Jeg får ikke penger av min mann

[Madelenemie]

Dette kan jeg ikke svare paa.

Hei!

Det er greit.

[Gjest harikkenickfortiden]

Hei!

Der er du jammen inne på et stort problem for meg, jeg diskuterer aldri med han, bare gjør ting, han sier det, jeg ser det, min psykiater sier at i et ekteskap skal man samarbeide.

Jeg som trodde jeg var blitt så flink til å samarbeide, jeg ser nå at jeg virkelig har glemt det, jeg har igjen handlet som før, bare gjort ting og gitt han informasjon i etterkant. Dette må jeg gjøre noe med, huff, men uansett saken er vel litt merkelig, den at han trekker inn en diagnose? Men jeg ble veldig skuffet nå for jeg har det siste halve året jobbet med å gi beskjed/samarabeide/ og så ser jeg at jeg igjen har glemt meg.

Ja, men da skjønner du kanskje at han nevner diagnosen? For dette er vel en egenskap som finnes pga diagnosen?

Min bekjente har fått beskjed om å drøfte ting før han "handler/kjøper", men dette er vanskelig for han å skjønne. Eller rettere sagt; han skjønnner det, men gjør det ikke.

Da skal du være glad for at du har en "bremser", som hjelper deg å si stopp. Og så må du trene deg selv opp til å drøfte ting først.

[ariadne]

Jeg kan ikke svare på spørsmålene dine. Jeg vet du ikke liker å få svar på andre ting enn det du spør om, men jeg har likevel et forslag. Om du like den roen som senker seg når du fokuserer og sikter ved skyting, kanskje bueskyting kan være lettere for mannen din å akseptere?

[Glimtipper]

Hei!

Har du også autismevansker? Jeg lever også mer på innsiden, men det er en stor sorg for meg når man har barn og man så gjerne vil ta del, være tilstede, dele gleder og leve sammen, det er en bit der i meg som mangler. Jeg sitter litt sånn alene og betrakter andre,gleder meg i meg selv, men det er vanskelig å ta del.Takk for svaret.

Nei, jeg er bare introvert. Jeg har mest glede av mine egne tanker, selv om jeg også er engasjert i livet utenfor.

Jeg er veldig glad i barna mine og tilbringer mye tid sammen med de, men jeg tar meg ofte i at jeg ikke snakker når vi er sammen. Det jobber jeg med. Det er slitsomt å holde samtaler gående lenge av gangen, slik en fire-åring gjerne ønsker. Heldigvis har jeg en samboer som er veldig flink til å snakke

Det er viktig, asperger diagnose eller ei, å annerkjenne at vi er alle forskjellige. Samboeren min blir veldig skuffet når jeg glemmer bort å fortelle om avgjørelser eller hendelser av betydning for han, men jeg tilgir meg selv raskt. Det viktige er at jeg forsøker å imøtekomme hans behov og at jeg gjør mitt beste. Noen ganger glipper det, men sånn er det. For han er det lett, for meg er det vanskelig.

[....AV]

Hei!

Der er du jammen inne på et stort problem for meg, jeg diskuterer aldri med han, bare gjør ting, han sier det, jeg ser det, min psykiater sier at i et ekteskap skal man samarbeide.

Jeg som trodde jeg var blitt så flink til å samarbeide, jeg ser nå at jeg virkelig har glemt det, jeg har igjen handlet som før, bare gjort ting og gitt han informasjon i etterkant. Dette må jeg gjøre noe med, huff, men uansett saken er vel litt merkelig, den at han trekker inn en diagnose? Men jeg ble veldig skuffet nå for jeg har det siste halve året jobbet med å gi beskjed/samarabeide/ og så ser jeg at jeg igjen har glemt meg.

''men uansett saken er vel litt merkelig, den at han trekker inn en diagnose?''

Jeg tenker kanskje at det var andre ting han tenkte på ved å trekke inn diagnosen. F.eks. at du har nok å holde på med, men at du på grunn av asperger har problemer med å begrense deg? Jeg vet dessverre for lite om asperger til å kunne uttale meg om det du lurer på, men jeg tror kanskje jeg ville tatt en prat til med han for å få avklart helt hva han mener.

Ellers synes jeg vel at man skal vise ganske stor romslighet i forhold til ektefellens interesser og så lenge det er en lovlig sport du ønsker å drive med, synes jeg ikke man har vetorett i et ekteskap. Men jeg forstår at det kan være problematisk hvis ektefellen ønsker å holde på med noe man har sterke prinsippielle motforestillinger mot.

