Jeg får ikke penger av min mann

[Madelenemie]

Hei!

Som regel får jeg alt jeg vil ha, jeg får tekniske ting og bøker, de klærne jeg trenger osv osv, og ikke mints alt jeg trenger til mine fritidsinteresser.

Nå oppdaget min mann en regning fra en pistolklubb og han sa at dette ville han ikke betale. Jeg spurte hvofor og etter mye mumling og masing fra min side kom svaret som sjokkerte meg.

1) Fordi jeg/vi har asperger syndrom!!!

2) fordi jeg har nok med mitt tennismedlemskap og det er en mye bedre måte å takle stress på.

Det er ikke punkt 2 jeg er uenig i, men punkt 1. Jeg syns det er en høyst spesiell sak å hevde at fordi jeg og mine sønner har asperger syndrom så skal vi ikk få drive med skyting. Min mann hadde en lang forklaring, på at han hatet våpen og at dette burde jeg respektere. Han sa mye om det, men jeg hang meg opp i at han trakk inn diagnosen asperger syndrom. Det syns jeg var dømmende og han nekter å trekke det tilbake. Jeg forstår det ikke fordi jeg har aldri vist aggresive tendenser.

Jeg har til og med vært medlem av pistolkubben før, men nå ville jeg begynne med dette igjen fordi jeg skjøt en del på fjellet og jeg liker pistoler og freden som senker seg inni meg når jeg sikter i dyp konsentrasjon. (det er noe annet jeg også liker men det blir for langt å forklare)Uansett er det min mann som har alle pengene, ikke fordi han undertrykker meg men fordi han er flink på slikt som regninger, oversikter, budsjetter osv, bare til informasjon hvis noen syns det høres merkelig ut. Min psykiater liker dessuten min mann, det ville hun ikke gjort hvis det fantes tvil om at jeg blir sørget bra for. Jeg tjener jo dessuten mye mindre enn han. Nå skal vi spille tennis hver dag fordi vi har halveis sommerferie, det er jeg glad for, men tanken om pistolskyting plager meg og at han virkelig klarte å trekke inn diagnosen i dette irriterer meg, jeg vil liksom ikke gi meg, selv om jeg er enig i en del av hans argumenter, passifisme, antivoldstankegang osv osv, men han skjønner bare ikke hvor morsomt det er å skyte. Da blir spørsmålet:

Er det ikke feil å trekke inn en diagnose i et tilfelle hvor man ikke har aggresjonsproblemer? Og man kan jo like pistolskyting selv om man er passifist? Min mann syns det er en motsetning.

[Gjest Nickløsheletia]

Er det en grunn til at du ikke betaler selv?

Du kan ikke forvente at han skal betale alt du vil vaere med paa. Naar han ikke liker skyting, saa skjoenner jeg at han ikke vil betale for det heller.

[EnolaGay]

Jeg er enig med deg. Han har krysset grensen for å dele oppgaver som ektepar med å opptre som verge for deg.

Det hadde ikke jeg heller godtatt.

[Madelenemie]

Jeg glemte dette!

Det er nok ikke så mye vits å ta opp dette med min psykiater, for jeg tror hun vil si, "Du har nok med hagen, og barna og tennisen". Min psykiater er en hageentusiast, der har vi felles interesse, og jeg tror ikke min psykiater vil klare å sette seg inn i hvordan jeg kan like våpen. Jeg har alltid gått mye i skogen, fjellet osv men siden jeg er vegetarianer er det utenkelig å ta jaktprøven, jeg er motstander av enhver form for drap. Men dessverre drev jeg med skyting da jeg inntrådte i klosteret, ikke fordi jeg liker eller tenker på drap, men utelukkende som en sport der hvor presisjon og konsentrasjon er viktig, jeg var flink til å skyte, og jeg fikk faktisk ut mye frustrasjon av å skyte men det er vist ikke lov å si, da får man beskjed om å trene. Men skyting er jo trening det også, syns jeg.

[Madelenemie]

Er det en grunn til at du ikke betaler selv?

Du kan ikke forvente at han skal betale alt du vil vaere med paa. Naar han ikke liker skyting, saa skjoenner jeg at han ikke vil betale for det heller.

Hei!

Ja men jeg har jo ingen penger, jeg har kort, bank.kort, men jeg vet ikke hvordan man betaler reginger og jeg kan ikke bare finne ut av det å ta penger når han sitter med alle oversikter, jeg må få han til å forstå at selv om man har tilfedligvis fått en diagnose, så kan man drive med skyting likevel. Jeg hadde forstått det hvis jeg hadde aggresive tendenser, det har noen menn med asperger, men ikke så mange kvinner. Der kommer nok en del forskjeller inn, men ellers er det få forskjeller.

[Gjest Nickløsheletia]

Hei!

