Nedverdigende å ikke bli møtt med respekt

[tjohei]

Ikke rart man blir taus av å ha en psykisk lidelse. Hvis man er åpen synes folk bare at en er rar og håpløs. Det er visst et krav i samfunnet at man alltid skal vise solsiden.

[Sør]

Tja - jeg tror aldri det har vært så mye åpenhet om psykiske lidelser som nå. Og heller aldri vært så store muligheter til å bli frisk/bedre.

Det du kan ha rett i, derimot, er at det kanskje ikke er så stor forståelse for folk som er psyke, men ikke går til behandler og/eller tar medisiner som gjør dem bedre.

Muligheten til å bli bedre har også gjort at det er et press for å bli bedre hvis man kan det.

Med vennlig hilsen

[eksvimle]

Ja, det synes jeg også...

Før min "historie" ble kjent -innenfor helsevesenet, så alle på meg som gal (fikk jo diagnosen schizofren -uten å være det..)

Etter at ting har kommet ut -så blir jeg møtt med sympati og medfølelse.

og jeg vil egentlig ikke noe av dette...

jeg vil helst at folk så på meg som et annen menneske -på lik linje med alle andre liksom...(uansett hvem det skulle være..)

[Rosavina]

Er ikke helt enig.

Men har også slike erfaringer. Men etterhvert skjønte jeg at det hadde litt med hvordan jeg omgikk omgivelsene mine. Hvordan jeg presenterte meg selv på.

Jeg er selektiv nå. De aller fleste har ikke behov for å vite noe somhelst. Og møter jeg noen som etterhvert trenger å vite, så skal de kjenne min personlighet først.

Og jeg vil være sikker på om jeg ønsker å ha dem i livet mitt.

[thebluesky]

jeg prøver å være åpen om mine psykiske lidelser, særlig angsten. Har opplevd å bli møtt med forståelse og respekt.

Har også opplevd at noen har sagt "nå har jeg lært noe"

[tjohei]

jeg prøver å være åpen om mine psykiske lidelser, særlig angsten. Har opplevd å bli møtt med forståelse og respekt.

Har også opplevd at noen har sagt "nå har jeg lært noe"

Jeg har opplevd forskjellige ting, også at andre har lært av meg. Sliter litt i forhold til foreldre som hele tiden spør og maser om jeg har fått gjort ting. Det gir meg dårlig selvtillitt når jeg ikke har fått gjort det. Sliter på meg. Orker ikke så mye kontakt med dem lenger. Jeg er voksen nå og skal slippe å stå til rette for dem og slippe å bli maset på.