Ekspertsvar Skrive bok?

[Gjest jeg har en plan]

Jeg har over tid planlagt en bok (i hodet mitt). Det har gått litt opp og ned med formen, slik at planen har ikke blitt satt ut i livet enda.

Nå ser det ut som om jeg er blitt mere stabil over tid.

Denne boken kommer til å omhandle endel feilbehandling og behandling, både somatisk og psykiatri. Det er en bok som kommer til å si litt om hvor galt det kan gå hvis man blir sendt til feil sted når man blir syk.

En ting er å skrive, men hvor henvender jeg meg for å få hjelp til å utgi den? Jeg må jo ha noen som kan hjelpe meg med dette. I tillegg må jeg ha noen fagpersoner som kan støtte meg, eller ha andre meninger.

Jeg kommer ikke til å navngi folk, kun fortelle "my story" og hva jeg mener burde vært gjort annerledes. Målet er å unngå at flere får samme behandlingen.

Noen som har gode råd å gi meg? Taes imot med stor takk :-)

[Glimtipper]

Å få en bok utgitt er hundre ganger vanskeligere enn man tror.

Undersøk først om det er et marked for denne type bøker.

[frosken]

Støtter det Glimtipper sier. Hørte nylig noen si at forlagene hadde liten lyst til å utgi typiske erfaringsbøker. Det er stort tilbud og liten etterspørsel etter manuskriptene.

[Gjest hambro]

Støtter både Glimtipper og Frosken her. De fleste forlag får tilsendt utallige slike historier. Selv om de kan være gripende og ha en klar terapeutisk verdi for forfatteren, er det svært sjelden de både holder mål litterært og har allmenngyldig interesse - minimumskrav for å gå videre i vurderingsprosessen.

Hederlige unntak finnes naturligvis; f.eks. Arnhild Lauvengs "I morgen var jeg alltid en løve".

Du bør også være oppmerksom på at forlagene kun unntaksvis har ressurser til å gå inn med konsulenthjelp og veiledning før det foreligger et ferdig antatt manus. Det vil si at du risikerer å få avslag uten at dette forklares nærmere.

Hadde jeg vært deg, ville jeg først vurdert om historien min egnet seg best i terapirommet. Det kan ha en stor egenverdi å skrive ned livshistorien sin i terapeutisk øyemed. Dersom du er overbevist om at din historie skiller seg kraftig ut og vil ha interesse for allmennheten, bør du være sikker på at du behersker selve skrivehåndverket. Dersom du ikke har skrevet noe tidligere, vil jeg anbefale deg å lese f.eks. "Skrivehåndboka" av Merete Morken Andersen før du setter i gang - og være forberedt på motgang og avslag underveis.

Det er ikke meningen å ta motet fra deg, men jeg har sittet som både avsender og mottaker av manus, og vet hvor tøft det er å bli refusert gang på gang. På den annen side: Ingen blir forfatter om de ikke forsøker, og dersom skriveprosessen i seg selv er verdifull for deg, og du vil være i stand til å takle avslag:

Alle forlag med respekt for seg selv vil ha informasjon på nettsidene sine om hvordan de ønsker å få manus tilsendt. Et kort, informativt følgebrev sendt på papir eller mail er som regel det eneste du trenger å legge ved. Vær tydelig på sjanger, ha tålmodighet (det er sjelden en god idé å forsøke å snakke med redaksjonene om manus mens det fremdeles er i vurdering), vær lydhør for kritikk, men ikke legg deg langflat. Lykke til

[Gjest jeg har en plan]

Støtter både Glimtipper og Frosken her. De fleste forlag får tilsendt utallige slike historier. Selv om de kan være gripende og ha en klar terapeutisk verdi for forfatteren, er det svært sjelden de både holder mål litterært og har allmenngyldig interesse - minimumskrav for å gå videre i vurderingsprosessen.

Hederlige unntak finnes naturligvis; f.eks. Arnhild Lauvengs "I morgen var jeg alltid en løve".

Du bør også være oppmerksom på at forlagene kun unntaksvis har ressurser til å gå inn med konsulenthjelp og veiledning før det foreligger et ferdig antatt manus. Det vil si at du risikerer å få avslag uten at dette forklares nærmere.

Hadde jeg vært deg, ville jeg først vurdert om historien min egnet seg best i terapirommet. Det kan ha en stor egenverdi å skrive ned livshistorien sin i terapeutisk øyemed. Dersom du er overbevist om at din historie skiller seg kraftig ut og vil ha interesse for allmennheten, bør du være sikker på at du behersker selve skrivehåndverket. Dersom du ikke har skrevet noe tidligere, vil jeg anbefale deg å lese f.eks. "Skrivehåndboka" av Merete Morken Andersen før du setter i gang - og være forberedt på motgang og avslag underveis.