Ja men jeg har jo ingen penger, jeg har kort, bank.kort, men jeg vet ikke hvordan man betaler reginger og jeg kan ikke bare finne ut av det å ta penger når han sitter med alle oversikter, jeg må få han til å forstå at selv om man har tilfedligvis fått en diagnose, så kan man drive med skyting likevel. Jeg hadde forstått det hvis jeg hadde aggresive tendenser, det har noen menn med asperger, men ikke så mange kvinner. Der kommer nok en del forskjeller inn, men ellers er det få forskjeller.

Ok, men hvis du ikke har penger (ikke ufoeretrygd heller), saa tror jeg du maa skjeonne at det gaar en grense ved hvor mye han kan betale med en inntekt. Da betaler han vel alle fritidsktiviterer baade for ungene og deg og det kan bli mye naar han i tillegg er oekonomisk ansvarlig for alt annet.

Da setter han grensen ved den aktiviteten han ikke liker. Det er forstaaelig.

[frosken]

Du og din mann har en ganske uvanlig fordeling av ansvar og plikter i deres ekteskap, og du har i flere sammenhenger beskrevet at han forsøker å hjelpe deg på livsområder hvor du selv sliter. Han tar et mye større ansvar for hele familien enn hva som er vanlig, og kanskje overdriver han også fra tid til annen, men det må du kanskje akseptere dersom du ønsker all den hjelpen du også får.

Jeg synes du skal forsøke å høre på hans synspunkter i denne saken, og ikke bli opphengt i hvor viktig du synes det er å begynne med pistolskyting akkurat nå. Dersom ønsket ikke slipper taket, så kan dere til høsten evt. snakke med din psykiater sammen om dette temaet.

[Gjest harikkenickfortiden]

Hei!

Ja men jeg har jo ingen penger, jeg har kort, bank.kort, men jeg vet ikke hvordan man betaler reginger og jeg kan ikke bare finne ut av det å ta penger når han sitter med alle oversikter, jeg må få han til å forstå at selv om man har tilfedligvis fått en diagnose, så kan man drive med skyting likevel. Jeg hadde forstått det hvis jeg hadde aggresive tendenser, det har noen menn med asperger, men ikke så mange kvinner. Der kommer nok en del forskjeller inn, men ellers er det få forskjeller.

Hvis du ikke har penger, altså ikke uføretrygd og ikke lønn, da hadde jeg vurdert å prøve å finne meg et arbeid. for hvis du ikke er ufør, så kan du vel jobbe. Så kan du jo styre litt selv med de pengene?

[Gjest harikkenickfortiden]

Hvis du ikke har penger, altså ikke uføretrygd og ikke lønn, da hadde jeg vurdert å prøve å finne meg et arbeid. for hvis du ikke er ufør, så kan du vel jobbe. Så kan du jo styre litt selv med de pengene?

Og i tillegg; hvorfor klarer ikke du å betale regninger? Det kan læres! Har selv en nær slektining som har autisme, som klarer å styre med sin egen økonomi. Han betaler regninger i nettbank, og klarer alt selv! Du kan også klare det, hvis noen lærer deg det. Ikke undervurder deg selv.

[Madelenemie]

Og i tillegg; hvorfor klarer ikke du å betale regninger? Det kan læres! Har selv en nær slektining som har autisme, som klarer å styre med sin egen økonomi. Han betaler regninger i nettbank, og klarer alt selv! Du kan også klare det, hvis noen lærer deg det. Ikke undervurder deg selv.

Hei!

Ja jeg vet utmerket godt at jeg kan lære meg det rent tekniske, men jeg har lite oversikt og er dårlig på å planlegge, organisere osv derfor har jeg sette det som mest fornuftig at min mann tar denne delen som han er svært flink til, da han også har en økonomiutdanning.

Jeg mente ikke at jeg ikke tjener penger, det gjør jeg, men jeg vet ikke hva, alt går inn på mange kontoer, forsvinner ut i mange retninger og det er denne oversikten jeg er glad jeg slipper å bruke tid på.

Jeg får ikke er på eksamener og går rundt og tror jeg ikke rent teknisk kan få tul å betale en regning når jeg blant annet gjør mye mer avansert med data osv osv.. det er overikten jeg strever med.

Husk at din venn nok er som autister flest, ugift og alene, jeg er gift med stort ansvar og helt andre oversikter kreves, det er det slett ikke sikkert han heller ville klart. (jeg er en asperger-light i egne øyne, selv om jeg er det eneste som opplever det sånn, det kan likevel være at jeg har rett, jeg er altså meget over normalen godtfungerende, det har da også min psykiater nevnt syns jeg å huske) Fordi dette med oversikt og organisering er et probem for mennesker med autisme. Jeg bruker uforholsmessig lang tid på enkle oppgaver og det er tidsbesparende at min mann tar seg av dette.

