Det nytter

[Gjest Tidligere misbrukt og mishandlet]

Jeg vil bare dele litt av min historie med dere. Kanskje det kan være til hjelp for noen.

Jeg ble utsatt for incest i barndom og ungdom. Giftet meg så med en mann som mishanldet meg. Fikk barn med han.

Jeg kom meg ut av forholdet - til slutt. Flyttet for meg selv og det ble tøffere enn jeg trodde å møte fremtiden når den kom fra fortiden.

Jeg fikk ganske umiddelbart voldsalarm, selv om jeg ikke sa så mye til politiet. Jeg skaffet med en dyktig advokat som jeg hadde tilitt til og hun ordnet det meste for meg.

Etter et år følte jeg meg sterk nok til å anmelde. Etter to år fikk jeg erstatning. (mannen ble ikke dømt desverre).

Etter tre år følte jeg at jeg hadde en rytme i livet, og sakte men sikkert følte jeg mer og mer overskudd i hverdagen og med jevnlig terapi hele tiden lærte jeg også masse.

Nå har det gått enda en stund. Tidvis kommer fremtiden fra fortiden enda, og de dagene er tøffe.

Men jeg tar meg stadig vekk tid til å trekke pusten og tenke på så godt jeg og barna har det nå. Vi har et trygt hjem, vi er friske. Vi har penger til mat og klær og litt ekstra innimellom.

Nå er det sommer og vi nyter dagene på stranden de dagene det er vær til det. Ellers tar vi småturer hit og dit og kjøper is og koser oss.

I dag var jeg på Rema. Fikk plutselig angst. Tenkte: "Merkelig. Det er jo ikke noe her å frykte og det er jammen lenge siden sist jeg kjente angst nå. Jaja, hva var det jeg skulle ha igjen? Jo, brød, melk, pålegg og pizza.... "

Så konsentrerte jeg meg om handlelisten og ble stående i evig lang kø i kassen og tenkte: "Hvor ble det av angsten da?".

Nå har jeg og barna og en venninne og hennes barn spist middag sammen. Jordbærene tok vi på terassen i dette fine været.

Jeg vet jeg kan våkne i morgen med et sug fra fortiden i magen, men i dag - som i går så er dagen god. Jeg gleder meg over hver dag jeg som jeg føler solen skinner selv om det øsregner ute.

Ting tar tid. Men det er verdt å vente på de gode dagene. Jobbe mot dem og nyte dem etterhvert som de kommer fler og fler.

Hilsen

[Gjest cashewnøtt]

:-)

[Gjest oppsi]

Ønsker deg mange gode dager

[eksvimle]

Hvordan klarte du det?

Hva var det første skrittet? Hva gjorde du helt konkret?

(Du høres jo i grunnen ut som meg på mange måter...!)

[frosken]

Det er viktig at slike historier som dette blir formidlet. Den viser at det går an å bygge seg et nytt liv, selv om utgangspunktet er dårlig.

Jeg forestiller meg at du valgte å skrive ned historien nå fordi du leste hvordan eksvimle sliter, men det trenger jo ikke være sånn. Uansett synes jeg du kom med et bidrag som var ekstra verdifullt akkurat nå.

Synes det er imponerende å lese om hvordan du har tatt tak i de mulighetene livet også innebærer.

[frosken]

Hvordan klarte du det?

Hva var det første skrittet? Hva gjorde du helt konkret?

(Du høres jo i grunnen ut som meg på mange måter...!)

Jeg synes det var godt at denne historien ble fortalt akkurat nå, fordi jeg håpet at du skulle legge merke til den :-)

[eksvimle]

Jeg synes det var godt at denne historien ble fortalt akkurat nå, fordi jeg håpet at du skulle legge merke til den :-)

Ja -jeg la merke til den. Den traff meg godt!

Fint å se at noen har klart seg også. Synes liksom ikke det finnes noe bedre "der ute" for meg... Har mistet helt troen på at jeg skal kunne bli et normalt, fungerende menneske noen gang.

[Glimtipper]

Hvordan klarte du det?

Hva var det første skrittet? Hva gjorde du helt konkret?

(Du høres jo i grunnen ut som meg på mange måter...!)

