eksvimle Skrevet 24. juli 2010 Skrevet 24. juli 2010 ??? Jeg ønsker meg så innmari venner. jeg føler meg så ensom. Hvordan går jeg frem? Hva gjør jeg? Hvordan lar man andre mennesker inn i livet sitt? (og spesielt siden jeg er meg -og overhodet ikke har noe positivt å bidra med...???) Det er ikke noe jeg noen gang har ønsket meg mer enn venner -Men enda jeg så innderlig vil ha andre mennnesker inn i livet mitt, så skyver jeg alle unna (til og med behandler på dps -virker det som...). Hvordan snu på dette? (Og hvorfor i huleste gjør jeg det -når jeg egentlig ikke vil?!) 0 Siter
Sør Skrevet 24. juli 2010 Skrevet 24. juli 2010 ''Og hvorfor i huleste gjør jeg det -når jeg egentlig ikke vil?!'' Fordi du er redd for å slippe folk inn på deg, fordi du frykter deres reaksjon, og kanskje at de forlater deg? Med vennlig hilsen 0 Siter
eksvimle Skrevet 24. juli 2010 Forfatter Skrevet 24. juli 2010 ''Og hvorfor i huleste gjør jeg det -når jeg egentlig ikke vil?!'' Fordi du er redd for å slippe folk inn på deg, fordi du frykter deres reaksjon, og kanskje at de forlater deg? Med vennlig hilsen Hvordan bryte det da? (Det er jo egentlig ikke noe annet jeg vil enn å slippe folk inn...!!!?) 0 Siter
Sør Skrevet 24. juli 2010 Skrevet 24. juli 2010 Hvordan bryte det da? (Det er jo egentlig ikke noe annet jeg vil enn å slippe folk inn...!!!?) Ved ikke å tenke tanker slik du skrev i det første innlegget: ''og spesielt siden jeg er meg -og overhodet ikke har noe positivt å bidra med...???'' Når du tenker slik om deg selv, eksvimle, så er det klart at du også forventer at ingen andre vil være med deg når de blir kjent med deg. Jeg er sikker på at det er mange som vil være venner med deg (men ta det langsomt). Øv deg på å snakke med fremmede (de er gjerne venner du ikke har blitt kjent med enda) på butikken, eller andre steder du går. Du får venner der du treffer mennesker (de kommer jo ikke hjem i stuen din og sier "skal vi være venner"), så du må: 1) Gi deg selv verdi. Si at du er verdifull, og at det er klart at folk vil være venner med deg. 2) Gå et sted hvor du kan treffe folk som kan være venner med deg. Kanskje en forening, bridgeklubb, tennis, språkkurs, osv osv. Ikke glem at du er verdifull! *klem* 0 Siter
FGT Skrevet 24. juli 2010 Skrevet 24. juli 2010 Det eneste jeg kan si er, at vil en ha venner, så må en være en venn selv. 0 Siter
eksvimle Skrevet 24. juli 2010 Forfatter Skrevet 24. juli 2010 Det eneste jeg kan si er, at vil en ha venner, så må en være en venn selv. Ja-den ser jeg... Det bare virker som at de få som jeg faktisk har sluppet inn -har utnyttet "vennskapet" og meg veldig... 0 Siter
Angustia Skrevet 24. juli 2010 Skrevet 24. juli 2010 Jeg støtter Sør sine innlegg og FGT sitt. I tillegg blir det kanskje lettere når sønnen din begynner i barnehage? Mine "nye" venner har jeg fått via jobb og ikke minst barna. Dere slår av en prat i hentesituasjonen, kan avtale besøk, treff o.l. Det er mange flotte foreldre der ute, lykke til :-) 0 Siter
FGT Skrevet 24. juli 2010 Skrevet 24. juli 2010 Ja-den ser jeg... Det bare virker som at de få som jeg faktisk har sluppet inn -har utnyttet "vennskapet" og meg veldig... Ja det er trist, og jeg kjenner grove eksemler på det. De er ikke venner, så de fortjener ikke ditt vennskap. Du er tydleigvis et menneske som setter et godt og fortrolig venneskap høyt, og sånne mennesker finner du ikke over alt, dessverre, men la de først vise deg at de er en god venn før du slipper dem inn i livet ditt. Lykke til. 0 Siter
FGT Skrevet 24. juli 2010 Skrevet 24. juli 2010 Hvordan bryte det da? (Det er jo egentlig ikke noe annet jeg vil enn å slippe folk inn...!!!?) Slipp ikke noen inn i livet ditt som gir deg noen faresignaler, eller gjør deg usikker, 0 Siter
tjohei Skrevet 25. juli 2010 Skrevet 25. juli 2010 Jeg kan maile med deg hvis du oppgir e-postadresse. Har ikke så mange venner. Føler vel egentlig ikke at jeg har noen ordentlig gode venner som jeg kan treffe ofte unntatt en kjæreste som jeg nylig har fått. 0 Siter
tjohei Skrevet 25. juli 2010 Skrevet 25. juli 2010 Hvordan bryte det da? (Det er jo egentlig ikke noe annet jeg vil enn å slippe folk inn...!!!?) Ta det gradvis. Begynn i det små. Man trenger ikke treffes så ofte hvis det virker skremmende på deg. Vis dine gode sider og skriv dem ned. Skriv ned det som er positiv utvikling. Jobb med det som er vanskelig. Tror det kan være lurt å føre en dagbok eller loggbok hvor man følger med på sin egen utvikling. 0 Siter
eksvimle Skrevet 25. juli 2010 Forfatter Skrevet 25. juli 2010 Jeg kan maile med deg hvis du oppgir e-postadresse. Har ikke så mange venner. Føler vel egentlig ikke at jeg har noen ordentlig gode venner som jeg kan treffe ofte unntatt en kjæreste som jeg nylig har fått. hei du. takk for kloke innlegg... Jeg har jo for ikke lenge siden brutt med kjæresten min, og flyttet tilbake til hjemstedet mitt (hvor jeg ikke kjenner noen lenger..) + med sterk sosial angst, så er det veldig lett å fort bli ensom, min mail adresse er: [email protected] 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.