Gå til innhold

Det jeg skrev...


Anbefalte innlegg

Gjest eksvimøe
Skrevet

Dette er det jeg skrev -og tok med meg til dps -uten å få levert... Er det bra nok? Burde jeg ha tatt med noe annet? Hva slags behandling kan jeg få i forhold til alt dette, forresten?

"Jeg var voldtatt av faren min. Hver onsdag, annen hver helg, jul, påske og 2 uker på sommeren. i over 20 år. Fra jeg var 4 år gammel. Sist gang var for 3 år siden. Samtidig så forsøkte jeg så godt jeg kunne å gjøre mora mi glad, så hun ikke skulle dette ned i en ny deperesjon. Og prøvde mitt beste i å også være en erstatter for broren min overfor henne. (hun “mistet” broren min I skilsmissen, og har hele tiden tatt dette veldig tungt). Jeg kom meg vekk derfra, og flyttet etterhvert inn til en mann. Min første og eneste kjæreste. Og den eneste som noen gang har villet hatt med meg å gjøre. Men jeg ble ropt og skreket til hver eneste dag. (Tror han trodde navnet mitt var "forpult fitte". ) Noen ganger slo han, eller kastet meg i veggen. Det kom helt an på hvor beruset han var, og hva han eventuelt hadde tatt. (men livet med kjæresten min er allikevel faktisk det beste jeg har opplevd....). Etter jeg fikk min sønn, ble derimot alt mye vanskeligere å håndtere. Jeg ble etterhvert helt utslitt av å måtte konstant skjerme min sønn for alt dette. Og til slutt gikk det altfor langt. Min kjæreste forsøkte å drepe oss begge. Jeg innså da realiteten, og kom meg heldigvis unna. Og tilbake hit. Men, nå er jeg rett tilbake til stedet der min far bor. Jeg er så redd for at han skal gjøre det mot meg igjen. Jeg så han for et par dager siden., og han så meg. Jeg ble så redd. Nå vet jeg ikke hva jeg skal gjøre."

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Dette er et flott brev, eksvimle. Jeg er imponert over hvor modig du prøver å være, så nå håper jeg at du putter brevet i en konvolutt og sender det til behandleren din.

Også er jeg fryktelig lei meg for at faren din har kunnet gjøre dette mot deg.

Skrevet

Dette er et flott brev, eksvimle. Jeg er imponert over hvor modig du prøver å være, så nå håper jeg at du putter brevet i en konvolutt og sender det til behandleren din.

Også er jeg fryktelig lei meg for at faren din har kunnet gjøre dette mot deg.

takk.. jeg vet ikke. jeg har nå skrevet det, printet det ut, og hatt det i lomma. Om jeg faktisk klarer å få levert det, vet jeg jo ikke.

Det er vel kanskje ikke så rart at jeg har vært en pasient hele livet, istedet for å blitt til noe....?!

Skrevet

takk.. jeg vet ikke. jeg har nå skrevet det, printet det ut, og hatt det i lomma. Om jeg faktisk klarer å få levert det, vet jeg jo ikke.

Det er vel kanskje ikke så rart at jeg har vært en pasient hele livet, istedet for å blitt til noe....?!

Nåja, psyk skal jo også ha noe å leve av! ;-)

Din verdi avhenger ikke av hvor ofte/mye kontakt du har med behandlere (eller ikke, i ditt tilfelle! ;-) ), men helt andre ting. Du ville da ikke sagt til noen i en rullestol at de hadde mindre verdi?

Med vennlig hilsen

Skrevet

takk.. jeg vet ikke. jeg har nå skrevet det, printet det ut, og hatt det i lomma. Om jeg faktisk klarer å få levert det, vet jeg jo ikke.

Det er vel kanskje ikke så rart at jeg har vært en pasient hele livet, istedet for å blitt til noe....?!

Hei,

Jeg så dette lå i en annen tråd (jeg trodde det var svar til meg).

eksvimle: du skal være STOLT over alt du har klart, og alt du gjør. Du forsøker, selv om du ikke alltid oppnår alle målene dine. Med tanke på hva som står i brevet skal du virkelig være stolt over alt du faktisk klarer. Husk det!

Alt godt,

Skrevet

Nåja, psyk skal jo også ha noe å leve av! ;-)

Din verdi avhenger ikke av hvor ofte/mye kontakt du har med behandlere (eller ikke, i ditt tilfelle! ;-) ), men helt andre ting. Du ville da ikke sagt til noen i en rullestol at de hadde mindre verdi?

Med vennlig hilsen

nei, hadde jeg ikke gjort...

Men i mitt tilfellet, så føles det veldig som at jeg har mindre verdi (muligens fordi jeg bestandig har blitt rakket ned på da...?). Jeg er bare så sikker på at jeg kunne ha blitt til noe/noen, og gjort noe positivt med livet mitt, hadde alt vært helt annerledes. For jeg anser meg selv som relativt oppegånde, og passe intelligent... Men, min redsel hindrer meg i det meste. Og på mange måter så er det også noe som er blitt påført meg...Synes nesten det hadde vært bedre med rosa, flyvende, elefanter...,!