Mitt svar (ikke trådstarter):

Jeg måtte akseptere hva som har skjedd. Å kjempe mot fortiden og ønske at "nå" var et bedre sted å være er ikke hvordan man får en god framtid. Det som har skjedd, har skjedd. Det var ikke min feil, det var utenfor min kontroll, men jeg kan ikke feie det vekk og gjemme det bort. Hvor enn smertefult det var, så er det i alle fall over nå. Jeg er voksen og har mye større kontroll over mitt eget liv.

Jeg brukte lang tid på å innse dette fullt ut.

Med andre ord - nå og framtiden er det i vår makt å forandre og denne forandringen kan starte i dag. Likeså vi aksepterer fortiden for hva den var, så må vi akseptere dagen i dag for hva den er. Noen dager føler jeg meg ødelagt, men det er jeg ikke. Jeg er perfekt satt sammen av alt som har skjedd meg, godt som vondt.

Ikke kjemp mot de dårlige dagene, aksepter de. Forstå, følelsesmessig og intellektuelt, at det ikke er farlig. Ja, det er vondt, men det er ingen som skader deg lengre og du er ikke under en annens kontroll. Så ikke få panikk, ikke bli redd. Det er bare minner. DU har makten nå og du kan skape en bedre framtid, slik at de vonde dagene kommer sjeldnere og sjeldnere.

Det kommer ikke til å være lett, så ta tiden til hjelp. Men for meg skjedde altså den viktigste forandringen når jeg aksepterte fortiden og tok kontroll over framtiden.

[eksvimle]

Mitt svar (ikke trådstarter):

Jeg måtte akseptere hva som har skjedd. Å kjempe mot fortiden og ønske at "nå" var et bedre sted å være er ikke hvordan man får en god framtid. Det som har skjedd, har skjedd. Det var ikke min feil, det var utenfor min kontroll, men jeg kan ikke feie det vekk og gjemme det bort. Hvor enn smertefult det var, så er det i alle fall over nå. Jeg er voksen og har mye større kontroll over mitt eget liv.

Jeg brukte lang tid på å innse dette fullt ut.

Med andre ord - nå og framtiden er det i vår makt å forandre og denne forandringen kan starte i dag. Likeså vi aksepterer fortiden for hva den var, så må vi akseptere dagen i dag for hva den er. Noen dager føler jeg meg ødelagt, men det er jeg ikke. Jeg er perfekt satt sammen av alt som har skjedd meg, godt som vondt.

Ikke kjemp mot de dårlige dagene, aksepter de. Forstå, følelsesmessig og intellektuelt, at det ikke er farlig. Ja, det er vondt, men det er ingen som skader deg lengre og du er ikke under en annens kontroll. Så ikke få panikk, ikke bli redd. Det er bare minner. DU har makten nå og du kan skape en bedre framtid, slik at de vonde dagene kommer sjeldnere og sjeldnere.

Det kommer ikke til å være lett, så ta tiden til hjelp. Men for meg skjedde altså den viktigste forandringen når jeg aksepterte fortiden og tok kontroll over framtiden.

Så det er håp skjønner jeg...

Det er bare... med meg, så er jeg faktisk ikke sikker på om det er over. Jeg tror han kan gjøre det igjen. jeg tror han vil gjøre det igjen dersom han får tak i meg. Det gjør meg så redd og hjelpesløs!

[Glimtipper]

Så det er håp skjønner jeg...

Det er bare... med meg, så er jeg faktisk ikke sikker på om det er over. Jeg tror han kan gjøre det igjen. jeg tror han vil gjøre det igjen dersom han får tak i meg. Det gjør meg så redd og hjelpesløs!

Du må ta i mot den kontrollen og påvirkningen du har som voksen. Du kan søke hjelp. Du kan ta et selvforsvarskurs. Du kan sikre bostedet ditt slik at han ikke kommer seg inn. Du kan flytte vekk.

Du har hundre mulige påvirkningsmuligheter på denne situasjonen. Men før det er et faktum, så må du akseptere at det er du som bestemmer nå.

[Angustia]

Mitt svar (ikke trådstarter):

Jeg måtte akseptere hva som har skjedd. Å kjempe mot fortiden og ønske at "nå" var et bedre sted å være er ikke hvordan man får en god framtid. Det som har skjedd, har skjedd. Det var ikke min feil, det var utenfor min kontroll, men jeg kan ikke feie det vekk og gjemme det bort. Hvor enn smertefult det var, så er det i alle fall over nå. Jeg er voksen og har mye større kontroll over mitt eget liv.

Jeg brukte lang tid på å innse dette fullt ut.

