Nordmenn er nesten lykkeligst i verden

[Sør]

I forbindelse med diskusjonen hvor det ble hevdet at nordmenn er så mye ulykkeligere nå enn før:

''Danskene er de lykkeligste i hele verden, mens Norge havner på tredjeplass. Penger og lykke går hånd i hånd, forteller professor.''

Kilde: http://m.nrk.no/m/article.jsp?art_id=17215110

[Flimmer1365381250]

''Penger og lykke går hånd i hånd, forteller professor.''

Det er ikke håp for meg da :s

[ShitDiddelyDo]

Rart vi klager så fælt. Når jeg leser på nettet får jeg inntrykk av at jeg skal prise meg lykkelig hver gang jeg (som bor i osloområdet) kommer levende hjem.

Er det ikke det ene så er det det andre.

Selv liker jeg Hamsuns definisjon av lykke.

''Lykkelig? Neida! Om lykken kom så ville jeg bare se lenge på den og stirre på den, så ukjent ville den være. Nei, men det er naturligvis småstunder som er litt bedre enn andre stunder.''

[EnolaGay]

Rart vi klager så fælt. Når jeg leser på nettet får jeg inntrykk av at jeg skal prise meg lykkelig hver gang jeg (som bor i osloområdet) kommer levende hjem.

Er det ikke det ene så er det det andre.

Selv liker jeg Hamsuns definisjon av lykke.

''Lykkelig? Neida! Om lykken kom så ville jeg bare se lenge på den og stirre på den, så ukjent ville den være. Nei, men det er naturligvis småstunder som er litt bedre enn andre stunder.''

Og jeg tenker at jeg hadde vært fullkomment lykkelig om det ikke hadde vært for alle de andre som ødelegger for meg!

Hehehehehe

[ShitDiddelyDo]

Og jeg tenker at jeg hadde vært fullkomment lykkelig om det ikke hadde vært for alle de andre som ødelegger for meg!

Hehehehehe

Lykke er oppskrytt, og et urealistisk mål. Jeg registrerer at jeg befinner meg på psykiatriforumet nå, og jeg synes vel strengt tatt ikke denne tråden hører hjemme her. Jeg antar det er mange på dette forumet som ikke kjenner seg igjen i "nordmenns lykke", og jeg tror heller ikke målet bør være "lykke", hva nå det ordet betyr.

Målet bør være å ha det bra med seg selv, og med det fører opp- og nedturer. Målet bør ikke være å gå rundt og jakta på en eller annen udefinerbar lykke ukjent for mange (svært mange, vil jeg tro) av oss.

Det må i så fall være en sikker oppskrift på ikke å finne "lykken".

For øvrig er jeg overbevist om at disse tilsynelatende lykkelige plystrefjompene man en sjelden (heldigvis ...) støter på på gata, er typen som før eller siden blir helt Michael Douglas i Falling Down og går apeshit i et eller annet kjøpesenter med et automatvåpen.

[Glimtipper]

Lykke er oppskrytt, og et urealistisk mål. Jeg registrerer at jeg befinner meg på psykiatriforumet nå, og jeg synes vel strengt tatt ikke denne tråden hører hjemme her. Jeg antar det er mange på dette forumet som ikke kjenner seg igjen i "nordmenns lykke", og jeg tror heller ikke målet bør være "lykke", hva nå det ordet betyr.

Målet bør være å ha det bra med seg selv, og med det fører opp- og nedturer. Målet bør ikke være å gå rundt og jakta på en eller annen udefinerbar lykke ukjent for mange (svært mange, vil jeg tro) av oss.

Det må i så fall være en sikker oppskrift på ikke å finne "lykken".

For øvrig er jeg overbevist om at disse tilsynelatende lykkelige plystrefjompene man en sjelden (heldigvis ...) støter på på gata, er typen som før eller siden blir helt Michael Douglas i Falling Down og går apeshit i et eller annet kjøpesenter med et automatvåpen.

Jeg tror det finnes to forskjellige måter å se dette på. I perspektiv, når jeg ser på det store bildet, så er jeg svært lykkelig. Jeg synes jeg er heldig som bor i vesten, som har alt jeg trenger, som har en familie jeg elsker og som elsker meg osv.

Fra dag til dag, der i mot, så er jo humøret litt her og litt der. Slik det skal være.

