GRETE

[beib]

Jeg lurer på en ting,hvordan kan noen være så uheldig å bli utsatt for overgrep flere ganger?er det fordi det er noe i veien med meg? at jeg liksom er ett lett bytte fordi jeg har vært igjennom det før? man kan jo begynne å lure...

[DIXI]

Ja nå spør du bedre enn jeg kan svare. Noen ganger er man bare på feil sted til feil tidspunkt, det er det mange her inne som har erfart.

Andre ganger, særlig om man har opplevd overgrep fra man var liten, har man ikke andre referanser å forholde seg til enn det man har erfart gjennom alle årene med overgrep. Og da blir det slik at man TROR at det skal være slik at menn bare kan ta det de vil ha, uavhengig av om vi sier hverken ja eller nei. Da må man lære mer om det å sette grenser, lære at det er vår rettighet å si nei, og at menn skal respektere det. Lære at sex kan være noe fint og godt, ikke misbruk og tvang.

Det viktigste av alt er at du blir helt, helt sikker på og overbevist om at det ikke er din skyld, det som har skjedd.

Hva mener du om dette selv?

Klem fra Grete :-)

[beib]

Ja nå spør du bedre enn jeg kan svare. Noen ganger er man bare på feil sted til feil tidspunkt, det er det mange her inne som har erfart.

Andre ganger, særlig om man har opplevd overgrep fra man var liten, har man ikke andre referanser å forholde seg til enn det man har erfart gjennom alle årene med overgrep. Og da blir det slik at man TROR at det skal være slik at menn bare kan ta det de vil ha, uavhengig av om vi sier hverken ja eller nei. Da må man lære mer om det å sette grenser, lære at det er vår rettighet å si nei, og at menn skal respektere det. Lære at sex kan være noe fint og godt, ikke misbruk og tvang.

Det viktigste av alt er at du blir helt, helt sikker på og overbevist om at det ikke er din skyld, det som har skjedd.

Hva mener du om dette selv?

Klem fra Grete :-)

Jeg har tatt på meg skylden,for da er det lettere og glemme...for hvordan kunne jeg være så dum,hvorfor ska jeg forvente at andre vil tro og forstå,når jeg ikke gjør det selv????

[DIXI]

Jeg har tatt på meg skylden,for da er det lettere og glemme...for hvordan kunne jeg være så dum,hvorfor ska jeg forvente at andre vil tro og forstå,når jeg ikke gjør det selv????

Forstår hva du mener. Jeg er så heldig at jeg ALDRI har følt skyld for det som skjedde. Jeg vet at det var hans skyld, har aldri veket en millimeter på dette. Kanskje derfor jeg har klart meg så bra etter hvert? Men jeg respekterer det du sier og føler, for jeg vet at veldig mange har det akkurat slik som du beskriver her. Men ved å snakke og skrive om det du føler, kan det være at du klarer å se det slik jeg gjør det?!

Du kan jo prøve forsiktig å gi slipp på følelsen av å måtte ta ansvar for det som skjedde når du skriver her inne.

Skriv mer!

Oppmuntringsklem fra Grete :-)

[djevel]

Hallo.

Jeg vet hvordan det er å oppleve et overgrep flere ganger. Jeg ble utsatt for overgrep av naboen min 4 ganger fra jeg var 9 år til jeg ble 15 1/2.

Og nå for 26 dager siden,av en helt annen en(43 år var han).

Jeg sliter veldig pga alt dette,og det er et under at jeg lever.

Jeg gir meg selv skylden for alt jeg også.

Men det er jo feil.

Klem

[beib]

Forstår hva du mener. Jeg er så heldig at jeg ALDRI har følt skyld for det som skjedde. Jeg vet at det var hans skyld, har aldri veket en millimeter på dette. Kanskje derfor jeg har klart meg så bra etter hvert? Men jeg respekterer det du sier og føler, for jeg vet at veldig mange har det akkurat slik som du beskriver her. Men ved å snakke og skrive om det du føler, kan det være at du klarer å se det slik jeg gjør det?!

Du kan jo prøve forsiktig å gi slipp på følelsen av å måtte ta ansvar for det som skjedde når du skriver her inne.

Skriv mer!

Oppmuntringsklem fra Grete :-)

Jeg er redd for at jeg aldri kommer meg igjennom dette,er så redd.Men det hjelper og skrive her inne for da vet man at man ikke er alene.Den siste gangen jeg var utsatt for overgrep så var en som var/er her inne med meg på legevakten..så tilbake på sidene her og så at hun hadde bedt deg om råd og du svarte at det var viktig for meg at jeg ble trodd og at jeg fikk masse støtte.Det stemte...jeg var så livredd for og ikke bli trodd,jeg isolerte meg og det eneste jeg ville var og dø.Jeg ville ikke innse hva som var skjedd.Var til samtale hos legen min,en dame som jeg alltid har stolt på og jeg fortalte hva som var skjedd.Svaret hun kom med var hvordan jeg kunne være så dum og ikke gå fra leiligheten da vi begynnte og krangle....verden raste rundt meg...hvordan kunne hun,hun som jeg alltid har stolt på,hun jeg alltid har gått til si noe slikt?

