Roper på alle kloke Dol-hoder

[Gjest Nickløsheletia]

Du trenger ikke skrive noe i eposten siden du er trett (forståelig nok). Jeg har tenkt på det du skrev ovenfor, og kan sende tankene til deg "for what they are worth".

Sender deg styrke og gode tanker. Det vil ordne seg, Liza.

*klem*

Hyggelig aa se at du ikke var utestengt alikevel:)

[mariaflyfly]

Keep it simple. Dump ham. Ta med deg ungen.

*lei av menn*

[tzatziki1365380058]

Jeg skjønner at du føler deg i en voldsom skvis mellom de ulike familiemedlemmene og deres behov. Men jeg er overrasket over at du ikke har større forståelse for at det kanskje er alt annet enn ukomplisert for mannen din å flytte inn i din ekssvigerfamilie. Her snakker vi jo ikke om svigerfamiliekonflikter - men svigerfamilien til din forrige mann. Jeg tenker at du støter mannen din fra deg hvis du ikke blir noe mer oppfatt av hans posisjon i dette.

Også håper jeg at han til tross for sine synspunkter velger å støtte deg i ditt ønske til slutt.

''Men jeg er overrasket over at du ikke har større forståelse for at det kanskje er alt annet enn ukomplisert for mannen din å flytte inn i din ekssvigerfamilie. ''

Det er helt sikkert ikke ukomplisert. Men her har man jo en situasjon hvor barns behov, altså eldste barn og arving, står mot voksens behov, altså voksen manns behov for å IKKE bo på tidligere svigerfamilies eiendom. Og den voksne mannen har tydeligvis få skrupler i forhold til å risikere barnets arv.

Det ER jo urimelig! Det samme er eks- svigerfarens holdning, naturligvis, men det dreier seg om en eldre, syk og tradisjonsbunden mann, som har opplevd at sønnen hans døde før ham selv. Rasjonalitet fra den kanten, kan vel knapt forventes

[Gjest prust]

Keep it simple. Dump ham. Ta med deg ungen.

*lei av menn*

Lei av menn? Uff da...

Min har reist bort en uke, så jeg regjerer i stua alene om kvelden. Faktisk litt deilig :-) Veldig sjelden vi er borte fra hverandre....

Leste bloggen din i dag, hadde ikke sett på den på lenge - skal si du har skrevet i sommer! Du skriver veldig bra :-) Gikk det greit med guttungen i utlandet? Vet ikke helt om jeg hadde turd å sende min avgårde så langt... Han har bare vært på hyttetur med en kamerat + på leir et par ganger....

[Gjest Liza i London]

Jeg skjønner at du føler deg i en voldsom skvis mellom de ulike familiemedlemmene og deres behov. Men jeg er overrasket over at du ikke har større forståelse for at det kanskje er alt annet enn ukomplisert for mannen din å flytte inn i din ekssvigerfamilie. Her snakker vi jo ikke om svigerfamiliekonflikter - men svigerfamilien til din forrige mann. Jeg tenker at du støter mannen din fra deg hvis du ikke blir noe mer oppfatt av hans posisjon i dette.

Også håper jeg at han til tross for sine synspunkter velger å støtte deg i ditt ønske til slutt.

Du har helt rett ( som vanlig...well,nesten)

Men jeg ser og har sett hans vansker i dette. Svarene mine her har nok vært preget av hvordan jeg føler meg i kveld. og kanskje litt av den friheten som ligger i å skrive her og vite med 100% sikkerhet at verken han eller noen vi kjenner kan lese dette.

det er jo fordi jeg forst[r ham at dette blir et så stort problem for meg.

Og det vonde i å måtte innse at jeg har gjort ham nok vondt ved å måtte erkjenne ( bare for meg selv, ikke ham) at han nok er "second best".

Og det er en urett man ikke skulle begå mot noen - med mindre de selv er innforstått med det

[Gjest Nickløsheletia]

''Men jeg er overrasket over at du ikke har større forståelse for at det kanskje er alt annet enn ukomplisert for mannen din å flytte inn i din ekssvigerfamilie. ''

Det er helt sikkert ikke ukomplisert. Men her har man jo en situasjon hvor barns behov, altså eldste barn og arving, står mot voksens behov, altså voksen manns behov for å IKKE bo på tidligere svigerfamilies eiendom. Og den voksne mannen har tydeligvis få skrupler i forhold til å risikere barnets arv.