Min spørsmål gikk da også mer på:

Hvorfor trekker han inn en diagnose når det ikke er grunn for det?

[Madelenemie]

Ok, men hvis du ikke har penger (ikke ufoeretrygd heller), saa tror jeg du maa skjeonne at det gaar en grense ved hvor mye han kan betale med en inntekt. Da betaler han vel alle fritidsktiviterer baade for ungene og deg og det kan bli mye naar han i tillegg er oekonomisk ansvarlig for alt annet.

Da setter han grensen ved den aktiviteten han ikke liker. Det er forstaaelig.

Hei!

Jeg mente at jeg ikke vet hva jeg tjener og at mine penger går et sted (div kontoer), jeg har tilgang til disse pengene, men jeg må spørre om store beløp syns jeg fordi jeg har ikke OVERSIKTEN, jeg er ikke økonomen.

[Madelenemie]

Hei!

Jeg ville jo ha svar på de to siste spørsmålene mine ikke alt det andre som kommer frem om ansvar, om å lære å betale regninger osv osv.. det er en fordeling som passer meg, jeg vil bare ha penger når jeg trenger det å slippe å tenke på regninger og bekymringer, jeg er ikke flink på sånt, men jeg hører heller på min mann som er økonom. Men spørsmålet var, det er jo ingen grunn til å nekte meg et pistolklubbmedlemskap bare fordi jeg litt tilfeldigvis fikk en diagnose? Når jeg ikke har aggresjonsproblmer, det var hovedspørsmålet mitt!

[Gjest Nickløsheletia]

Hei!

Jeg mente at jeg ikke vet hva jeg tjener og at mine penger går et sted (div kontoer), jeg har tilgang til disse pengene, men jeg må spørre om store beløp syns jeg fordi jeg har ikke OVERSIKTEN, jeg er ikke økonomen.

Du har klart aa laere deg aa bruke dol og det er ikke vanskeligere enn aa betale regninger.

Men det er kanskje en grunn til at dere har det slik. Jeg er mest opptatt av du boer forsoeke aa forstaa at kontoen ikke er utoemmelig.

[Madelenemie]

Du har klart aa laere deg aa bruke dol og det er ikke vanskeligere enn aa betale regninger.

Men det er kanskje en grunn til at dere har det slik. Jeg er mest opptatt av du boer forsoeke aa forstaa at kontoen ikke er utoemmelig.

Hei!

Det er ikke et spørsmål om penger, det er et spørsmål om hva min mann vil jeg skal gjøre, han er imot våpen og pistoler, det er et prinsip for han, og så kommer han trekkende med min diagnose, det var det det handlet om.

[....AV]

Hei!

Jeg ville jo ha svar på de to siste spørsmålene mine ikke alt det andre som kommer frem om ansvar, om å lære å betale regninger osv osv.. det er en fordeling som passer meg, jeg vil bare ha penger når jeg trenger det å slippe å tenke på regninger og bekymringer, jeg er ikke flink på sånt, men jeg hører heller på min mann som er økonom. Men spørsmålet var, det er jo ingen grunn til å nekte meg et pistolklubbmedlemskap bare fordi jeg litt tilfeldigvis fikk en diagnose? Når jeg ikke har aggresjonsproblmer, det var hovedspørsmålet mitt!

Er du helt sikker på at det er fordi han var redd for at du skal misbruke våpen at han ikke vil du skal begynne med skyting?

I utgangspunktet er jeg enig med deg. Men jeg må si at jeg synes dere har en litt rar kommunikasjonsform. Jeg ville nok blitt litt sur hvis min man valgte å informere meg om at han hadde tatt opp en hobby ved å la meg betale den første regningen.

I min verden snakker man sammen om slikt først. Mannen min og jeg har hver vår hobby i tillegg til full jobb og arbeid med hus og barn. Det er egentlig mer enn nok og hvis en av oss ville ønsket å starte med enda en hobby, ville det vært mest naturlig å diskutere det på forhånd for å se om det ville vært akseptabelt i forhold til totalbelastningen på familien.

[Madelenemie]

Er du helt sikker på at det er fordi han var redd for at du skal misbruke våpen at han ikke vil du skal begynne med skyting?

I utgangspunktet er jeg enig med deg. Men jeg må si at jeg synes dere har en litt rar kommunikasjonsform. Jeg ville nok blitt litt sur hvis min man valgte å informere meg om at han hadde tatt opp en hobby ved å la meg betale den første regningen.

I min verden snakker man sammen om slikt først. Mannen min og jeg har hver vår hobby i tillegg til full jobb og arbeid med hus og barn. Det er egentlig mer enn nok og hvis en av oss ville ønsket å starte med enda en hobby, ville det vært mest naturlig å diskutere det på forhånd for å se om det ville vært akseptabelt i forhold til totalbelastningen på familien.

