Forvirring pga av annen oppfattelse

[Gjest madelenemie2]

Hei! Jeg har en tid nå følt meg nokså forvirret av flere grunner. Jo mer jeg tenker på matematikk jo mer er det et tegn på at jeg er forvirret, jeg leter etter noe som er enklere og mer mulig å forstå. Jeg vurderer nå å bytte helt og holdent til matematikkstudiet, det er et av få fag jeg slapper helt av med. Jeg hater tvil, mange muligheter og flere alternativer!!! Jeg vil ha ETT svar! Ja eller nei! Kjære Gud om han kunne løse meg fra denne hjerneanderledesheten min. Jeg hater mange muligheter. Derfor blir jeg FRUSTRERT når en psykiater sier noe og en annen noe annet!! Derfor toppet det seg i går kveld da jeg leste litt i en ny bok som er kommet ut som heter personlighetspsykiatri. Jeg leste utrolige ting som helt går i mot det min psykiater har sagt!!! Jeg leste og tenkte ikke les mer, nå begynner det å gå rundt for deg. Men boken lå slik til at jeg begynte å bla i den, heldigvis er den ikke min, så jeg reiste hjem og så ikke boken mer. Men ordene har satt seg så fast at jeg virkelig trenger hjelp. Jeg hadde lyst til å dra på legevakten med boken, kaste den i bordet til en psykiater og skrike, "HVA MENER DE MED Å SKRIVE DETTE", men heldigvis har jeg så langt ikke mistet besinnelsen og opptrått på en så uhemmet måte, noe jeg er glad for. Men jeg kan ta boken, kjøpe den først, reise på legevakten i kveld for å få en forklaring for det går fullstendig rundt for meg når jeg leser slike "løgner" men det er min oppfatning, det vet jeg. Da burde jeg nok dra på en privat legevakt fordi de er hyggeligere der, det vet jeg av erfaring med barna, Jeg trenger et svar: Hvorfor oppfatter/mener psykiatere så mye forskjellig? Og burde ikke da en psykiater si til sin asperger-pasient, "Hold deg borte fra bøker om psykiatri du kan bli sinnsforvirret". Hadde min psykiater rett ut fortalt meg farene for meg ved å lese en psykiatribok så hadde jeg ikke bladd i den boken i går. Jeg liker forutsigbarhet og 100 % svar, helst med to streker under. Hvis det finnes alternative veien til et svar, skal de ende med samme svar og to streker under. Jeg begynner nå oftere og oftere å tenke at min psykiater faktisk hadde rett ved å si til meg, "Du vil aldri kunne fungere som lege det er jeg 100 % sikker på ". det forundret meg nemmelig VELDIG. Også at man overhodet kan være sikker på noe som har med mennesker å gjøre, de er helt umulige å forstå seg helt på. Den ene aviker fra den andre og man vet sjelden hva som kommer til å skje når man har med mennesker å gjøre. Men min psykiater vet MYE, og noen ganger blir jeg helt forundret når jeg etter en lang stund oppdager at min psykiater mest sannsynlig hadde rett. Det rare er at min psykiater nesten kjenner meg bedre enn jeg selv kjenner meg selv,i hvertfall er jeg heldig som da har et sånt menneske i livet mitt når jeg rett og slett ikke selv forstår meg selv. Jeg må legge til noe positivt, min psykiater har lært meg mye om meg selv, så derfor går mye fremover. Men sist gang det toppet seg og jeg måtte til legevakten og sa jeg var forvirret,(det har skjedd to ganger i livet mitt) ikke fant systemer og ikke så rekkefølgen ble det for ubehagelig, de skjønte ikke hva jeg ikke skjønte. Spurte om jeg var deprimert, men jeg svarte nei og at jeg ikke fant rekkefølgen, det ble ingen svar og ingen løsning, resepsjonsdamen så på meg med et spørsmålstegn som om hun aldri hadde tenkt på rekkefølger og systemer før?? men når psykiateren til slutt spurte meg et spørsmål og jeg svarte, ja jeg har asperger syndrom endret i vertfall utspørringen seg slik at den tok en mindre forvirrende vei. Det var en snill mann den psykiateren, det følte jeg, jeg skjønte at han ikke skjønte seg på rekkefølger og systemer, men jeg ble glad for at han ble så vennlig mot meg straks jeg sa, Ja jeg har asperger syndrom. Da sa han, "Alt vil gå bra, du skal snart til din psykiater, (også nevnte han dato) nå skal du dra hjem til din mann". Det var fint å høre at alt skal gå bra, for det trengte jeg å høre. Jeg syns det var rart da han forsvant inn en dør og helt ut av livet mitt, en liten stund satt han der og hjalp meg til å se at alt skal gå bra, det er merkelig, men sånn er samfunnet man lever i. Jeg skrev til min psykiater at "Jeg liker psykiatere, de er snille og sier alltid ting som gjør meg glad". Psykiateren på legevakten syns videre det var lurt å sende brev til min psykiater at jeg hadde vært der, men jeg vet ikke hva psykiateren skrev. Noen sa jeg burde alltid be om kopi, men for meg kan det være bra å ikke vite alt for jeg henger meg lett opp i ord og formuleringer, og jeg må spare på kreftene mine. Når jeg blir så ubehagelig forvirret som nå da lurer jeg på om jeg bør bli innlagt, men jeg blir svært engstelig på nye steder slik at jeg vil mest sannsynlig bli svært stresset på et psykiatrisk sykehus. Og hva kan de hjelpe meg med? Kanksje oppklare hvorfor forfatterne av boken sier helt i mot det 2 psykiater på Ullevål Unisversitessykehus sier. Når jeg føler meg bedre skal jeg skrive til Simon Baron-Cohen, jeg tror han ikke vil like det disse forfatterne hevder i boken sin. For jeg hørte jo selv ordrett hva han sa på kurset.