Det ER jo urimelig! Det samme er eks- svigerfarens holdning, naturligvis, men det dreier seg om en eldre, syk og tradisjonsbunden mann, som har opplevd at sønnen hans døde før ham selv. Rasjonalitet fra den kanten, kan vel knapt forventes

Jeg synes en viss rasjonalitet ogsaa burde kunne forventes av gamlefar.

Det han naa gjoer er aa sette Liza i en situasjon hvor hun kan miste sin andre mann. Det synes jeg er rart han ikke tar hensyn til.

[Gjest Liza i London]

Det er en god ting at du i alle fall finner ut, klarer, hva du selv egentlig føler og tenker rundt dette. Selv om det sjokkerer deg

Det som slår meg, og som kanskje bare er tatt fullstendig ut av luften, og som du bare må overse og overhøre dersom du tror det bare er tøys og visvas, er at din mann kanskje - bevisst eller underbevisst - har skjønt at du er mest enig med svigerfar, selv om du ikke har skjønt det selv. Og at det kanskje kan ha provosert ham eller gjort ham mer sjalu enn nødvendig? Dersom det er sånn, er det noe å ta med seg i diskusjonen videre. Kanskje han trenger "å trygges" på hvor han har deg i forhold til eks-svigerfamilien din? Klarer du det, kan det hende selve flyttingen blir mer spiselig for ham.

Men som sagt, dette er vill tipping! Glem det hvis det er skivebom!!

Du er klok du!

denne diskusjonen har vært som en hard terapi-time

[Gjest Liza i London]

Keep it simple. Dump ham. Ta med deg ungen.

*lei av menn*

Har etterlyst det svaret et par ganger lengre nede

Takk!

[frosken]

Du har helt rett ( som vanlig...well,nesten)

Men jeg ser og har sett hans vansker i dette. Svarene mine her har nok vært preget av hvordan jeg føler meg i kveld. og kanskje litt av den friheten som ligger i å skrive her og vite med 100% sikkerhet at verken han eller noen vi kjenner kan lese dette.

det er jo fordi jeg forst[r ham at dette blir et så stort problem for meg.

Og det vonde i å måtte innse at jeg har gjort ham nok vondt ved å måtte erkjenne ( bare for meg selv, ikke ham) at han nok er "second best".

Og det er en urett man ikke skulle begå mot noen - med mindre de selv er innforstått med det

*sender en svær trøsteklem*

Håper dette løser seg på en god måte.

[tzatziki1365380058]

Jeg synes en viss rasjonalitet ogsaa burde kunne forventes av gamlefar.

Det han naa gjoer er aa sette Liza i en situasjon hvor hun kan miste sin andre mann. Det synes jeg er rart han ikke tar hensyn til.

Vel, jeg har etterhvert god erfaring med gamle foreldre, gamle tanter og eldgamle onkler, 80-90åringer er en stor del av vår "omgangskrets" for tiden, og min erfaring er at rasjonalitet og fleksibilitet IKKE øker med alderen

Men finnes sikkert mer fleksible eldre mennesker enn dem jeg omgås

[Gjest Liza i London]

*sender en svær trøsteklem*

Håper dette løser seg på en god måte.

Takk

Løse seg må det jo, - og det snart.

Og så håper jeg det blir på en god måte for oss alle sammen.

Rart dette å gå inn i en dol-diskusjon fylt av "rettferdig harme" og så lande med et mageplask.

*Liker ikke å m[tte erkjenne egne feil og svakheter*

Men det er vel et bedre utgangspunkt for en samtale til i heimen.

[tzatziki1365380058]

Du har helt rett ( som vanlig...well,nesten)

Men jeg ser og har sett hans vansker i dette. Svarene mine her har nok vært preget av hvordan jeg føler meg i kveld. og kanskje litt av den friheten som ligger i å skrive her og vite med 100% sikkerhet at verken han eller noen vi kjenner kan lese dette.

det er jo fordi jeg forst[r ham at dette blir et så stort problem for meg.

Og det vonde i å måtte innse at jeg har gjort ham nok vondt ved å måtte erkjenne ( bare for meg selv, ikke ham) at han nok er "second best".

