hvem er en venn?

[Madelenemie]

Hei!

Jeg har snakket mange mange timer om dette med min psykiater, men jeg tror jeg har mistet forståelsen jeg trodde jeg hadde fått om dette. Jeg fikk nå et vanskelig spørsmål en dag, "Har du mange venner?". Jeg tenkte hjelp dette blir vanskelig å svare på, så jeg sa noe slikt, "Jeg tror ikke jeg har så mange venner mm mm...". Så sa det andre menneske, "nei tenkte meg det". Så begynte jeg å tenke inni meg, prøvde å telle de jeg har, men så kom det evige spørsmålet, men kan den kalles en venn. Jeg følte en panikk snike seg, jeg trodde jeg hadde kommet til en formening om denne saken, jeg har jo sagt til mennesker at nå skjønner jeg hva en venn er, men når jeg ikke klarer å si ant. venner, har jeg da forstått det?

Jeg har i vertfall en meget nær venn, som jeg har hatt hele livet, jeg liker å treffe henne noen ganger i året, vi har felles interesser og hun formulerer jeg også presist og er velartikulert. Skal jeg regne hennes søsken også som mine venner? Jeg har truffet de ved flere anldedninger og de har også invitert meg hjem til seg. Siden jeg ikke har så lyst til å gå på besøk for jeg har så mye å gjøre hjemme med mine saker og ting, så pleier jeg å takke nei. Jeg liker dem likevel, men ser dem sjelden, men vil dere si de er mine venner? Før regnet jeg alle mennesker som sa noe pent til meg som mine venner, men det begynte så å bli merkelig mange og jeg skjønte selv at denne varianten av beregning av vennskap ikke ble helt riktig, da mennesker jo kan begynne å lure på om jeg har tid til noe annet enn venner hvis man har så mange. Likevel sliter jeg altså fortsatt med hvordan jeg skal beregne dette, jeg bør få det til, for jeg trenger et svar, et tall, ellers vet jeg ikke hva jeg skal svare mennesker. Jeg har også et menneske som stadig gir meg ting, som sender sms med passe mellomrom og spør om jeg har det bra? En annen vil stadig treffe meg, men siden det ikke passer for meg ender det med en sms hvor hun sier, jeg håper du har det bra, håper vi kan sees. Jeg liker disse menneskene veldig godt, men jeg liker dem best på avstand, derfor føler jeg at de er venner siden de også repsekterer mine grenser. Min psykiater er en venn utelukkende av den grunn at hun er det snilleste menneske jeg har truffet og forstår meg så mye at jeg er svært glad i hennes nærver. Jeg gir min psykiater gaver fordi jeg elsker min psykiater svært høyt. Min fastlege mener jeg nå ikke er min venn rett og eltt fordi jeg ikke kan si at alle mennesker som sier mange pene ting til meg er mine venner. Min fastlege forstår meg da heller ikke, men han vil gjerne at jeg kommer for å snakke med han for han vil vist gjerne lære mer om asperger syndrom. Jeg drar ikke til han for å snakke, jeg vet ikke hva jeg skal si, jeg drar dit kun med papirer og saker og jeg sier minst mulig hver gang. Men han sier altså svært pene ting til meg og er et menneske man føler seg trygg hos. Siden han setter opp så lange timer så er han hensynsfull også for han vet jeg bruker tid på de små tinegne jeg skal ordne. En gang sa han når det var bare ca 8 mnd. siden jeg hadde vært hos han. "Ja nå er det lenge siden , du må komme oftere". Jeg syns det var rart sagt og litt skremmende for det holder for meg å snakke med min psykiater for da slipper jeg å holde foredrag, hun forstår meg og hjelper meg med de riktige sakene. Men spørsmålet er; Hvem skal jeg ta med i beregningen av venner??

Jeg har andre mennesker som gjør mye fint for meg også, som inviterer meg med på ting, gjør ting for meg, gir meg ting, spør meg om tjenester, er de mine venner alle sammen? Jeg liker en gammel dame som har bedt meg 3 ganger om å plukke kvister i hagen hennes, men når hun bad meg inn på te, fikk jeg en dårlig følelse inni meg, jeg drakk te med henne og jeg viste ikke hvordan jeg skulle gå, jeg ble sittende så lenge at jeg ble svimmel av ordene hennes, til slutt fikk jeg gå, men da var jeg syk av stress. Jeg ville bare være alene. Slik at slike samtaler over en kopp kaffe eller te er svært vanskelige for meg, de liker jeg bare med min ene gode venn fra barndommen.