[Madelenemie]

Nei, jeg er bare introvert. Jeg har mest glede av mine egne tanker, selv om jeg også er engasjert i livet utenfor.

Jeg er veldig glad i barna mine og tilbringer mye tid sammen med de, men jeg tar meg ofte i at jeg ikke snakker når vi er sammen. Det jobber jeg med. Det er slitsomt å holde samtaler gående lenge av gangen, slik en fire-åring gjerne ønsker. Heldigvis har jeg en samboer som er veldig flink til å snakke

Det er viktig, asperger diagnose eller ei, å annerkjenne at vi er alle forskjellige. Samboeren min blir veldig skuffet når jeg glemmer bort å fortelle om avgjørelser eller hendelser av betydning for han, men jeg tilgir meg selv raskt. Det viktige er at jeg forsøker å imøtekomme hans behov og at jeg gjør mitt beste. Noen ganger glipper det, men sånn er det. For han er det lett, for meg er det vanskelig.

Ja jeg tror kanskje det med å være introvert er litt som å være asperger. Hvordan vet du at du ikke har asperger?

Jeg vet det ikke ang meg selv, men min psykiater vet det VELDIG, og det er jeg glad for, det gir meg trygghet. Min psykiater er 65 år og er det fineste menneske i verden, jeg elsker min psykiater fordi jeg føler meg trygg i hennes nærver. Jeg har surt noen ganger om hun er sikker på at jeg har asperger, da har hun svart mange foskjellige ting, en er sånn, "Hva skulle det ellers vært?", Da jeg sa dette til min mann sa han det er en måte å si, "det kan ikke være noe annet".Hun mente altså ikke at hun trengte hjelp med diagnostiseringen, men var sikker nok, det er min mann også. Jeg har derfor en asperger-bok, der kan jeg se hvorfor og at jeg har asperger syndrom. Men kanskje du også har det??

[frosken]

Hei!

Der er du jammen inne på et stort problem for meg, jeg diskuterer aldri med han, bare gjør ting, han sier det, jeg ser det, min psykiater sier at i et ekteskap skal man samarbeide.

Jeg som trodde jeg var blitt så flink til å samarbeide, jeg ser nå at jeg virkelig har glemt det, jeg har igjen handlet som før, bare gjort ting og gitt han informasjon i etterkant. Dette må jeg gjøre noe med, huff, men uansett saken er vel litt merkelig, den at han trekker inn en diagnose? Men jeg ble veldig skuffet nå for jeg har det siste halve året jobbet med å gi beskjed/samarabeide/ og så ser jeg at jeg igjen har glemt meg.

Etter min oppfatning er det svært relevant å diskutere hvorvidt det er forsvarlig at skyting blir hobby for deg og dine sønner når dere alle har Asperger. Riktignok trenger dere ikke ha egne våpen, men jeg ville vært ytterst betenkt ved å foreslå skyting , spesielt for to gutter med Asperger.

Høres ut som om din mann har gjort en fornuftig vurdering.

[Madelenemie]

Jeg kan ikke svare på spørsmålene dine. Jeg vet du ikke liker å få svar på andre ting enn det du spør om, men jeg har likevel et forslag. Om du like den roen som senker seg når du fokuserer og sikter ved skyting, kanskje bueskyting kan være lettere for mannen din å akseptere?

Hei!

Jeg tar gjerne imot forslag:) Og det var et godt forslag:) Jeg har aldri prøvd det før, men det ser interresant ut egentlig. Men man kan jo drepe med pil og bue også, men man trenger ikke våpenskap så det er jo en stor forskjell. Jeg har vanskelig med å begynne med noe nytt, det er et problem for meg, våpen har jeg blitt kjent med først gjennom filmer.

[Madelenemie]

Etter min oppfatning er det svært relevant å diskutere hvorvidt det er forsvarlig at skyting blir hobby for deg og dine sønner når dere alle har Asperger. Riktignok trenger dere ikke ha egne våpen, men jeg ville vært ytterst betenkt ved å foreslå skyting , spesielt for to gutter med Asperger.

Høres ut som om din mann har gjort en fornuftig vurdering.

Hei!

ja kanskje han har det, men jeg er ikke sikker, mine sønner er svært rolige og fornuftige, mer fredelige enn vanlige barn, de sitter alltid med sine ting, men som sagt den eldste har begynt å interessere seg for våpen, noe jeg forstår og min mann vil ha han vekk fra. Men jeg tenker på det dere sier.