Og det er en urett man ikke skulle begå mot noen - med mindre de selv er innforstått med det

'' Og det vonde i å måtte innse at jeg har gjort ham nok vondt ved å måtte erkjenne ( bare for meg selv, ikke ham) at han nok er "second best".

Og det er en urett man ikke skulle begå mot noen - med mindre de selv er innforstått med det''

Nå synes jeg du er svært hard mot deg selv.

Stor klem!

[Gjest Liza i London]

'' Og det vonde i å måtte innse at jeg har gjort ham nok vondt ved å måtte erkjenne ( bare for meg selv, ikke ham) at han nok er "second best".

Og det er en urett man ikke skulle begå mot noen - med mindre de selv er innforstått med det''

Nå synes jeg du er svært hard mot deg selv.

Stor klem!

Synes du det?

jeg opplever det ikke slik. men så er jeg nokså emosjonell akkurat nå.....

[tzatziki1365380058]

Du er klok du!

denne diskusjonen har vært som en hard terapi-time

Harde terapitimer er de beste

Ikke på kort sikt, riktignok, men på lang... Garantert

[frosken]

Takk

Løse seg må det jo, - og det snart.

Og så håper jeg det blir på en god måte for oss alle sammen.

Rart dette å gå inn i en dol-diskusjon fylt av "rettferdig harme" og så lande med et mageplask.

*Liker ikke å m[tte erkjenne egne feil og svakheter*

Men det er vel et bedre utgangspunkt for en samtale til i heimen.

Det er ordentlig trist om du nå erkjenner at ditt nye ekteskap ikke var nok "forhandlet" eller gjennomtenkt i forhold til situasjonen knyttet opp mot svigerfamilien. Jeg håper det ikke er sånn, og at løsningen med to bosteder kanskje kan fungere.

[tzatziki1365380058]

Synes du det?

jeg opplever det ikke slik. men så er jeg nokså emosjonell akkurat nå.....

Ja, jeg synes det.

"Second best", kanskje du føler det sånn. Du ville ikke valgt han du er sammen med nå, dersom din første mann hadde fått leve.

Men tror du virkelig at det er noe din nåværende mann ikke har vært klar over hele tiden? At du har ført ham bak lyset? Det tror ikke jeg. Når man velger en som har opplevd et helt liv med en annen, og opplevd en stor sorg ved å miste, så VET man at man blir valgt fordi det andre alternativet ikke lenger finnes.

Og mannen din er jo ikke second best i forhold til livet ditt NÅ. Han er second best i forhold til et alternativ som ikke lenger eksisterer.

Jeg prøver ikke å forenkle. Jeg sier ikke at dette er lett, og at din mann ikke kan føle seg mindreverdig og sjalu. Og kanskje kan og bør du gjøre mer for å trygge han du nå lever med. Men så lenge du ikke har skjult at du elsket han du mistet, og at du lever med parallell sorg og kjærlighet, så har du ikke ført noen bak lyset.

Jeg tenker i alle fall sånn. Jeg vil ikke gå i detalj, men jeg har opplevd å miste noen, få noen, og å lære meg å leve med sorgen og gleden i parallell. Det har vært vanskelig - og noen ganger har jeg hatt dårlig samvittighet, både overfor den som var og den som er. Helt til jeg aksepterte at dette ikke er konkurrerende følelser. Det er plass til begge. ved siden av hverandre, i livet mitt.

[200eek]

For meg så føles ting slik:

En kvinne - som har fått barn - er først og fremst mor. Forhold med far/stefar må selvsakt pleies som gull, for uten dem så er det jo ingen par, MEN i situasjoner hvor mor må "velge" mellom barn og mann så vil det i de aller fleste tilfeller være mest riktig å "velge" barna

I dette tilfellet så har din avgjørelse voldsomt utfall for din eldste sønn. Slik sett så har du - i mine øyne - ikke så mye valg. Du må prøve å tilrettelegge slik at du kan sørge for at din eldste sønn får bosatt og overtatt gården

Ditt barn nr. to er det jo uaktuelt at du gir fra deg, så han må også bli med mor. For meg ville det også vært svært unaturlig å skille barna med mindre noen av dem er såpass voksne at de selv velger å flytte av en eller annen grunn