Etter dette så ble forholdet våres aldri det samme igjen...hun sier hun er der for meg,og jeg vil så gjerne tro hun...

jeg vet jeg burde finne meg en ny lege,men jeg vil gjerne at hun ska bli den samme gammle igjen,jeg angrer så utrolig på at jeg fortalte det til hun...

[beib]

Hallo.

Jeg vet hvordan det er å oppleve et overgrep flere ganger. Jeg ble utsatt for overgrep av naboen min 4 ganger fra jeg var 9 år til jeg ble 15 1/2.

Og nå for 26 dager siden,av en helt annen en(43 år var han).

Jeg sliter veldig pga alt dette,og det er et under at jeg lever.

Jeg gir meg selv skylden for alt jeg også.

Men det er jo feil.

Klem

Så godt at du forstår..tenker du også at det er lettere og takle hvist man tar på seg skylden? Takk for at du svarte på innlegget mitt.

Klem

[DIXI]

Jeg er redd for at jeg aldri kommer meg igjennom dette,er så redd.Men det hjelper og skrive her inne for da vet man at man ikke er alene.Den siste gangen jeg var utsatt for overgrep så var en som var/er her inne med meg på legevakten..så tilbake på sidene her og så at hun hadde bedt deg om råd og du svarte at det var viktig for meg at jeg ble trodd og at jeg fikk masse støtte.Det stemte...jeg var så livredd for og ikke bli trodd,jeg isolerte meg og det eneste jeg ville var og dø.Jeg ville ikke innse hva som var skjedd.Var til samtale hos legen min,en dame som jeg alltid har stolt på og jeg fortalte hva som var skjedd.Svaret hun kom med var hvordan jeg kunne være så dum og ikke gå fra leiligheten da vi begynnte og krangle....verden raste rundt meg...hvordan kunne hun,hun som jeg alltid har stolt på,hun jeg alltid har gått til si noe slikt?

Etter dette så ble forholdet våres aldri det samme igjen...hun sier hun er der for meg,og jeg vil så gjerne tro hun...

jeg vet jeg burde finne meg en ny lege,men jeg vil gjerne at hun ska bli den samme gammle igjen,jeg angrer så utrolig på at jeg fortalte det til hun...

Beib!

Sånne slag i ansiktet er forferdelig vonde. Når de vi stoler på, som vi tror skal forstå oss, svikter i form av feks. avvisning, mistro eller brudd på taushetsløfter. Det er noe av det verste som finnes! For når vi endelig tør å betro oss, etter å ha motet oss opp i lang tid, gjort oss sårbare, åpnet døren på gløtt og sluppet en fremmed inn, så er det siste vi trenger at de slenger døren midt i trynet på oss!

Mitt råd er at du må forsøke å tilgi legen din, for hun kan umulig ha forstått hvor mye hun såret deg. Hun gjør ikke slikt med vond vilje, men av uforstand.

Hev hodet ditt, vennen! Stikk nesen i sky og si "Jeg er verdifull!" høyt og tydelig til deg selv! Og så kan du begynne å planlegge hvordan du skal gjenoppbygge tilliten til legen igjen. For du TRENGER henne. Du kan jo be henne lese boken jeg har skrevet, i håp om at hun etter å ha lest den forstår hva som ble galt dere imellom. Du kan skrive et brev til henne og forklare hvor inderlig skuffet du ble. Du kan ta en utskrift av innlegget ditt på DOL og svaret mitt og gi det til henne. Eller du kan ringe henne og si det rett til henne. Men gjør noe med det! Ikke la det vokse seg stort og farlig som et uhyre, slik at du aldri mer tør å betro deg til en lege fordi dette skjedde. Gi det en sjanse til. Kan du det tror du?

Klems fra Grete :-)

[beib]

Beib!

Sånne slag i ansiktet er forferdelig vonde. Når de vi stoler på, som vi tror skal forstå oss, svikter i form av feks. avvisning, mistro eller brudd på taushetsløfter. Det er noe av det verste som finnes! For når vi endelig tør å betro oss, etter å ha motet oss opp i lang tid, gjort oss sårbare, åpnet døren på gløtt og sluppet en fremmed inn, så er det siste vi trenger at de slenger døren midt i trynet på oss!

Mitt råd er at du må forsøke å tilgi legen din, for hun kan umulig ha forstått hvor mye hun såret deg. Hun gjør ikke slikt med vond vilje, men av uforstand.

Hev hodet ditt, vennen! Stikk nesen i sky og si "Jeg er verdifull!" høyt og tydelig til deg selv! Og så kan du begynne å planlegge hvordan du skal gjenoppbygge tilliten til legen igjen. For du TRENGER henne. Du kan jo be henne lese boken jeg har skrevet, i håp om at hun etter å ha lest den forstår hva som ble galt dere imellom. Du kan skrive et brev til henne og forklare hvor inderlig skuffet du ble. Du kan ta en utskrift av innlegget ditt på DOL og svaret mitt og gi det til henne. Eller du kan ringe henne og si det rett til henne. Men gjør noe med det! Ikke la det vokse seg stort og farlig som et uhyre, slik at du aldri mer tør å betro deg til en lege fordi dette skjedde. Gi det en sjanse til. Kan du det tror du?

Klems fra Grete :-)

ja jeg skal prøve.....men jeg tør ikke håpe at jeg greier det....men no er hun på ferie..dessverre,jeg hadde trengt noen nå...alt raser,alt er kaos,

Klem