[Glimtipper]

Ja jeg tror kanskje det med å være introvert er litt som å være asperger. Hvordan vet du at du ikke har asperger?

Jeg vet det ikke ang meg selv, men min psykiater vet det VELDIG, og det er jeg glad for, det gir meg trygghet. Min psykiater er 65 år og er det fineste menneske i verden, jeg elsker min psykiater fordi jeg føler meg trygg i hennes nærver. Jeg har surt noen ganger om hun er sikker på at jeg har asperger, da har hun svart mange foskjellige ting, en er sånn, "Hva skulle det ellers vært?", Da jeg sa dette til min mann sa han det er en måte å si, "det kan ikke være noe annet".Hun mente altså ikke at hun trengte hjelp med diagnostiseringen, men var sikker nok, det er min mann også. Jeg har derfor en asperger-bok, der kan jeg se hvorfor og at jeg har asperger syndrom. Men kanskje du også har det??

Jeg har svært få særegenheter som tyder på det. For eksempel er jeg flink til å tolke non-verbal kommunikasjon og forstå menneskers motivasjoner, selv om de er annerledes enn mine egne. Jeg har mange og varierte interesser. Og så videre, og så videre...

Det er fint du har mannen din og en god psykiater.

[Madelenemie]

''men uansett saken er vel litt merkelig, den at han trekker inn en diagnose?''

Jeg tenker kanskje at det var andre ting han tenkte på ved å trekke inn diagnosen. F.eks. at du har nok å holde på med, men at du på grunn av asperger har problemer med å begrense deg? Jeg vet dessverre for lite om asperger til å kunne uttale meg om det du lurer på, men jeg tror kanskje jeg ville tatt en prat til med han for å få avklart helt hva han mener.

Ellers synes jeg vel at man skal vise ganske stor romslighet i forhold til ektefellens interesser og så lenge det er en lovlig sport du ønsker å drive med, synes jeg ikke man har vetorett i et ekteskap. Men jeg forstår at det kan være problematisk hvis ektefellen ønsker å holde på med noe man har sterke prinsippielle motforestillinger mot.

Hei!

Ja det kan være så enkelt som det at min mann bare ikke vil at jeg skal begynne med noe han hater, nemmelig våpen, men det som startet mine grublerier var at han trakk inn diagnosen asperger syndrom. Nå jeg har heller problemer med å gjøre noe nytt, jeg har få ting jeg driver med, men det er samtidig ikke plass for mye mer når man har barn, studier, hage og tennis. Men jeg liker jo friluftsliv og på hytten ligger det våpen og da er det ikke så lett. Jeg vil gjerne kjøpe mitt eget, og jeg vil ha et skikkelig bra våpen, så kraftig som overhodet mulig, men jeg prøver å få tankene vekk fra det, men det er ikke så lett. Jeg ville dessuten oppmuntre min sønns våpeninteresse for det er jo noe jeg kan forstå meg på, derfor kom alt dette med min manns nnspill om asperger syndrom inn. Han mener vår sønn har inntestengt aggresjon og at han ikke ville sove godt i et hus med våpen. Det er forskjell å ha innestengt aggresjon og bruke et våpen mot noen, det ville aldri skjedd, men skyting gir utløp for mye frustrasjon også faktisk.

[Madelenemie]

Ja, men da skjønner du kanskje at han nevner diagnosen? For dette er vel en egenskap som finnes pga diagnosen?

Min bekjente har fått beskjed om å drøfte ting før han "handler/kjøper", men dette er vanskelig for han å skjønne. Eller rettere sagt; han skjønnner det, men gjør det ikke.

Da skal du være glad for at du har en "bremser", som hjelper deg å si stopp. Og så må du trene deg selv opp til å drøfte ting først.

Nei det gjør jeg ikke. Ja da ser du, det er et trekk ved diagosen, jeg jobber hardt for å komme noen millimeter nærmere å forstå prinsippet samarbeide. Eller jeg forstår det, men når det kommer til hverdagen glemmer jeg det helt, derfor er huset fyldt av dyr som min mann ikke liker, så det er et problem, men jeg blir lei meg når jeg oppdager at jeg bare ikke får det til.

Men jeg forstår ikke hva jeg burde forstå? Hva har det med pistolskytingen å gjøre?