Det er ikke meningen å ta motet fra deg, men jeg har sittet som både avsender og mottaker av manus, og vet hvor tøft det er å bli refusert gang på gang. På den annen side: Ingen blir forfatter om de ikke forsøker, og dersom skriveprosessen i seg selv er verdifull for deg, og du vil være i stand til å takle avslag:

Alle forlag med respekt for seg selv vil ha informasjon på nettsidene sine om hvordan de ønsker å få manus tilsendt. Et kort, informativt følgebrev sendt på papir eller mail er som regel det eneste du trenger å legge ved. Vær tydelig på sjanger, ha tålmodighet (det er sjelden en god idé å forsøke å snakke med redaksjonene om manus mens det fremdeles er i vurdering), vær lydhør for kritikk, men ikke legg deg langflat. Lykke til

Hei og takk for svar :-).

Ja, jeg er klar over at mange har skrevet ned sin historie og at det kan bli mye av dette. Ble visst litt misvisende hva jeg egentlig mener her, ser jeg nå.

Jeg har en bakgrunn med forskjellige typer traumer, ja, men det er ikke å fortelle om disse som er mitt poeng. Jeg kommer til å nevne dette ganskje kort, men hovedfokus vil bli på type behandling og hva som kan virke og hva som kan være direkte skadelig. Målet er at fagfolk kan se hva feil behandling kan føre til og at kanskje en viss type behandling ikke er bra for traumepasienter.

Jeg kommer til å støtte meg på fagkunnskap og i tillegg har jeg egne erfaringer og meninger omkring dette.

[Gjest jeg har en plan]

Støtter det Glimtipper sier. Hørte nylig noen si at forlagene hadde liten lyst til å utgi typiske erfaringsbøker. Det er stort tilbud og liten etterspørsel etter manuskriptene.

Jeg har erfaringer, ja, men jeg har tenkt at dette også skal bli en slags lærdom for de som behandler traumepasienter rundt omkring. Det er målet mitt.

[Gjest jeg har en plan]

Å få en bok utgitt er hundre ganger vanskeligere enn man tror.

Undersøk først om det er et marked for denne type bøker.

Ja, må kanskje kontakte et forlag og forklare hva jeg ønsker å skrive om da. Høre om det er interesse.

[Gjest jeg har en plan]

Kan publisere den her (f.eks.):

http://www.wikibooks.org/

:-). Tar den polske.

[Glimtipper]

Hei og takk for svar :-).

Ja, jeg er klar over at mange har skrevet ned sin historie og at det kan bli mye av dette. Ble visst litt misvisende hva jeg egentlig mener her, ser jeg nå.

Jeg har en bakgrunn med forskjellige typer traumer, ja, men det er ikke å fortelle om disse som er mitt poeng. Jeg kommer til å nevne dette ganskje kort, men hovedfokus vil bli på type behandling og hva som kan virke og hva som kan være direkte skadelig. Målet er at fagfolk kan se hva feil behandling kan føre til og at kanskje en viss type behandling ikke er bra for traumepasienter.

Jeg kommer til å støtte meg på fagkunnskap og i tillegg har jeg egne erfaringer og meninger omkring dette.

Dette betviler jeg at du får igjennom hos et forlag uten at du selv har utdannelse innenfor emnet.

[Gjest jeg har en plan]

Dette betviler jeg at du får igjennom hos et forlag uten at du selv har utdannelse innenfor emnet.

Jeg har utdannelse.

[Glimtipper]

Jeg har utdannelse.

Innenfor det aktuelle emnet?

[Gjest høstløv]

Hei og takk for svar :-).

Ja, jeg er klar over at mange har skrevet ned sin historie og at det kan bli mye av dette. Ble visst litt misvisende hva jeg egentlig mener her, ser jeg nå.

Jeg har en bakgrunn med forskjellige typer traumer, ja, men det er ikke å fortelle om disse som er mitt poeng. Jeg kommer til å nevne dette ganskje kort, men hovedfokus vil bli på type behandling og hva som kan virke og hva som kan være direkte skadelig. Målet er at fagfolk kan se hva feil behandling kan føre til og at kanskje en viss type behandling ikke er bra for traumepasienter.

Jeg kommer til å støtte meg på fagkunnskap og i tillegg har jeg egne erfaringer og meninger omkring dette.

