slow information ;-)

[Gjest sofkjaskldf]

Hva med minstegutten da? Og hva med at barna evt. fratas sin stefar?

Det ropes mye, hva med det felles barnet i denne tråden. Slik jeg ser det er det ikke egentlig hennes ansvar at mannen nekter å flytte slik situasjonen er nå.

Hun har ikke noe valg slik jeg ser det, hun kan ikke risikere arven og forholdet til det eldste barnet. Barnet de har felles er mindreårig og flytter vel med moren, eller om de har en løsning 50/50.

For meg er det helt klart at det er mannens som må foreta et valg her, hun har virkelig ikke noe valg.