Men, tusen takk!

serenity777
Skrevet

Trist lesning, du har hatt det tøft. Håper du treffer gode mennesker i ditt liv, det er mange av dem...

Skrevet

Sjokkerende lesning. Det må ha krevd mye av deg å få skrevet ned dette. Det er forferdelig at du har gjennomgått dette :-(

Jeg ønsker det alt godt. Du har klart å komme deg unna jævlene, og det er riktig retning.

Skrevet

Gripende og sjokkerende lesning, eksvimle! Utrolig tøft og sterkt av deg å skrive dette ned, håper inderlig du får levert det på DPS på en eller annen måte.

Du beskriver historien din uten å komme med digresjoner eller spekulere i årsakssammenhenger eller annet - må være et drømmeutgangspunkt (misforstå meg rett) for en behandler.

Du har et godt utgangspunkt for å ta imot hjelp nå; LYKKE TIL, kjære deg :-)

Skrevet

Gripende og sjokkerende lesning, eksvimle! Utrolig tøft og sterkt av deg å skrive dette ned, håper inderlig du får levert det på DPS på en eller annen måte.

Du beskriver historien din uten å komme med digresjoner eller spekulere i årsakssammenhenger eller annet - må være et drømmeutgangspunkt (misforstå meg rett) for en behandler.

Du har et godt utgangspunkt for å ta imot hjelp nå; LYKKE TIL, kjære deg :-)

Jeg vet ikke. Stor del av meg vil jo gjerne få "sagt" dette, men på den annen side, så er jeg da redd for hva som eventuelt kan skje....(må nesten starte en ny tråd nå...)!

Skrevet

takk.. jeg vet ikke. jeg har nå skrevet det, printet det ut, og hatt det i lomma. Om jeg faktisk klarer å få levert det, vet jeg jo ikke.

Det er vel kanskje ikke så rart at jeg har vært en pasient hele livet, istedet for å blitt til noe....?!

Send det i posten i morgen. Da slipper du alle kvalene ved å skulle levere det mens du er hos behandler.

Det finnes veier ut av angsten din. Det kan være vanskelig å gå de veiene og det er nødvendig at du tar sats for å komme frem.

Send brevet i morgen:-)

Skrevet

Sjokkerende lesning. Det må ha krevd mye av deg å få skrevet ned dette. Det er forferdelig at du har gjennomgått dette :-(

Jeg ønsker det alt godt. Du har klart å komme deg unna jævlene, og det er riktig retning.

Takk... men på mange måter så følels allikevel alt bare helt feil for øyeblikket. Som jeg har sagt tidligere også... Det er liksom ingen som "straffer" meg nå...Og det blir i mine øyne feil det og.

Skrevet

Jeg vet ikke. Stor del av meg vil jo gjerne få "sagt" dette, men på den annen side, så er jeg da redd for hva som eventuelt kan skje....(må nesten starte en ny tråd nå...)!

Det skjønner jeg godt! Men du har vist stort mot og styrke som har skrevet dette her, sjøl om vi er anonyme.

Dette er som sagt et svært godt utgangspunkt for en behandler, og du mestrer å forholde deg "saklig" til alle problemstillingene.

Proriter deg sjøl for en gangs skyld, (og dermed veslegutten selvfølgelig)!

Prøv å legge all skam og skyld til side, det er faren din og eksen som bør føle på det :-( Du er sterk nå, og behandlingsapparatet har hørt det meste før - ikke tenk på det i hvert fall!

Alt godt til deg og gullklumpen :-)

Skrevet

Takk... men på mange måter så følels allikevel alt bare helt feil for øyeblikket. Som jeg har sagt tidligere også... Det er liksom ingen som "straffer" meg nå...Og det blir i mine øyne feil det og.

''Takk... men på mange måter så følels allikevel alt bare helt feil for øyeblikket. Som jeg har sagt tidligere også... Det er liksom ingen som "straffer" meg nå...Og det blir i mine øyne feil det og.''

Jeg skal ikke leike psykolog her, for dette er alvorlig...

Velger likevel å dele et par tanker med deg:

1) Fordi om du føler det slik, fortjener du ingen straff - men det gjør overgriperne dine!

2) Det virker som du er veldig "flink" til å straffe deg sjøl; ikke ta imot meir straff fra andre!

Igjen, masse lykke til - føler med deg, eksvimle!

Skrevet

Takk... men på mange måter så følels allikevel alt bare helt feil for øyeblikket. Som jeg har sagt tidligere også... Det er liksom ingen som "straffer" meg nå...Og det blir i mine øyne feil det og.

Kjære deg! Livet skal ikke handle om straff. Jeg håper de vonde opplevelsene er tilbakelagt, og at du griper dagen. Lev! Start hver dag med å si noen positive ting til deg selv.

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...