hvilken diagnose vil man helst ha?

[Madelenemie]

må du ha struktur,hvis ikke blir du sur eller sint og du er impulsiv uten kontroll???

Men struktur må jeg ha ellers blir jeg ganske misfornøyd/sur.

[Madelenemie]

Ville ikke hatt noen diagnose i det hele tatt om jeg fikk velge. Det beste er å være frisk eller å fungere mest mulig normalt.

Personlighetsforsyrrelser har dårlig rykte med tanke på at det er lidelser som ofte gir ubehag for andre mennesker rundt. Asperger er en litt mer hjelpesløs diagnose, på en måte.. Syns begge deler virker negativt. Uansett så er det ikke diagnosen i seg selv som er det viktigste,- det som er viktig er hvordan en har det og hvordan en klarer å leve med den sykdommen en har.

Vet om folk som fungerer godt i forhold og i jobb og har lite ubehag som har AD HD og andre som er uføretrygdede og som sliter med masse.. Det er ikke bare hvordan man har det, men hvordan man tar det og folk er individer, ikke diagnoser.

Hei!

Ja det er jeg enig i. Men jeg syns selv om jeg har asperger at jeg sett i etterkant av situasjonene ikke er den enkleste. Jeg blir veldig lei meg når jeg ser tilbake inn i en situasjon hvor jeg var svært kverulerende, rigid, må til bunns i bagateller. Når jeg etter hvert har blitt forklart og lest hvordan dette oppleves for det andre menneske, som regel min mann så blir jeg lei meg. Likevel er jeg like rigid og fastlåst i neste situasjon, jeg diskuterere bagateler i timesvis til jeg syns jeg får det svaret jeg hele tiden ville ha. Omtrent da ser jeg at dette er feil, blir lei meg og sier unnskyld, og det er ikke morsomt å gjøre nærmest de samme feilene igjen og igjen. Jeg tror min psykiater har forklart min mann og han har lest i bøker at dette skyldes min hjernefungering og da er det lettere å forstå det vistnok, men jeg blir lei meg og skuffet, for jeg ha vært sånn hele livet og ser at dette nok ikke var så helt enkelt i lek med andre barn, når en skal styre alt ellers så er man helst alene. Derfor merkes asperger av omgivelsene. Men mine to sønner med asperger er det lite problemer med i forhold til skole og utdanning, men deres rigiditet er nokså krevende i blant, men vi lærer oss å leve med det. Kansje sånn min mann har funnet en måte å håndtere mine urimelige kveruleringer på? Det hjelper jo da å vite at dette skyldes en anderledes hjernefungering og ikke at man primært vil være slem og urimelig mot andre mennesker. Jeg er gift med en svært snill mann, og selv når jeg henger meg opp på det verste i en feil formulering og min mann ikke vil innrømme sin feil på lang tid, holder jeg det gående så lenge jeg trenger til jeg får det svaret jeg vil ha. Da blir jeg ofte lei meg samtidig fordi all min rigiditet/urimelighet med ett blir tydelig for meg, da stryker han meg bare over håret som om ingen ting er forandret i hjertet hans. Dette kaller min psykiater "en stor kjærlighet" for meg er den kilden til min dype kjærlighet til min mann.

[Madelenemie]

Kunne også tenke å skrive en liten bok der jeg siterer fra menge innlegg i div forumer. Der jeg behandler et tema eller forskjellige trekk, og hører hva de med AS har å si om det for eksempel

Hei!

Da må du bare passe på å spørre om lov til å bruke det mennesker har sagt. Noe av det jeg har skrevet har 3 psykiatere bedt om å få bruke i artikler og foredrag, jeg har sagt ja til dette, men jeg hadde blitt sur hvis jeg hadde funnet noe jeg hadde skrevet i noens bok uten min tillatelse, Jeg satt pris på at de spurte, hvis det kan være til hjelp for noen er jeg glad, det skrev jeg til psykiaterne. Da sa de, takk.

[FGT]

Hei!

Da må du bare passe på å spørre om lov til å bruke det mennesker har sagt. Noe av det jeg har skrevet har 3 psykiatere bedt om å få bruke i artikler og foredrag, jeg har sagt ja til dette, men jeg hadde blitt sur hvis jeg hadde funnet noe jeg hadde skrevet i noens bok uten min tillatelse, Jeg satt pris på at de spurte, hvis det kan være til hjelp for noen er jeg glad, det skrev jeg til psykiaterne. Da sa de, takk.

Ja selvfølgelig, og det skulle være helt anonymt. Alder og kjønn kunne være viktig å få med. Men som sagt, dette er bare med tankene nå.

Poenget er jo å vise et nyansert bilde av de med asperger syndrom utad, samtidig vise det mest typiske få trekkene de har felles, som ikke alltid er så synlige for andre.

[Gjest solfryd]

Hei!

I , vi har 5 barn, 2 av sønnene våre har asperger syndrom og min mann tror vår yngste datter har det. Jeg vet ikke, men vi skal ikke ta henne til utredning for de har ikke kompetanse på jenter med asperger i Norge. Min mann skal ved behov reise til Tony Attwood i Australia eller til noen han anbefaler i Sverige eller England. Forresten hva heter boken din? Min mann skal kanksje skrive en bok om det å være gift med en med asperger syndrom:) Jeg håper han gjør det, for han har mange erfaringer det kan være fint å dele og som kan hjelpe andre.

''Jeg vet ikke, men vi skal ikke ta henne til utredning for de har ikke kompetanse på jenter med asperger i Norge''

Å? Det var nytt for meg. Eldstedattera mi ble utredet av gode sakkyndige ved Glenne autismesenter, i nærheten av Horten.

Hun fikk diagnosen AS som 8-åring.