Hvordan hindre en ny depresjon?

[Gjest ubetydelige meg]

I fjor høst gikk jeg inn i en depresjon. Vet ikke egentlig hva som utløste det og er veldig redd for at jeg skal få en ny depresjon nå som jeg igjen skal begynne på skolen.

Jeg måtte slite meg gjennom utfordringer både prestasjonsmessig, sosialt og hadde i tillegg en god del angst. Nå er jeg bedre forberedt fordi jeg vet hva jeg går til denne gangen, men vet samtidig at det kommer til å bli en del tøffe utfordringer for meg i tiden fremover og det bekymrer meg veldig. Vil jeg takle det bedre denne gangen?

Jeg går nå på AD for angsten og depresjonen min og så har jeg sovetabletter for å sikre at jeg får litt søvn (fungerer veldig dårlig om jeg ikke får sove nok), men er dette nok for å hindre tilbakefall? På grunn av skolen blir jeg mest sansynlig nødt til å slutte på dps timene mine i tillegg, noe jeg egentlig ikke føler meg helt klar for enda...

Skolen jeg skal gå på varer kun frem til jul, men det er veldig lange dager og jobbing i helgene også, det er derfor veldig viktig for meg at jeg ikke detter ned i den samme "gjørma" som i fjor, for jeg hadde det veldig vanskelig da og det er noe jeg absolutt ikke orker å oppleve igjen! Men fordi jeg ikke forstår hvorfor det skjedde så er jeg så redd for at jeg ikke skal klare å unngå en ny depresjon igjen...

[Gjest Ladytron]

Tror du kommer langt med fysisk aktivitet, nok hvile, sosialt liv og begrenset bruk av rusmidler.

[Gjest irrere]

Svarene på hva som befinner seg i fremtiden finnes ikke i "nåtiden". Det er unødig sløsing med energi å forsøke å forberede seg på noe som ikke engang behøver å intreffe.

Kanskje blir dette halve året med skole det stikk motsatte av det du forestiller deg. Glade dager og utfordringer som du vokser på i stedet for at de tynger deg.

Om din værste forestilling av dette halve året skulle inntreffe, så vil du også takle det.

[Gjest ubetydelige meg]

Tror du kommer langt med fysisk aktivitet, nok hvile, sosialt liv og begrenset bruk av rusmidler.

Takk for gode råd. Det blir helt sikkert nok trening på meg i månedene fremover, så det er det ingen fare med. Nå går jeg jo på sovemedesiner, så får som regel sove noen timer i hvertfall, unntatt de dagene innimellom hvor jeg har opphold for å ikke bli avhengi av dem...

Det sosiale synes jeg er litt vanskelig å forholde seg til, dvs jeg blir boende på et internat i 2 mannsrom, men har lurt på å høre med skolen om jeg kan få mitt eget rom, liker å kunne trekke meg litt tilbake, ha et fristed på en måte...

Vet jeg er bedre forberedt for denne gangen kjenner jeg til opplegget og behøver ikke å oppleve alt stresset jeg føler rundt nye/ukjente situasjoner, men samtidig så må jeg møte igjen en del av de menneskene som opplevde hvordan jeg var når jeg hadde det som verst og jeg engster meg en del for hva de tenker og mener om meg, vet jeg må ha blitt oppfatta som veldig negativ, slitsom, redd, trist og en enstøing av de andre, men slik er jeg ikke når jeg har det bra. Er redd for å bli utstøtt av gruppa igjen fordi jeg var som jeg var i fjor vinter. Skolen sluttet i januar i fjor, da hadde jeg det fremdeles tøft noen måneder, men i det siste med økt AD dose har ting blitt bedre. Har lite eller ingen kontakt med de jeg skal møte igjen om 3 uker og er redd de fremdeles vil se på meg som hun jeg var da jeg slutta der...

[Gjest ubetydelige meg]

Svarene på hva som befinner seg i fremtiden finnes ikke i "nåtiden". Det er unødig sløsing med energi å forsøke å forberede seg på noe som ikke engang behøver å intreffe.

Kanskje blir dette halve året med skole det stikk motsatte av det du forestiller deg. Glade dager og utfordringer som du vokser på i stedet for at de tynger deg.

Om din værste forestilling av dette halve året skulle inntreffe, så vil du også takle det.

Takker for inspillet ditt, jeg får håpe at jeg denne gagen vil kunne ha det bedre, men jeg klarer ikke å slippe helt taket på

"katastrofe" tankegangen min. Ser til stadighet formeg hvordan ting vil bli og det er alt annet enn lystbetonte tanker jeg går rundt å tenker på... Hvordan kan jeg endre dette tankekjøret, tror ikke jeg klarer det på egenhånd

[Gjest Nerda]

Takk for gode råd. Det blir helt sikkert nok trening på meg i månedene fremover, så det er det ingen fare med. Nå går jeg jo på sovemedesiner, så får som regel sove noen timer i hvertfall, unntatt de dagene innimellom hvor jeg har opphold for å ikke bli avhengi av dem...