[Angustia]

Jeg tror ikke det finnes noe fasitsvar på dette.

For min del har jeg mange bekjente og en del venner. Venner er de jeg kan kontakte om det er krise av noe slag, fortelle "alt" til, stille opp for på sekundet, dra på ferie med osv.

Skal jeg telle, har jeg vel 3 venner jeg treffer ukentlig, et par til jeg treffer jevnlig og ca 4 barndomsvenninner jeg treffer årlig og har telefonkontakt med. Sistnevnte er av typen "skulle tro vi møttes i går".

Ei venninne er psykolog, men jeg ville aldri gått til henne om jeg hadde behov for det. Ikke fordi jeg betviler hennes kompetanse, men fordi det ville blitt feil for forholdet.

Så for min del er grensene mellom bekjente og venner av og til uklare, men å holde regnskap har ingenting for seg, tror jeg!

[Madelenemie]

Jeg tror ikke det finnes noe fasitsvar på dette.

For min del har jeg mange bekjente og en del venner. Venner er de jeg kan kontakte om det er krise av noe slag, fortelle "alt" til, stille opp for på sekundet, dra på ferie med osv.

Skal jeg telle, har jeg vel 3 venner jeg treffer ukentlig, et par til jeg treffer jevnlig og ca 4 barndomsvenninner jeg treffer årlig og har telefonkontakt med. Sistnevnte er av typen "skulle tro vi møttes i går".

Ei venninne er psykolog, men jeg ville aldri gått til henne om jeg hadde behov for det. Ikke fordi jeg betviler hennes kompetanse, men fordi det ville blitt feil for forholdet.

Så for min del er grensene mellom bekjente og venner av og til uklare, men å holde regnskap har ingenting for seg, tror jeg!

Hei!

Ja men da har du jo noen tall i forholde deg til, det har ikke jeg, for jeg vet ikke om min venninnes søsken er mine venner? Evt. hvem av dem, hvorfor noen og ikke alle osv osv.. og hva med min venninnes venninner som jeg jo har truffet ca en gang i året?

Det er fint å vite at du også er usikker på dette spørsmålet, men i min verden blir dette lett til kaos.

Hvis jeg kunne få et mer konkret system litt sånn;

Ser hverandre en gang i året = bekjent

Hilser på butikken = bekjent

osv osv...

Du aner ikke hvor vanskelig dette er inni meg.

Jeg kunne aldri ringt noen av mine venner tror jeg plutselig, jeg vet ikke, selv min ene bestevenninne er veldig til å trenge å forberede seg, men jeg har ikke vært i den situasjonen så jeg vet ikke. Jeg har selv blitt oppringt av mennesker som straks trengte hjelp, det var uproblematisk da det var nokså kritisk, for det gjaldt et sykt barn som måtte til legevakten.

Nå har min psykiater sagt ting som, skulle det være noe så har du mitt telefonnr. min mann sier det betyr hennes mobilnr, ikke kontornr når hun sier det sånn, men jeg vil jo ikke bare ringe henne på hennes fridager. Jeg vet hun har det ganske travelt.

Jeg tenker litt at hun nok er som meg, hun trenger privatliv og hvile.

Jeg er sikker på at hun er min venn da, for dette sa hun rett før sin ferie, jeg fikk også informasjon om hvor hun skulle være i hvilket tidsrom, slik at jeg føler meg da trygg. Jeg tror vel nå det er den beste vennen jeg har, ved siden av min mann da.

Men jeg har noen til, jeg skal prøve å lage en oversikt over alle navn og ta den med til min psykiater 4 august, slik at jeg får et mer konkret svar, jeg trenger det. Takk for hjelpen så langt.

[Gjest prust]

Jeg har lest mange innlegg av deg og forstår at for deg er det veldig viktig å kategorisere og har kontroll over bergeper, situasjoner, ting og det som blir sagt. Det er nok ikke fullt så vanlig for de fleste å ha full kontroll over hvem som er venner og hvem som er bekjente, av og til kan dette gli litt over i hverandre. Og noen er i en periode bekjente, men blir etterhvert venn - eller omvendt; først venner, men så glir vennskapet over slik at en etterhvert blir bekjente i stedet.