[Gjest Gatesleng]

Nei det gjør jeg ikke. Ja da ser du, det er et trekk ved diagosen, jeg jobber hardt for å komme noen millimeter nærmere å forstå prinsippet samarbeide. Eller jeg forstår det, men når det kommer til hverdagen glemmer jeg det helt, derfor er huset fyldt av dyr som min mann ikke liker, så det er et problem, men jeg blir lei meg når jeg oppdager at jeg bare ikke får det til.

Men jeg forstår ikke hva jeg burde forstå? Hva har det med pistolskytingen å gjøre?

Har du vært innlagt?

[frosken]

Hei!

ja kanskje han har det, men jeg er ikke sikker, mine sønner er svært rolige og fornuftige, mer fredelige enn vanlige barn, de sitter alltid med sine ting, men som sagt den eldste har begynt å interessere seg for våpen, noe jeg forstår og min mann vil ha han vekk fra. Men jeg tenker på det dere sier.

Det er helt uforståelig for meg at du synes det kan være en god ide å skulle ha våpen i huset (ser du snakker om våpenskap et annet sted) samtidig som du har to unge gutter med Asperger.

[Madelenemie]

Det er helt uforståelig for meg at du synes det kan være en god ide å skulle ha våpen i huset (ser du snakker om våpenskap et annet sted) samtidig som du har to unge gutter med Asperger.

Hei!

Min ene sønn med asperger er veldig opptatt av våpen, jeg blir glad når mine barn får interesser jeg kan ta del i og som også engasjerer meg, jeg vil gjerne oppmuntre til dette.

Jeg forstår ikke hva du syns jeg burde forstå?

[Madelenemie]

Har du vært innlagt?

Hei!

NEI, jeg har bare asperger syndrom, det er en anderledeshet ingen tegn på galskap!

[Gjest Nickløsheletia]

Hei!

Ja det kan være så enkelt som det at min mann bare ikke vil at jeg skal begynne med noe han hater, nemmelig våpen, men det som startet mine grublerier var at han trakk inn diagnosen asperger syndrom. Nå jeg har heller problemer med å gjøre noe nytt, jeg har få ting jeg driver med, men det er samtidig ikke plass for mye mer når man har barn, studier, hage og tennis. Men jeg liker jo friluftsliv og på hytten ligger det våpen og da er det ikke så lett. Jeg vil gjerne kjøpe mitt eget, og jeg vil ha et skikkelig bra våpen, så kraftig som overhodet mulig, men jeg prøver å få tankene vekk fra det, men det er ikke så lett. Jeg ville dessuten oppmuntre min sønns våpeninteresse for det er jo noe jeg kan forstå meg på, derfor kom alt dette med min manns nnspill om asperger syndrom inn. Han mener vår sønn har inntestengt aggresjon og at han ikke ville sove godt i et hus med våpen. Det er forskjell å ha innestengt aggresjon og bruke et våpen mot noen, det ville aldri skjedd, men skyting gir utløp for mye frustrasjon også faktisk.

Jeg forstaar mannen din. Ikke for aa skremme, men man leser ofte om etter et drap at vedkommende var rolig og innesluttet og holdt seg mye for seg selv.

[Gjest Nickløsheletia]

Hei!

Min ene sønn med asperger er veldig opptatt av våpen, jeg blir glad når mine barn får interesser jeg kan ta del i og som også engasjerer meg, jeg vil gjerne oppmuntre til dette.

Jeg forstår ikke hva du syns jeg burde forstå?

Jeg ville ikke blitt glad om min soenn ble spesielt opptatt av vaapen.

[Madelenemie]

Jeg ville ikke blitt glad om min soenn ble spesielt opptatt av vaapen.

Hei!

Jeg trodde dette var litt typisk for barn jeg. Jeg elsket våpen da jeg var barn, mere teknikken i det, jeg likte ikke lyden av våpen, ble skremt, men så fikk jeg ørepropper og da ble det lettere. Det er det å sikte som er gøy også blir man jo litt inspiret av filmer og dataspill.

[Gjest Nickløsheletia]

Hei!

Jeg trodde dette var litt typisk for barn jeg. Jeg elsket våpen da jeg var barn, mere teknikken i det, jeg likte ikke lyden av våpen, ble skremt, men så fikk jeg ørepropper og da ble det lettere. Det er det å sikte som er gøy også blir man jo litt inspiret av filmer og dataspill.

''Det er det å sikte som er gøy også blir man jo litt inspiret av filmer og dataspill''

Jeg synes ikke det hoeres betryggende ut. Da tenker jeg mest paa dine soenner.