Det sosiale synes jeg er litt vanskelig å forholde seg til, dvs jeg blir boende på et internat i 2 mannsrom, men har lurt på å høre med skolen om jeg kan få mitt eget rom, liker å kunne trekke meg litt tilbake, ha et fristed på en måte...

Vet jeg er bedre forberedt for denne gangen kjenner jeg til opplegget og behøver ikke å oppleve alt stresset jeg føler rundt nye/ukjente situasjoner, men samtidig så må jeg møte igjen en del av de menneskene som opplevde hvordan jeg var når jeg hadde det som verst og jeg engster meg en del for hva de tenker og mener om meg, vet jeg må ha blitt oppfatta som veldig negativ, slitsom, redd, trist og en enstøing av de andre, men slik er jeg ikke når jeg har det bra. Er redd for å bli utstøtt av gruppa igjen fordi jeg var som jeg var i fjor vinter. Skolen sluttet i januar i fjor, da hadde jeg det fremdeles tøft noen måneder, men i det siste med økt AD dose har ting blitt bedre. Har lite eller ingen kontakt med de jeg skal møte igjen om 3 uker og er redd de fremdeles vil se på meg som hun jeg var da jeg slutta der...

Du har jo alt fått mange gode råd. Jeg tror et viktig skritt for deg må være å flytte fokus, selv om jeg forstår din angst for å bli deprimert igjen! Har det skjedd en gang, er det naturlig å bli skremt.

En ting som slo meg var tankene dine om hvordan andre kunne ha oppfattet deg. Typiske tanker man får under en depresjon - kan hende de rundt deg tenkte noe helt annet. Men tenkte de negativt da, så har du nå muligheten til å vise at du er den du virkelig er nå!

Når du også går på antidepressiva er du bedre beskyttet. Sunn mat, trening (som du jo driver med), mye aktivisering - ikke til du sliter deg ut, men nok til at du får mange nok inntrykk til at det gjør deg godt. Mange nok inntrykk til å glemme den lumske depresjonen.

Med tanke på DPS. Skolen burde være i stand til å tilrettelegge slik at du kan gå til timer der. Om du har flyttet, så vil skolens rådgiver kanskje være en som kan støtte deg.

[Gjest ubetydelige meg]

Du har jo alt fått mange gode råd. Jeg tror et viktig skritt for deg må være å flytte fokus, selv om jeg forstår din angst for å bli deprimert igjen! Har det skjedd en gang, er det naturlig å bli skremt.

En ting som slo meg var tankene dine om hvordan andre kunne ha oppfattet deg. Typiske tanker man får under en depresjon - kan hende de rundt deg tenkte noe helt annet. Men tenkte de negativt da, så har du nå muligheten til å vise at du er den du virkelig er nå!

Når du også går på antidepressiva er du bedre beskyttet. Sunn mat, trening (som du jo driver med), mye aktivisering - ikke til du sliter deg ut, men nok til at du får mange nok inntrykk til at det gjør deg godt. Mange nok inntrykk til å glemme den lumske depresjonen.

Med tanke på DPS. Skolen burde være i stand til å tilrettelegge slik at du kan gå til timer der. Om du har flyttet, så vil skolens rådgiver kanskje være en som kan støtte deg.

Takk for svar.

Håper at det skal ordne seg med videre oppfølging fra DPS til høsten, men tror ikke jeg har mulighet til å gå der hver uke slik som nå p.g.a. større reiseavstand og for mye fravær i skoletiden. Rådgiveren på skolen kjenner til mine problemer så kanskje hun kan hjelpe meg å finne tid til timer på DPS...

Jeg ønsker å framstå som den jeg er i dag og ikke falle inn i den "rollen" jeg hadde. Jeg var ikke "meg selv", dvs. var mer engstelig, tristere, mindre sosial, og mindre energi enn det jeg ellers har og håper ikke dette inntrykket av meg er det som blir gjeldene i år også. Var ikke åpen om situasjonen til noen, men vet at enkelte forstod det. Gruer meg veldig til å møte både de som vet og de som ikke vet, for er engstelig for hva de tenker om meg og sier til hverandre bak min rygg, pluss at jeg er redd jeg igjen vil føle at jeg står "utenfor" gruppa og ikke er en del av den slik som de andre.

Det med å flytte fokus skal jeg prøve på, men skulle så gjerne bare ha forstått hvorfor jeg ble rammet av angst og depresjon i førsteomgang. Føler at det vil være lettere å kunne forhindre en ny depresjon om jeg kan unngå det som utløste det i fjor...