[EnolaGay]

Lykke er oppskrytt, og et urealistisk mål. Jeg registrerer at jeg befinner meg på psykiatriforumet nå, og jeg synes vel strengt tatt ikke denne tråden hører hjemme her. Jeg antar det er mange på dette forumet som ikke kjenner seg igjen i "nordmenns lykke", og jeg tror heller ikke målet bør være "lykke", hva nå det ordet betyr.

Målet bør være å ha det bra med seg selv, og med det fører opp- og nedturer. Målet bør ikke være å gå rundt og jakta på en eller annen udefinerbar lykke ukjent for mange (svært mange, vil jeg tro) av oss.

Det må i så fall være en sikker oppskrift på ikke å finne "lykken".

For øvrig er jeg overbevist om at disse tilsynelatende lykkelige plystrefjompene man en sjelden (heldigvis ...) støter på på gata, er typen som før eller siden blir helt Michael Douglas i Falling Down og går apeshit i et eller annet kjøpesenter med et automatvåpen.

*Skrattler*

Jeg tror du har rett! (Om Margit også foresten!)

Vi stod ute på verandaen og så på tordenværet over Østfold på natta i forrige uke. Og da tenkte jeg der jeg stod bak ryggen på gubben, med armene rundt pondusen hans og et digert pledd over skuldrene. At jeg faktisk er lykkelig...! Innerst inne. Egentlig.

[ShitDiddelyDo]

Jeg tror det finnes to forskjellige måter å se dette på. I perspektiv, når jeg ser på det store bildet, så er jeg svært lykkelig. Jeg synes jeg er heldig som bor i vesten, som har alt jeg trenger, som har en familie jeg elsker og som elsker meg osv.

Fra dag til dag, der i mot, så er jo humøret litt her og litt der. Slik det skal være.

Sant nok. Jeg er også veldig glad for at jeg vant i lotteriet og ble født i Norge. Langt fra de fleste har vært så heldige.

Men jeg tror ikke jeg vet hva folk snakker om når de sier at de er "lykkelige". Det gir meg i hvert fall assosiasjoner til disse ravende galende plystrerne jeg nevnte over, men det er forsåvidt forståelig at disse har det godt. Prima Vera sa det der bra: De gærne har det godt!

[ShitDiddelyDo]

*Skrattler*

Jeg tror du har rett! (Om Margit også foresten!)

Vi stod ute på verandaen og så på tordenværet over Østfold på natta i forrige uke. Og da tenkte jeg der jeg stod bak ryggen på gubben, med armene rundt pondusen hans og et digert pledd over skuldrene. At jeg faktisk er lykkelig...! Innerst inne. Egentlig.

''Vi stod ute på verandaen og så på tordenværet over Østfold på natta i forrige uke. Og da tenkte jeg der jeg stod bak ryggen på gubben, med armene rundt pondusen hans og et digert pledd over skuldrene. At jeg faktisk er lykkelig...! Innerst inne. ''

Det var jo hyggelig å lese, men du burde dratt på litt.

Sånn burde det sett ut:

'' ... med armende rundt pondusen hans og et digers pledd over skuldrene, at hadde det ikke vært for den jævla pondusen hadde jeg vært lykkelig.''

Humor må man ha.

Men jeg forstår følelsen. I noen settinger føler man seg rett og slett bra, og da over små ting som det der.

For min del har denne typen følelser, når de gjør seg gjeldende, ingenting med penger å gjøre, dog, og det er ikke fordi jeg har dem, for jeg har ennå ikke vunnet i lotto.

Og hadde ikke folk vært så jævla opphengt i status og penger, og jaget etter dette, tror jeg for øvrig også at mange ville vært lykkeligere mennesker, så her taler jeg ekspertene i linken over midt i ræven.

Jeg får skrive det med en gang før noen fra det andre forumet henger meg, men jeg stjeler altså denne fra et annet forum.

''

En dag tok faren til en rik og velstående familie sønnen med seg på en tur ut på landet, med den hensikt å vise ham hvordan fattigfolk levde.

De bodde noen dager på en gård hos en familie som måtte ansees for å være svært fattige.

På turen hjem spurte faren sønnen,

"Hvordan likte du turen?"

"Det var kjempeflott, far"

"Så du nå hvordan fattigfolk lever" spurte faren

"Å ja", svarte sønnen.

"Så si meg, hva lærte du av denne turen?" spurte faren

Sønnen svarte da:

"Jeg så at vi har en hund og de hadde fire"

"Vi har et badebasseng som rekker bort til midten av hagen vår mens de har en endeløs elv."

"Vi har importerte små lanterner i hagen vår, mens de har en hel stjernehimmel om natten."

