Gå til innhold

Roper på alle kloke Dol-hoder


Anbefalte innlegg

Gjest Liza i London
Skrevet

Jeg forstår dette er vanskelig.

Vi står snart uten leilighet, men jeg er allikevel takknemlig at det ikke er noen som forventer at jeg skal flytte til et familiegods og ta over driften ;)

Det er aldri lett når noen dør før tiden. Tydeligvis hadde svigerfar en forventning til sønnen som har blitt overført til din sønn før tiden, uten at han ser urimeligheten i det. Jeg forstår det slik at det også er noen vonde følelser på mannen din sin side.

Et kontroversielt forslag: Kan sønnen din flytte ditt alene? Finnes det familie som kan ta seg av han der?

Ja, han kan nok egentlig flytte dit alene.

det er flere hus på eiendommen som bl.a beboes av ymse familiemedlemmer.

Men - og her kommer det absurde: han går fortsatt på kostskole, så han vil faktisk bare være der i feriene!

Svigerfars ønsker der vel diktert utfra tradisjon og emosjon, om ikke hans sønn og jeg er der i hans siste levetid, så skal i alle fall jeg og hans barnebarn være der.

Og jeg deler vel litt av disse emosjonene, et slags behov for å hedre min avdøde mann ved å overta hans forpliktelser og føre den delen av arven videre

  • Svar 96
  • Opprettet
  • Siste svar

Mest aktive i denne tråden

  • frosken

    15

  • tzatziki1365380058

    13

  • Axcia

    10

  • Sør

    3

Mest aktive i denne tråden

Skrevet

Jeg har mest tro på det med å ha et lite sammenbrudd. Det vil få frem hans beskyttelsesbehov... håper jeg.

Godt mulig. Jeg synes det er ille om eldstesønnen går glipp av hans rettmessige arv i adelsklassen pga. såre følelser hos stefaren.

Gjest Liza i London
Skrevet

Kjør sammenbrudd.

Skal gjøre det! Sparer det til en dag jeg egentlig er nødt til å stå tidlig opp

Skrevet

takk, frosken

1) Svigerfar tar det som en selvfølge at vi kommer, britisk plikt og ære og alt det der.

Dessuten, når vi snakker om det så er det tydelig at tapet av Eric er noe han aldri har kommet over. Det gjør også hele situasjonen vanskeligere.

2) Peter behøver aldri ha noen selvstendig rolle der,mao han kan ha et helt annet yrke. Men han vil selvsagt ha ansvaret - enten for avgjørelser - eller ansvar for hvem han delegerer ansvaret til.

( Inntil han er gammel nok til dette, vil nok samme godsbestyrer bli værende)

3) Arvereglene er helt annerledes her enn i Norge. Blir svigerfar såret el sint kan han testamentere eiendommen ( men ikke tittel) til hvem han vil. Dette er svigerfar meget klar på.

Så avgjørelsen min får langsiktige konsekvenser for barnet mitt

Jeg merker at jeg er mer irritert på din svigerfar enn på din nye mann, fordi jeg oppfatter det som at svigerfar truer litt med å endre arverekkefølge dersom dere ikke flytter til godset nå. Stemmer det?

Jeg forestiller meg at femtenåringen din går på kostskole. I såfall lurer jeg på dere kan ha to bosteder, og at du og din mann primært bor der dere bor nå i skoleåret, mens dere bor på godset i ferier og andre perioder hvor femtenåringen er hjemme.

Gjest prust
Skrevet

Ja, han kan nok egentlig flytte dit alene.

det er flere hus på eiendommen som bl.a beboes av ymse familiemedlemmer.

Men - og her kommer det absurde: han går fortsatt på kostskole, så han vil faktisk bare være der i feriene!

Svigerfars ønsker der vel diktert utfra tradisjon og emosjon, om ikke hans sønn og jeg er der i hans siste levetid, så skal i alle fall jeg og hans barnebarn være der.

