Frustrert ja!

[eksvimle]

jeg har faktisk i kveld vurdert å gå å til han. Bare la han gjøre hva han vil for å få det overstått liksom. I stedet for å gå å være redd for hva han kan gjøre hele tiden.

Huff. Jeg er så frustrert over alt dette. Vet veldig godt at han er roten til alt jeg har hatt av plager. At han er grunnen til at jeg ikke har funnet min plass i samfunnet. At han er grunnen til at jeg fikk satt på meg diagnosen "schizofren" for ca 10 år siden (dette stemte ikke, men jeg hadde da såpass store plager -og angst, at alle (psykiatere, psykologer, leger...) trodde jeg var schizofren...). At han er grunnen til at den eneste kjæresten jeg noen gang har hatt var en voldelig alkoholiker...m.m. Så han har ødelagt hele livet mitt. Allikevel så lar jeg han på mange måter fortsette med det.

Tusen takk for all støtte her. Jeg prøver å kjempe videre. Jeg har en helt fortryllende herlig sønn, som jeg bare MÅ bli bedre for!

[Glimtipper]

Dette er dessverre hva som gjør mishandling så utrolig komplisert. Vi mennesker leter ofte etter det kjente, det "trygge", det forutsigbare. I noen tilfeller er det kjente, trygge og forutsigbare ekstremt skadelig.

Du vil ikke være mindre redd om han får forgripe seg på deg, for du vil aldri vite når gangen etter det kommer.

Nå foreslår jeg at du finner en morsom film som du kan se på. Og når du skal sove, så bruker du tankespinnet på å se for deg situasjoner hvor du er sterk og avviser han. "Du er ikke velkommen" sier du. "Du var aldri velkommen." Også forestiller du deg at han lusker vekk, som den patetiske personen han faktisk er.

[Angustia]

IKKE gå til han!! Du er den sterke her, og kan få han fengsla om du vil. Du og sønnen din er en familie nå, fokuser på det!

Klemmer fra