Du mener å skrive en fagbok utelukkende basert på eksemplet fra en pasient?

[Gjest jeg har en plan]

Innenfor det aktuelle emnet?

Nei, jeg har ikke tatt spesialutdanning innenfor det aktuelle emne. Det er der egenerfaringen kommer inn. Har foresten endel kurs i kognitiv terapi, men jeg burde vel kanskje tatt endel tilleggsutdanning.

Det er vel heller ikke "lov" til å støtte seg på andres fakta-litteratur uten tillatelse?

[Gjest jeg har en plan]

Du mener å skrive en fagbok utelukkende basert på eksemplet fra en pasient?

Jeg vet at det jeg tenker å skrive om har stor betydning i behandlingen av pasienter. Dette gjelder ikke bare meg selv. Jeg kjenner mange som har fått samme type behandling og har blitt ganske ødelagt over flere år.

Problemet er hvordan jeg skal vinkle dette og få fram budskapet. Den må jo bli interessant for dem jeg ønsker å informere.

Kanskje jeg heller skal skriver en roman? Hehe. Sånn ca 40 bøker med oppdiktet fjas :-)

[Gjest jeg har en plan]

Selvsagt er det lov, hva tror du forskning er. =) Men plagiat er vel noe annet.

Ja, forskning kan jeg jo støtte meg til, hvis det er forsket noe på dette da. Tror det finnes endel amerikansk forskning kanskje.

Jeg må samle en god del stoff og så begynner jeg å skrive i september :-). Fint vinterarbeid, tenker jeg

[Gjest hambro]

Hei og takk for svar :-).

Ja, jeg er klar over at mange har skrevet ned sin historie og at det kan bli mye av dette. Ble visst litt misvisende hva jeg egentlig mener her, ser jeg nå.

Jeg har en bakgrunn med forskjellige typer traumer, ja, men det er ikke å fortelle om disse som er mitt poeng. Jeg kommer til å nevne dette ganskje kort, men hovedfokus vil bli på type behandling og hva som kan virke og hva som kan være direkte skadelig. Målet er at fagfolk kan se hva feil behandling kan føre til og at kanskje en viss type behandling ikke er bra for traumepasienter.

Jeg kommer til å støtte meg på fagkunnskap og i tillegg har jeg egne erfaringer og meninger omkring dette.

OK, det blir jo noe litt annet Tror imidlertid det er vanskelig å få antatt et slikt prosjekt med mindre du samarbeider tett med en fagperson og dere sammen står som avsendere.

[Gjest jeg har en plan]

OK, det blir jo noe litt annet Tror imidlertid det er vanskelig å få antatt et slikt prosjekt med mindre du samarbeider tett med en fagperson og dere sammen står som avsendere.

Det kan jeg være enig i. Fagpersoner vokser ikke på trær da, men kanskje jeg skal søke etter en :-)

[Gjest jeg har en plan]

Du kan skrive en masteroppgave, og forsøke å få den publisert.

Ja, kanskje det :-). Dette er kun på tenkestadiet enda, men jeg har lyst til å gjøre noe med det.

[serenity777]

Jeg gjorde det, sendte til 2 forlag og ble refusert begge gangene. En psykiater og en skribent som også leste det, ga meg gode skussmål dog. Men tror det er noe med det att man kjenne att ens opplevelser er unike, men det er det de færreste som er..

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Hei og takk for svar :-).

Ja, jeg er klar over at mange har skrevet ned sin historie og at det kan bli mye av dette. Ble visst litt misvisende hva jeg egentlig mener her, ser jeg nå.

Jeg har en bakgrunn med forskjellige typer traumer, ja, men det er ikke å fortelle om disse som er mitt poeng. Jeg kommer til å nevne dette ganskje kort, men hovedfokus vil bli på type behandling og hva som kan virke og hva som kan være direkte skadelig. Målet er at fagfolk kan se hva feil behandling kan føre til og at kanskje en viss type behandling ikke er bra for traumepasienter.

Jeg kommer til å støtte meg på fagkunnskap og i tillegg har jeg egne erfaringer og meninger omkring dette.

Når jeg ser intensjonen din med en slik bok, er hovedinnvendingen min at de du ønsker skal lære av dette verken kjøper eller leser slike bøker.

Om du i det hele tatt skal ha mulighet for å nå frem, må du lage et meget kortfattet hefte på maks 10 A4-sider der du strukturert, kortfattet og klart legger frem det du mener har vært feil og forslag til endret praksis.