[frosken]

''Jeg hater tvil, mange muligheter og flere alternativer!!! ''

Virkeligheten er full av usikkerhet og forhold det ikke finnes fasitsvar på. Det virker som om du trenger å jobbe med å akseptere at det ikke finnes absolutt sikre svar på mange ting.

Når det gjelder et fagfelt som psykiatrien, så vil du jevnlig kunne møte helt ulike oppfatninger om et tema. Svært kompentente fagfolk innen feltet er ikke alltid enige, og mange temaer har man ikke kommet frem til sikre konklusjoner på.

[Madelenemie]

''Jeg hater tvil, mange muligheter og flere alternativer!!! ''

Virkeligheten er full av usikkerhet og forhold det ikke finnes fasitsvar på. Det virker som om du trenger å jobbe med å akseptere at det ikke finnes absolutt sikre svar på mange ting.

Når det gjelder et fagfelt som psykiatrien, så vil du jevnlig kunne møte helt ulike oppfatninger om et tema. Svært kompentente fagfolk innen feltet er ikke alltid enige, og mange temaer har man ikke kommet frem til sikre konklusjoner på.

Hei!

Takk. Men jeg kan ikke like annet enn sikre svar, jeg har alltid holdt meg til områder med størst mulig forutsibarhet, til og med versystemer fenger meg ikke sånn uten videre, jeg foretrekker da togtabeller, men mer nyttig biologi,kjemi, matematikk og fysikk.Nå er matematikken den mest forutsibare, fysikken like god, kjemien også bra, men det finne som sagt en del umulige hypoteser og forvirring i biologien, i deler av den. Jeg kan dessverre ikke forandre meg på dette området, det har min psykiater sagt, jeg må heller søke til områder der jeg kan fungere bedre med denne tankegangen. Men jeg syns det selv er dumt for det blir lett litt sånn svart/hvit tenkning også av det, men akkurat det har jeg blitt flinkere med, jeg har lært å få perspektiv, litt mer på hverdagshendelser. Jeg er ikke flink, men har en aktiv strategi som jeg hver gang jeg trenger den bruker, det er en slags analyse og den plasserer ting raskt i en større sammenheng. Det er litt mer strevsomt bare å måtte systematisere så mye enkle ting. Derfor syns min mann jeg jammen har det strevsomt med min asperger.

[frosken]

Hei!

Takk. Men jeg kan ikke like annet enn sikre svar, jeg har alltid holdt meg til områder med størst mulig forutsibarhet, til og med versystemer fenger meg ikke sånn uten videre, jeg foretrekker da togtabeller, men mer nyttig biologi,kjemi, matematikk og fysikk.Nå er matematikken den mest forutsibare, fysikken like god, kjemien også bra, men det finne som sagt en del umulige hypoteser og forvirring i biologien, i deler av den. Jeg kan dessverre ikke forandre meg på dette området, det har min psykiater sagt, jeg må heller søke til områder der jeg kan fungere bedre med denne tankegangen. Men jeg syns det selv er dumt for det blir lett litt sånn svart/hvit tenkning også av det, men akkurat det har jeg blitt flinkere med, jeg har lært å få perspektiv, litt mer på hverdagshendelser. Jeg er ikke flink, men har en aktiv strategi som jeg hver gang jeg trenger den bruker, det er en slags analyse og den plasserer ting raskt i en større sammenheng. Det er litt mer strevsomt bare å måtte systematisere så mye enkle ting. Derfor syns min mann jeg jammen har det strevsomt med min asperger.