"Gårdsrommet foran huset vårt når frem til inngangsporten mens deres strakte seg helt til horisonten."

"Vi har et lite stykke land å bo på, de hadde marker som strakte seg bortenfor synsranden."

"Vi har tjenere til å servere oss, mens de serverte andre."

"Vi må kjøpe maten vår, de høster sin egen."

"Vi har høye murer rundt eiendommen vår for å beskytte oss, mens de har venner som beskytter dem."

Guttens far var helt målløs.

Så la sønnen til: "Takk far, fordi du viste meg hvor fattige vi er"''

[EnolaGay]

''Vi stod ute på verandaen og så på tordenværet over Østfold på natta i forrige uke. Og da tenkte jeg der jeg stod bak ryggen på gubben, med armene rundt pondusen hans og et digert pledd over skuldrene. At jeg faktisk er lykkelig...! Innerst inne. ''

Det var jo hyggelig å lese, men du burde dratt på litt.

Sånn burde det sett ut:

'' ... med armende rundt pondusen hans og et digers pledd over skuldrene, at hadde det ikke vært for den jævla pondusen hadde jeg vært lykkelig.''

Humor må man ha.

Men jeg forstår følelsen. I noen settinger føler man seg rett og slett bra, og da over små ting som det der.

For min del har denne typen følelser, når de gjør seg gjeldende, ingenting med penger å gjøre, dog, og det er ikke fordi jeg har dem, for jeg har ennå ikke vunnet i lotto.

Og hadde ikke folk vært så jævla opphengt i status og penger, og jaget etter dette, tror jeg for øvrig også at mange ville vært lykkeligere mennesker, så her taler jeg ekspertene i linken over midt i ræven.

Jeg får skrive det med en gang før noen fra det andre forumet henger meg, men jeg stjeler altså denne fra et annet forum.

''

En dag tok faren til en rik og velstående familie sønnen med seg på en tur ut på landet, med den hensikt å vise ham hvordan fattigfolk levde.

De bodde noen dager på en gård hos en familie som måtte ansees for å være svært fattige.

På turen hjem spurte faren sønnen,

"Hvordan likte du turen?"

"Det var kjempeflott, far"

"Så du nå hvordan fattigfolk lever" spurte faren

"Å ja", svarte sønnen.

"Så si meg, hva lærte du av denne turen?" spurte faren

Sønnen svarte da:

"Jeg så at vi har en hund og de hadde fire"

"Vi har et badebasseng som rekker bort til midten av hagen vår mens de har en endeløs elv."

"Vi har importerte små lanterner i hagen vår, mens de har en hel stjernehimmel om natten."

"Gårdsrommet foran huset vårt når frem til inngangsporten mens deres strakte seg helt til horisonten."

"Vi har et lite stykke land å bo på, de hadde marker som strakte seg bortenfor synsranden."

"Vi har tjenere til å servere oss, mens de serverte andre."

"Vi må kjøpe maten vår, de høster sin egen."

"Vi har høye murer rundt eiendommen vår for å beskytte oss, mens de har venner som beskytter dem."

Guttens far var helt målløs.

Så la sønnen til: "Takk far, fordi du viste meg hvor fattige vi er"''

:0)

Humor har holdt liv i meg mange ganger! Som han sa Arthur Arntzen, blir det verre nå så ler vi oss ihjel!

[-På Dol av og til]

''Penger og lykke går hånd i hånd, forteller professor.''

Det er ikke håp for meg da :s

Ikke for maeg heller: :-)

Men jeg tror at det finnes lykkelige mennesker. Og det er kanskje de som vet å verdsette de små tingene. Og som kanskje i tillegg ikke så langt har opplevd altfor store bekymringer. Men lykken kan desvarre fort snu.

[Gjest Silden]

Det har vært flere såkalte "lykke målinger" hvor normenn havner et stykke ned på listen. Danmark har alltid vært langt opp på disse lsitene. Akkurat det forundrer meg ikke. Danskene er mer omgjengelige og triveligere enn oss. Det landet som topper disse lsitene, er et land i Melllom Amerika, eller hva det Sør Amerika. Husker ikke hvilket, men det var et lite land.

[FGT]

Har ikke lest dette, men bare sitatet av denne professoren, så lurer jeg på hva slags målinger det er snakk om her. Ja visst en er så fattig at en ikke får dekket de grunnlegende behov for mat og klær og tak over hodet, så, men ellers har penger ingen ting med lykke å gjøre. At penger å lykke går hånd i hånd, må være helt feil i bruk av begreper her.