Jeg ville

1 - flyttet med mine barn - alle sammen - til godset og tilrettelagt for min eldste sønn

2 - prøvd å fått til en deal med min mann om at vi bodde fra hverandre de tre årene til min eldste sønn var innbodd og voksen nok til å sitte med hovedansvaret på godset

3 - vi hadde hatt et samliv disse tre årene så tight det lot seg gjøre, og så på situasjonen som en midlertidig løsning som om en av oss skulle hatt jobbet noen år utenlands el, som faktisk også skjer par

4 - minstebarnet hadde bodd fast hos meg men hadde selvsakt vært masse hos far

Dette forutsetter jo selvsakt at din mann er enig i dette Kanskje han til og med hadde sovet fler og fler netter over på godset hadde bare ting gått seg til. Jeg må innrømme at jeg skjønner han godt, men som mor selv så mener jeg du skal ivareta dine barns interesser før din manns. Barn er uansett kun til låns og før du vet ordet av det så er de ute av redet alle sammen. Vår første prioritet er faktisk barna når vi først har fått dem, og din mann må ha visst om denne situasjonen fra han møtte deg?

Hvis din mann ikke vil gå med på noe så tror jeg at jeg hadde satt forholdet på hold med beskjeden om at dette var noe jeg faktisk har plikt på meg til å fylle opp og at jeg er glad i ham og håper han venter men at jeg skjønner og godtar hvis han ikke klarer med det

Å ta fra barna far/stefar? Det er det mange barn som takler veldig greit. Du er sikkert en veldig god mor og det høres ut som om du har en del familiestøtte også rundt deg. Og far til minstebarnet vil vel være der okke som, bare ikke så tight som før

[laban]

Ja, husker ikke du det også som at hun informerte svært lite underveis!?!

Det stemmer. Jeg kjenner ingen av dere, men husker da mannen hennes døde. Så var det stille lenge.

Og jeg har irriterende god hukommelse.

[Angustia]

Ja, jeg synes det.

"Second best", kanskje du føler det sånn. Du ville ikke valgt han du er sammen med nå, dersom din første mann hadde fått leve.

Men tror du virkelig at det er noe din nåværende mann ikke har vært klar over hele tiden? At du har ført ham bak lyset? Det tror ikke jeg. Når man velger en som har opplevd et helt liv med en annen, og opplevd en stor sorg ved å miste, så VET man at man blir valgt fordi det andre alternativet ikke lenger finnes.

Og mannen din er jo ikke second best i forhold til livet ditt NÅ. Han er second best i forhold til et alternativ som ikke lenger eksisterer.

Jeg prøver ikke å forenkle. Jeg sier ikke at dette er lett, og at din mann ikke kan føle seg mindreverdig og sjalu. Og kanskje kan og bør du gjøre mer for å trygge han du nå lever med. Men så lenge du ikke har skjult at du elsket han du mistet, og at du lever med parallell sorg og kjærlighet, så har du ikke ført noen bak lyset.

Jeg tenker i alle fall sånn. Jeg vil ikke gå i detalj, men jeg har opplevd å miste noen, få noen, og å lære meg å leve med sorgen og gleden i parallell. Det har vært vanskelig - og noen ganger har jeg hatt dårlig samvittighet, både overfor den som var og den som er. Helt til jeg aksepterte at dette ikke er konkurrerende følelser. Det er plass til begge. ved siden av hverandre, i livet mitt.

For et nydelig innlegg, tzatziki!

Mannen min døde for tre år siden, og jeg har tenkt at en ny mann er uaktuelt fordi han vil være "second best" - heilt til jeg leste svaret ditt ;-)

Takk, (fordi om det var til Liza i London)!

[laban]

Det er jo en mulighet.

Og at vi registerer oss i valgkretsen der ( tilnærmet noe som ligner på folkeregister)

Det som sjokkerer meg litt nå er at jeg blir mer klar over at jeg egentlig er enig med svigerfar!!

Jeg hadde tenkt å foreslå noe liknende det frosken gjør. Vent med den fysiske flyttingen til arvingen er ferdig med skolen og faktisk kan bo der. Da er det uansett ikke så lenge dere trenger å være der hele familien - og kanskje svigerfar vil forstå at det er litt på kanten å forlange at dere skal komme dit flere år før hovedpersonen kan være til stede.