''Jeg kan dessverre ikke forandre meg på dette området, det har min psykiater sagt, jeg må heller søke til områder der jeg kan fungere bedre med denne tankegangen.''

Psykiatri er ikke et fagfelt med så stor grad av enighet og absolutte sannheter som du søker etter. Hvis du ikke orker å forholde deg til det, så bør du kanskje holde deg unna litteratur innen dette feltet.

Som du selv påpeker, så er det ikke så mange svar med to streker under når man snakker om mennesker eller menneskelivet.

[Gjest zilke]

En ting jeg kom til å tenke på i forbindelse med det du sier om at du liker kun ett svar, og at det svaret helst bør ha to streker under. Når mange forsker på noe vil de flere ganger komme frem til ulike svar og ha ulike oppfatninger av ting. Jeg vet ikke om du har lest mye filosofi (noe sier meg at du bør holde deg unna), men der er det i alle fall aldri to streker under noe som helst. Jeg syns filosofien var helt forferdelig da jeg tok ex.phil på universitetet. Men, som sagt, skal man forske på noe kommer man ikke alltid frem til et "to-streker-under-svaret"-svar.

Jeg tror du skal følge froskens råd og holde deg unna psykiatribøker om du ser at disse bare forvirrer deg.

[Gjest peanøtt]

Hva er det du studerer? Kanskje du burde studere matematikk eller andre studier med fasitsvar. Det burde du snakke med din psykiater om. Det er nok lurt av deg å styre unna bøker som gjør deg forvirret. Må du lese så mye om psykologi og asperger?

[ariadne]

Det er stor variasjon mellom mennesker som har fått diagnosen asperger syndrom. Kanskje går det an å tenke slik at for _deg_, så har psykiateren din svarene med to streker under? Da slipper du å forholde deg til lærebøker og artikler med forskjellige svar. Hun har studert teorien, og hun kjennner deg godt etter flere år.

[Madelenemie]

Hei!

Ja jeg har diskutert å studere matematikk, men min psykiater sier det er et dødt fag, og jeg føler nok at min psykiater mener jeg bør holde meg til biologi, hun har nevnt botanikk, da jeg jo har samlinger og interesse i den retning. Det er jeg enig i, men jeg blir vel så begeistret av å lese matematikk, jeg går ofte da rundt med en formelsamling og en kalkulator når jeg er i de tankene, da har jeg det veldig bra. Føler alt er akkurat slik jeg vil det skal være. Jeg har studert et år medisin, og nå biologi, dette fordi jeg vistnok aldri vil kunne fungere som lege. Jeg er litt enig, men ikke helt, min psykiater og Kari Steindal på autismeenheten er 100 %sikre på at jeg ikke vil klare å jobbe som lege, men 100 % sikre på at selve studiet vil jeg klare. Min mann mener jeg muligens fint vil klare å jobbe som lege, men etter hvert nå begynner han å helle til min psykiaters oppfatning. Men nå har han nemmelig gått to kurs om asperger syndrom, det kan forklare hans endring av oppfattelse. Jeg er derfor glad om jeg fullfører mastergrad i fysiologi eller botanikk etter biologi, men jeg vil fortsatt helst ta medisin ferdig, men det er ikke lett når så mange rundt meg er så sikre på at jeg aldri vil kunne fungere som lege. den siste til å gi meg tvil var min fastlege da han sa, "Når jeg studerte medisin var det flere på studiet som hadde asperger syndrom, man kan jo bli veldig flink i faget sitt når man har den sykdommen". Jeg ble meget forvirret, men jeg ble glad. Forvirret fordi han plutselig kalte asperger for en sykdom, glad fordi han hadde erfaring med aspergere da han selv studerte og glad fordi jeg oppfattet dette som en oppfordring til å studere medisin hvis jeg ville dette. Han nevnte videre noe om forskning og mente ikke som min psykiater at medisinstudiet er en blindvei for meg. Jeg har ikke lest mye psykiatri, 10 studiepoeng, en liten bok jeg måtte igjennom, kjedelig og forvirrende, men jeg pugget den og klarte det, boken jeg leste i går var det en ren tilfeldighet at jeg leste i, dette fordi den lå på en sofa ved siden av der jeg satt når jeg var på besøk.

Den var ryddig disponert, litt innbydende og ganske oversiktelig og enkel å få tak i innholdet, det stod mest om personlighetsforstyrrelser, men litt om asperger, differansialdiagnostisering, prognose, livsløp osv osv... Jeg var bare noen timer på besøk og jeg fikk ikke låne boken fordi vedkommedne leste vist i den selv og bra er kanksje det.

[Madelenemie]

Takk jeg har ingen interesse i noen annen retning enn realfag, det er forholdvis ryddig og lite tvil innenfor de fleste emner der.