Xanor

[Gjest Anonym bruker]

Kvinne har i 35år slitt med panikkangst og depresjon. Misbruk av a og b prepatater for ca.20år siden. Tidvis alkoholmisbruk. Har motatt terapi i flere omganger. Har hatt varierende diagnoser som blandet personlighetsforstyrrelse og emosjonell ustabil personlighetsforstyrrelser. Har blitt grundig utredet vedr. dette og fyller pr. i dag ikke kriteriene for personlighetsforstyrrelse. Panikkangst og tilbakevendende depresjon er diagnosene. Har i 25 år brukt pfenergan for å få sove.Står nå på 200mg. Zoloft, som jeg ikke føler hjelper stort. I en livskrise ble det søkt om evaluering av psykiater vedrørende medisinering. Psykiateren krevde da 3mnd. avhold fra alkohol, før hun kunne vurdere dette. Både psykolog og fastlege hadde ferie, så jeg fikk en støttetime hos en annen lege ved legesentret, som forstod alvoret i situasjonen. Han ga meg resept på Xanor. Disse hjalp umiddelbart. Jeg merket bedring selv om jeg ikke har fått tilbake nattesøvnen enda. Det føles som om den overenergien og mye av det maniske forsvant, samtidig som jeg fikk krefter til å begynne å ta grep om situasjonen rundt samlivsbruddet. Kan nevne at jeg har høy utdannelse og fast jobb, selv om jeg har vært sykmeldt en tid.Så kommer spørsmålet: Er dette et preparat man kan bruke over tid, hvis ikke finnes det andre medikamenter som kan brukes? Vet jo at avhengighet er noe av det verste leger kan tenke seg, men føler mine lidelser har vart såpass lenge. Begynner også å få nok av terapi etter så mange runder. Har du kjennskap til andre medikasjonsanbefalinger vedr. denne type problematikk? Håper på snarlig svar. Hilsen sliten og oppgitt!!!

[hvorfor skjer dette??]

Hvordan er alkoholforbruket ditt nå?

[Gjest nemlig hemlig]

Hei, xanor er noe som ganske ofte brukes fast, og ja det er veldig effektivt. Noen ganger gies det som hver dags medisinering, da for en periode på 7 måneder. Kriteriene for det er vel att alt mulig annet skal være prøvd og feilet.

Dette er jo da selvfølgelig noe du blir avhengig av, så lang nedtrapping må til. Tror mange som begynner på xanor aldri kommer seg av. Og det er vrient å finne en lege som vil skrive det ut, nettopp pga avheninghetsfaren.

Selv bruker jeg rivotril, har gjort det i 5 år, jeg tar det ca 2-3 ganger i uka, og ja, jeg tror jeg har blitt litt avhening, selv om jeg ikke tar hver dag, men gjennomsnittelig hver 3dje dag.

[Harry06]

Xanor er et ganske effektivt medikament mot angst&depresjon, men det skal små doser til før man føler abstinens hvis man slutter brått.

Xanor er "prinsippielt" ikke særlig annerledes enn andre psykofarmaka, på den måten at medikamentene hjelper bare så lenge den kjemiske virkningen virker. Jeg tviler på at xanor er verre å bruke over lang tid enn f.eks. AD, mtp. bivirkninger (og utenom muligheten for abstinens ved seponering).

[Gjest advarsel]

Jeg skjønner du er sliten og oppgitt. Det er ikke lett å ha mye angst. Jeg har selv hatt mye av det. Jeg har også gått på xanor, sobril og imovane ++, og kunne jeg forandret på noe nå, så er det denne eksperimenteringen jeg har bedrevet med benzo. Det kan gå bra, men det er litt som å spille russisk rulett hvis en ikke passer veldig på å ikke bli avhengig. Jeg tenkte som mange andre at jeg får ta abstinensen når den kommer. Nå har jeg vært hjelpetrengende snart et halvt år etter slutt på sobril. Jeg gikk på det i mange år. Og før det i mange år på xanor. Det har vært et sant helvete på jord, og det har på ingen måte vært verdt det. Jeg vet heller ikke når jeg blir meg selv igjen, men en dag skal jeg være oppegående igjen. Om jeg trodde jeg hadde det ille før med angsten min, så kan jeg gange det mange ganger. Om du googler etter mulige bivirkninger eller abstinenser på nettet, så kan du lese alt som kan oppstå fysisk og psykisk for den som rammes av alvorlige abstinenser. Jeg opplevde mange av disse abstinenssymptomene.

Jeg trodde jeg visste hva angst var, men det å kunne komme i en situasjon hvor en kanskje har toleranseabstinens på den ene siden, og er blant dem som nesten ikke klarer å trappe ned(eller ikke klarer det), ja da har en kjørt seg fast. Xanor er et av de benzoene som er vanskeligst å komme seg bort fra på gruppenivå. Mange klarer det aldri. Da tenker du kanskje at du heller kan stå på det, men i motsetning til et AD kan en etter kortere eller lengre bruk få alvorlig toleranseabstinens. Jeg ser andre her setter likhetstegn av denne langtidsbruken av AD og benzo, men jeg mener det ikke holder mål. Langtidseffekten av å gå på et benzo utvikler seg kanskje gradvis og en kan få mang en plage. Det holder ikke mål for oss som har levd i flere år med toleranseabstinens og vet hva det går i. Kroppen begynner å skrike etter mer, det kan bli et ulevelig liv. Ikke alle får det slik, men poenget mitt er at du ikke kan vite om du er blant dem eller ikke. Det er mange nok som får det slik.Russisk rulett.

Nei, vær så snill og ikke la en lempfeldig lege få deg inn på denne veien. Xanor skal skrives ut av en psykiater som kjenner deg godt, og det skal følges tett opp. Det skal ikke være slik du beskriver det her. En ikke så vakker dag er det bare du som sitter igjen med eventulle problemer, og legene som har gitt deg all denne medisinen forteller deg at det kanskje ikke er abstinens, men grunnlidelsen din som kommer tilbake. Da sitter du der kanskje alene igjen og vet med sikkerhet at det du har er abstinenser, men der er fint lite hjelp og få. Ikke er en narkoman, men en er pilleavhengig. Hva skal en gjøre da?

Selv er jeg ferdig med benzo. Kanskje jeg kommer til å ta noen imovane til i mitt liv, men det er det eneste. Jeg har tenkt å lære meg til å leve med det uten. Hver gang jeg puttet en sobril inn i min munn sa jeg til meg selv at jeg ikke klarte det uten hjelp. Og jeg ble hjelpeløs. Nå skal jeg bli bra igjen, selv om det vil ta lang tid, og så skal jeg bruke teknikker jeg har lært med psykologen min. I mellomtiden kaster jeg bort tid av mitt liv på å komme meg etter lang tids benzobruk.