Med andre ord - nå og framtiden er det i vår makt å forandre og denne forandringen kan starte i dag. Likeså vi aksepterer fortiden for hva den var, så må vi akseptere dagen i dag for hva den er. Noen dager føler jeg meg ødelagt, men det er jeg ikke. Jeg er perfekt satt sammen av alt som har skjedd meg, godt som vondt.

Ikke kjemp mot de dårlige dagene, aksepter de. Forstå, følelsesmessig og intellektuelt, at det ikke er farlig. Ja, det er vondt, men det er ingen som skader deg lengre og du er ikke under en annens kontroll. Så ikke få panikk, ikke bli redd. Det er bare minner. DU har makten nå og du kan skape en bedre framtid, slik at de vonde dagene kommer sjeldnere og sjeldnere.

Det kommer ikke til å være lett, så ta tiden til hjelp. Men for meg skjedde altså den viktigste forandringen når jeg aksepterte fortiden og tok kontroll over framtiden.

Nydelig skrevet, Glimtipper! Jeg felte noen tårer...

[eksvimle]

Du må ta i mot den kontrollen og påvirkningen du har som voksen. Du kan søke hjelp. Du kan ta et selvforsvarskurs. Du kan sikre bostedet ditt slik at han ikke kommer seg inn. Du kan flytte vekk.

Du har hundre mulige påvirkningsmuligheter på denne situasjonen. Men før det er et faktum, så må du akseptere at det er du som bestemmer nå.

Jeg forstår hva du sier -bare føler meg totalt maktesløs overfor han. han har absolutt kontroll over meg. Derfor var det så vondt å se han i går -at han nå vet at jeg er tilbake. Jeg klarer ikke helt å finne noe ro nå.

(For det var nettopp pga av han at jeg flyttet herfra -veldig langt herfra - men, pga min eks, så hadde jeg ikke annet valg enn å komme tilkbake hit.) jeg har ikke familie, venner eller nettverk, så å bare flytte til et sted høres jo ikke helt enkelt ut da...

[Glimtipper]

Jeg forstår hva du sier -bare føler meg totalt maktesløs overfor han. han har absolutt kontroll over meg. Derfor var det så vondt å se han i går -at han nå vet at jeg er tilbake. Jeg klarer ikke helt å finne noe ro nå.

(For det var nettopp pga av han at jeg flyttet herfra -veldig langt herfra - men, pga min eks, så hadde jeg ikke annet valg enn å komme tilkbake hit.) jeg har ikke familie, venner eller nettverk, så å bare flytte til et sted høres jo ikke helt enkelt ut da...

Jeg forstår den følelsen. Jeg skjønner at han har forgrepet seg på deg også mens du har vært voksen og det gjør det selvfølgelig desto vanskeligere å legge fortiden bak seg. Hvis jeg hadde noen magiske ord som ga deg de tankene og følelsene du trenger for å gi slipp på forholdet du har til han, så hadde jeg sagt de øyeblikkelig.

Husk, eksvimle, det trengs to for å definere et forhold. Så langt har han gitt deg sitt bilde av hvem du er og hvem dere er sammen - du er den svake, offeret, den som blir tvunget til å gi hva han vil ha. Men hans virkelighetsoppfatning er forvrengt. Du er sterk, det vet jeg ut i fra hva du har klart de siste ukene. Han har bare ikke oppdaget det ennå.

Stakkars han den dagen du finner løven inne i deg og viser han sannheten.

Inntil den dagen kommer, så må du be om hjelp.

[Glimtipper]

Nydelig skrevet, Glimtipper! Jeg felte noen tårer...

Uff da.

Men takk

[Angustia]

Uff da.

Men takk

Takk til deg (snufs) :-)

[Gjest Trådstarter]

Hvordan klarte du det?

Hva var det første skrittet? Hva gjorde du helt konkret?

(Du høres jo i grunnen ut som meg på mange måter...!)

Det første skrittet var det skrittet du klarte å ta når du reiste fra mannen din. Du har allerede tatt det første skrittet eksvimle. Nå har framtiden din startet for deg og sønnen din. Ta i mot all hjelp du kan få.

[eksvimle]

Det første skrittet var det skrittet du klarte å ta når du reiste fra mannen din. Du har allerede tatt det første skrittet eksvimle. Nå har framtiden din startet for deg og sønnen din. Ta i mot all hjelp du kan få.

TUSEN TAKK!!!!

Jeg skal virkelig prøve. Veldig fint å lese din historie.