Og jeg deler vel litt av disse emosjonene, et slags behov for å hedre min avdøde mann ved å overta hans forpliktelser og føre den delen av arven videre

Jeg forstår deg veldig godt i forhodl til det du skriver her - at du ønsker å hedre din avdøde mann med å ta vare på hans røtter og identitet i denne eiendommen.

Min mann har odel på en liten gård, på Vestlandet. Gården betyr enormt mye for ham - og skulle han falle fra, så ville jeg gjøre alt jeg kunne for at vi beholdt gården slik at barna våre eventuelt kunne ha den videre.

Skrevet

Det ropes mye, hva med det felles barnet i denne tråden. Slik jeg ser det er det ikke egentlig hennes ansvar at mannen nekter å flytte slik situasjonen er nå.

Hun har ikke noe valg slik jeg ser det, hun kan ikke risikere arven og forholdet til det eldste barnet. Barnet de har felles er mindreårig og flytter vel med moren, eller om de har en løsning 50/50.

For meg er det helt klart at det er mannens som må foreta et valg her, hun har virkelig ikke noe valg.

Det er jeg ikke enig i. Det er ikke gitt at hun uten videre må gi etter for svigerfars (ganske hensynsløse) press.

Gjest Liza i London
Skrevet

Jeg har mest tro på det med å ha et lite sammenbrudd. Det vil få frem hans beskyttelsesbehov... håper jeg.

Sammenbruddet er garantert!

faktisk sitter jeg her og gråter nå, fordi en del ting blir litt klarere for meg,...kanskje noe med dette å skrive, at det tar lengre tid enn når man snakker.

Gjest Liza i London
Skrevet

Er det ok for han å være sjalu? Er det greit for deg at han er sjalu, og sier det? For det er nesten uunngåelig for han. Er det ok for deg å savne, og tåler han at du savner "gamlemannen"? Kanskje løser det ingenting, kanskje har dere vært gjennom dette hundre ganger før.

Men om det er sånn at det er savnet, sorgen og sjalusien som gjør situasjonen fastlåst, så er det mulig løsningen ligger der og?

Men det er det å finne løsningen da! ( godt å "se" deg igjen)

Skrevet

Sammenbruddet er garantert!

faktisk sitter jeg her og gråter nå, fordi en del ting blir litt klarere for meg,...kanskje noe med dette å skrive, at det tar lengre tid enn når man snakker.

Liza:

Kan du sende meg en epost på [email protected]?

Det finnes en løsning på dette som er til å leve med. Det må det gjøre.

*sender deg klem og masse styrke*

Skrevet

Sammenbruddet er garantert!

faktisk sitter jeg her og gråter nå, fordi en del ting blir litt klarere for meg,...kanskje noe med dette å skrive, at det tar lengre tid enn når man snakker.

Jeg er i ferd med å planlegge din fremtid. Ser for meg to boliger; og at mannen din fra tid til annen skylder på jobben og blir boende der dere er nå mens dere andre er på godset, mens han andre ganger blir med dere.

Skrevet

Sammenbruddet er garantert!

faktisk sitter jeg her og gråter nå, fordi en del ting blir litt klarere for meg,...kanskje noe med dette å skrive, at det tar lengre tid enn når man snakker.

*trøsteklem*

Gjest Liza i London
Skrevet

Liza:

Kan du sende meg en epost på [email protected]?

Det finnes en løsning på dette som er til å leve med. Det må det gjøre.

*sender deg klem og masse styrke*

Å, der var du!

jeg har vært så sur på webbis ikveld fordi du ikke kunne være her! vet ikke om jeg orker skrive noen fornuftig mail i kveld, men i morgen

Klem!!!!

Skrevet

Å, der var du!

jeg har vært så sur på webbis ikveld fordi du ikke kunne være her! vet ikke om jeg orker skrive noen fornuftig mail i kveld, men i morgen

Klem!!!!

Send meg en tom epost da (tror bare jeg har din gamle epost), så skal jeg forsøke å sende noen "kloke" ord, hvis jeg finner noen.

Tenker på deg.

Gjest Liza i London
Skrevet

Jeg merker at jeg er mer irritert på din svigerfar enn på din nye mann, fordi jeg oppfatter det som at svigerfar truer litt med å endre arverekkefølge dersom dere ikke flytter til godset nå. Stemmer det?