De jeg anser som nære venner, er vel ca 8-10 personer. Disse kjenner meg godt (alle vet ikke alt om meg, men alle vet noe mer om meg enn de som er bekjente). Disse kan jeg tilbringe en dag eller helg sammen med, der vi snakker mye om personlige ting, eller vi kan finne på ting sammen, som konsert, kino osv. Flere av disse er vi sammen med hele familien, altså med menn og barn.

De jeg har som vanlige venner, er typisk naboer som jeg kjenner litt, eller foreldre til barnas venner som jeg kjenner litt, eller kollegaer på jobben, eller personer jeg er sammen med i kirka. Også flere av mine kusiner og fettere anser ejg som mine venner. Disse utgjør kanskje 20-30 stk.

De fleste nære venner og venner har jeg mobilnummeret til på min mobil.

Så er det de bekjente - da tenker jeg på naboer jeg vet hvem er, som jeg kan tørrprate med, eller andre jeg kan snakke overfladisk med på butikken eller på jobben eller som jeg kjenner via mannen min sin jobb. Antallet på dem aner jeg ikke.

Jeg synes ikke at du skal regen din fastlege eller din psykiater som dine venner, selv om de kjenner deg godt.

[cathlin]

Hei!

Ja men da har du jo noen tall i forholde deg til, det har ikke jeg, for jeg vet ikke om min venninnes søsken er mine venner? Evt. hvem av dem, hvorfor noen og ikke alle osv osv.. og hva med min venninnes venninner som jeg jo har truffet ca en gang i året?

Det er fint å vite at du også er usikker på dette spørsmålet, men i min verden blir dette lett til kaos.

Hvis jeg kunne få et mer konkret system litt sånn;

Ser hverandre en gang i året = bekjent

Hilser på butikken = bekjent

osv osv...

Du aner ikke hvor vanskelig dette er inni meg.

Jeg kunne aldri ringt noen av mine venner tror jeg plutselig, jeg vet ikke, selv min ene bestevenninne er veldig til å trenge å forberede seg, men jeg har ikke vært i den situasjonen så jeg vet ikke. Jeg har selv blitt oppringt av mennesker som straks trengte hjelp, det var uproblematisk da det var nokså kritisk, for det gjaldt et sykt barn som måtte til legevakten.

Nå har min psykiater sagt ting som, skulle det være noe så har du mitt telefonnr. min mann sier det betyr hennes mobilnr, ikke kontornr når hun sier det sånn, men jeg vil jo ikke bare ringe henne på hennes fridager. Jeg vet hun har det ganske travelt.

Jeg tenker litt at hun nok er som meg, hun trenger privatliv og hvile.

Jeg er sikker på at hun er min venn da, for dette sa hun rett før sin ferie, jeg fikk også informasjon om hvor hun skulle være i hvilket tidsrom, slik at jeg føler meg da trygg. Jeg tror vel nå det er den beste vennen jeg har, ved siden av min mann da.

Men jeg har noen til, jeg skal prøve å lage en oversikt over alle navn og ta den med til min psykiater 4 august, slik at jeg får et mer konkret svar, jeg trenger det. Takk for hjelpen så langt.

Jeg vet ikke hvor mange venner hverken du eller jeg har. Men jeg har lest innleggene dine i dag og oppfatter at du er forvirret. Du skriver at psykiateren din sa til deg at hvis det er noe må du bare ringe, og du har telefonnummeret hennes. Da foreslår jeg at du ringer henne selv om det er ferie, fordi hun kjenner deg best og kan kanskje klare opp i spørsmål du har hvis hun da er tilgjengelig. Spør eventuelt din mann hva han tenker om å ringe henne.

Jeg har også telefonnummeret til min behandler og kan ringe hvis jeg blir veldig forvirret, selv om det er ferie.

[Gjest MayLynn]

Du kunne ha svart - "Takk - jeg har noen få nære venner" Du trenger ikke å si et eksakt tall når noen spør.

De fleste har mer enn noen få nære venner. Man kan KJENNE mange - ha mange bekjente men da er de mer perifere venner.

[Madelenemie]

Du kunne ha svart - "Takk - jeg har noen få nære venner" Du trenger ikke å si et eksakt tall når noen spør.

De fleste har mer enn noen få nære venner. Man kan KJENNE mange - ha mange bekjente men da er de mer perifere venner.

Hei!

ja jeg glemmer de enkle svar. Takk, det er et godt svar.