Hei!

Der er du jammen inne på et stort problem for meg, jeg diskuterer aldri med han, bare gjør ting, han sier det, jeg ser det, min psykiater sier at i et ekteskap skal man samarbeide.

Jeg som trodde jeg var blitt så flink til å samarbeide, jeg ser nå at jeg virkelig har glemt det, jeg har igjen handlet som før, bare gjort ting og gitt han informasjon i etterkant. Dette må jeg gjøre noe med, huff, men uansett saken er vel litt merkelig, den at han trekker inn en diagnose? Men jeg ble veldig skuffet nå for jeg har det siste halve året jobbet med å gi beskjed/samarabeide/ og så ser jeg at jeg igjen har glemt meg.

[Glimtipper]

Hei!

Der er du jammen inne på et stort problem for meg, jeg diskuterer aldri med han, bare gjør ting, han sier det, jeg ser det, min psykiater sier at i et ekteskap skal man samarbeide.

Jeg som trodde jeg var blitt så flink til å samarbeide, jeg ser nå at jeg virkelig har glemt det, jeg har igjen handlet som før, bare gjort ting og gitt han informasjon i etterkant. Dette må jeg gjøre noe med, huff, men uansett saken er vel litt merkelig, den at han trekker inn en diagnose? Men jeg ble veldig skuffet nå for jeg har det siste halve året jobbet med å gi beskjed/samarabeide/ og så ser jeg at jeg igjen har glemt meg.

Ikke vær lei deg. Jeg har det på samme måte. Jeg jobber med saken så godt jeg kan, men jeg glipper nå og da. Jeg har det slik fordi jeg lever mestparten av livet inne i mitt eget hode - det som skjer på utsiden tildeles ikke så mye konsentrasjon eller bevissthet.

[Madelenemie]

Du og din mann har en ganske uvanlig fordeling av ansvar og plikter i deres ekteskap, og du har i flere sammenhenger beskrevet at han forsøker å hjelpe deg på livsområder hvor du selv sliter. Han tar et mye større ansvar for hele familien enn hva som er vanlig, og kanskje overdriver han også fra tid til annen, men det må du kanskje akseptere dersom du ønsker all den hjelpen du også får.

Jeg synes du skal forsøke å høre på hans synspunkter i denne saken, og ikke bli opphengt i hvor viktig du synes det er å begynne med pistolskyting akkurat nå. Dersom ønsket ikke slipper taket, så kan dere til høsten evt. snakke med din psykiater sammen om dette temaet.

Hei!

Ja legger ikke skjul på at min mann er fantastisk, jeg hadde ikke klart meg så bra uten han, det vet jeg og det sier min psykiater.

Hun syns fordelingen vår er utmerket så lenge den passer oss, men nå kjenner jo min psykiater også min begrensinger. Min psykiater sier også det er bra jeg er gift og har barn, det gjør meg vist mye bedrefungerende enn andre med asperger syndrom. (som blir diagnostisert på sykehus)

Jeg er ikke bare opphengt i mine ting(slik vanligvis mennesker med asperger er), men er ganske så fleksibel og jobber veldig med å lære meg ferdigheter som å samarbeide, lytte, snakke med mennesker og forstå dem. Dessuten sier min psykiater at svært mange i dag aldri skulle hatt diagnosen asperger syndrom, det sier de på voksenhabiliteringen, de ser det daglig, så det kan nok være noen sånne bedrefungerende som har diagnosen, men som ikke ville fått den på et sykehus. Børge Holden kommer nå med en ny rapport om problemet, jeg har skrevet til han og han takket for innspillene.

[Gjest Nickløsheletia]

Hei!

Det er ikke et spørsmål om penger, det er et spørsmål om hva min mann vil jeg skal gjøre, han er imot våpen og pistoler, det er et prinsip for han, og så kommer han trekkende med min diagnose, det var det det handlet om.

Dette kan jeg ikke svare paa.

[Madelenemie]

Ikke vær lei deg. Jeg har det på samme måte. Jeg jobber med saken så godt jeg kan, men jeg glipper nå og da. Jeg har det slik fordi jeg lever mestparten av livet inne i mitt eget hode - det som skjer på utsiden tildeles ikke så mye konsentrasjon eller bevissthet.

Hei!

Har du også autismevansker? Jeg lever også mer på innsiden, men det er en stor sorg for meg når man har barn og man så gjerne vil ta del, være tilstede, dele gleder og leve sammen, det er en bit der i meg som mangler. Jeg sitter litt sånn alene og betrakter andre,gleder meg i meg selv, men det er vanskelig å ta del.Takk for svaret.