Jeg forestiller meg at femtenåringen din går på kostskole. I såfall lurer jeg på dere kan ha to bosteder, og at du og din mann primært bor der dere bor nå i skoleåret, mens dere bor på godset i ferier og andre perioder hvor femtenåringen er hjemme.

Det er jo en mulighet.

Og at vi registerer oss i valgkretsen der ( tilnærmet noe som ligner på folkeregister)

Det som sjokkerer meg litt nå er at jeg blir mer klar over at jeg egentlig er enig med svigerfar!!

Gjest Liza i London
Skrevet

Send meg en tom epost da (tror bare jeg har din gamle epost), så skal jeg forsøke å sende noen "kloke" ord, hvis jeg finner noen.

Tenker på deg.

OK.Takk.

Gjest Liza i London
Skrevet

Jeg er i ferd med å planlegge din fremtid. Ser for meg to boliger; og at mannen din fra tid til annen skylder på jobben og blir boende der dere er nå mens dere andre er på godset, mens han andre ganger blir med dere.

Visste jeg kunne stole på deg! :-)

Skrevet

Men det er det å finne løsningen da! ( godt å "se" deg igjen)

I lige og en stor varm klem i natten! Løsningen med stor L og fyrverkeri finnes vel ikke alltid. Men kanskje kan sorgen til svigerfar "løses" på andre måter, eller kanksje kan du å manne finne en boordning han kan leve med, og du og barna og.

Om dere alle kjemper en kamp om hvem som har mest rett til sine følelser, så blir alle stående fast. Uansett - ta vare på deg nå!

Skrevet

Det er jo en mulighet.

Og at vi registerer oss i valgkretsen der ( tilnærmet noe som ligner på folkeregister)

Det som sjokkerer meg litt nå er at jeg blir mer klar over at jeg egentlig er enig med svigerfar!!

Jeg skjønner at du føler deg i en voldsom skvis mellom de ulike familiemedlemmene og deres behov. Men jeg er overrasket over at du ikke har større forståelse for at det kanskje er alt annet enn ukomplisert for mannen din å flytte inn i din ekssvigerfamilie. Her snakker vi jo ikke om svigerfamiliekonflikter - men svigerfamilien til din forrige mann. Jeg tenker at du støter mannen din fra deg hvis du ikke blir noe mer oppfatt av hans posisjon i dette.

Også håper jeg at han til tross for sine synspunkter velger å støtte deg i ditt ønske til slutt.

Skrevet

OK.Takk.

Du trenger ikke skrive noe i eposten siden du er trett (forståelig nok). Jeg har tenkt på det du skrev ovenfor, og kan sende tankene til deg "for what they are worth".

Sender deg styrke og gode tanker. Det vil ordne seg, Liza.

*klem*

tzatziki1365380058
Skrevet

Det er jo en mulighet.

Og at vi registerer oss i valgkretsen der ( tilnærmet noe som ligner på folkeregister)

Det som sjokkerer meg litt nå er at jeg blir mer klar over at jeg egentlig er enig med svigerfar!!

Det er en god ting at du i alle fall finner ut, klarer, hva du selv egentlig føler og tenker rundt dette. Selv om det sjokkerer deg :)

Det som slår meg, og som kanskje bare er tatt fullstendig ut av luften, og som du bare må overse og overhøre dersom du tror det bare er tøys og visvas, er at din mann kanskje - bevisst eller underbevisst - har skjønt at du er mest enig med svigerfar, selv om du ikke har skjønt det selv. Og at det kanskje kan ha provosert ham eller gjort ham mer sjalu enn nødvendig? Dersom det er sånn, er det noe å ta med seg i diskusjonen videre. Kanskje han trenger "å trygges" på hvor han har deg i forhold til eks-svigerfamilien din? Klarer du det, kan det hende selve flyttingen blir mer spiselig for ham.

Men som sagt, dette er vill tipping! Glem det hvis det er skivebom!!

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...

×
×
  • Opprett ny...