asperger = en psykisk lidelse

[Madelenemie]

Hei!

dette stod på wikipedia

" Som hos andre vil tilpasning til samfunnet variere stort med personlige og miljømessige faktorer. Aspergers syndrom kan derfor bare kalles en lidelse hvis personen eller de nære omgivelsene lider under denne tilstanden. Som regel er det først da det blir aktuelt å gjøre en utredning og eventuelt stille en diagnose.". Da blir konklusjonen at jeg har hatt en psykisk lidelse for jeg har jammen slitt i barndommen osv til jeg ble voksen, men nå er lidelsen på vikende front fordi jeg vet hva min anderledeshet skyldes. (men jeg lurer litt på om jeg ikke da faktisk fortsatt har litt psykisk lidelse igjen) (men så er det en lege som sa til meg, "det er ingen livet bare er lett for", de har jo ikke en psykisk lidelse så fort ting ikke er så lette) Siden jeg er i gang med studier og får mye hjelp er jeg en helt annen person nå enn jeg var før jeg fikk svaret, asperger syndrom. For min mann er livet også blitt lettere, sier han, ettter at han fikk svaret, asperger syndrom, det må bety at den psykiske lidelsen jeg nok var født med er på vikende front fordi jeg ikke føler meg mislykket mer, jeg vet jo nå hvor mine svake og sterke sider ligger.Min psykiater sier, "Ikke press deg for mye, sett kreftene inn på det du er flink til". Da mener min psykiater, "blås i det sosiale, studer og vær glad".

Jeg har på følelsen av at jeg alltid vil være litt særegen og vanskelig, min mann har nok også den følelsen, men det syns han vist er helt i orden. Da regner jeg med at den dagen han sier, "Jeg lider ikke under min kones repiteringer", den dagen har jeg ikke en psykisk lidelse lenger. Jeg vet ikke om den dagen kan komme, men hvem vet, man kan jo håpe. Nå kan jeg be min mann si i fra når han ikke syns jeg har en psykisk lidelse lenger, for det stod jo, "Når omgivelsene ikke lider under...osv..".

Nå begynner ting å bli klarere for meg.

Men jeg må innrømme at selv om jeg har et godt liv er det dager da jeg har så mye kaos i hodet at jeg føler jeg lider, spesielt når jeg ikke får ETT svar på noe.

[Angustia]

Så vidt jeg husker er det omstridt om asperger betegnes som en psykisk lidelse, det samme med f.eks demens.

Prøv å fokusere på livet du lever, ikke diagnose. Livet er aldri bare enkelt eller forutsigbart, en diagnose endrer ingenting; bare mulighet for hjelpetiltak.

Sjøl har jeg tunge stunder og lider av beslutningsvegring til tider, andre ganger er jeg håpløst impulsiv. Eksempelvis for et par dager siden laga jeg middag, Det var sååå varmt, så jeg skrudde av platene og sa til barna: Nå kjøper vi pizza og tar med på stranda! Vi var heime i 21-tida, godt etter leggetid for minstejenta...

Om jeg har en psykiatrisk diagnose aner jeg ikke, men det spiller ikke noen rolle fra eller til så lenge vi har det godt i hverdagen :-)

[FGT]

Jeg tok en utredning, nettopp fordi det var så mange andre ting som grep inn i livet mitt, som å være nestemt og familieforpliktelser blant annet. Utenom dette så hadde vel ikke jeg hatt noen behov for noen utredning, og heller ikke fått noen diagnose.

I en mail jeg fikk fra Professor Tony Attwood, sier han blant annet :

"Min egen oppfatning er at Aspergers syndrom er en neurodevelopmental lidelse og at de som har Aspergers syndrom er sårbare for utvikling av sekundære følelsesmessige lidelser, spesielt depresjon og angstlidelser."

"Imidlertid vet vi at opp til en tredel av voksne med Asperger syndrom har tegn til en klinisk depresjon. Vi er ikke sikker på om depresjonen skyldes konstitusjonell komponenter av Aspergers syndrom og / eller en reaktiv depresjon til personens omstendigheter, og innsikt i å være annerledes.

Det kan også være flere utgaver av lav egenverdi, ofte på grunn av den personen som blir mobbet og ertet på skolen".

PS! Har oversatt det disse sitatene fra engelsk fra Google oversetter, men tror at det nokså bra gjenngitt.