Ekspertsvar Angående min sønn

[eksvimle]

Fikk en liten sjokk opplevelse i dag da jeg og min sønn snakket om hans nye rom. Hans sa da også: "(hans navn)'s anna rom hadde skummel mann. Han var sinna i trappa". Det var veldig tydelig at han snakket om sin far, og det som skjedde den dagen vi forlot han. (Jeg "fant" jo hans far -bevisstløs (pga alkohol) liggende oppå min sønn i barnesenga hans. Jeg fikk han av -han våknet, og kastet meg i veggen. Ropte og skrek. Neste dag dyttet han meg og min sønn (jeg bar han) ned trappa). Så det var opplagt hva min sønn snakket om. Den første tiden etter vi dro .-så snakket min sønn ofte på at "pappa var sinna i trappa". Etter ca 3 uker med det så ble det helt stopp. Han har ikke nevnt faren sin med et ord, før nå i dag. Jeg fikk helt gåsehud av det.

Min sønn er nå 2 år og 2 mnd. Jeg har ikke snakket noe om faren hans egentlig -men jeg har heller ikke stoppet han fra å gjøre det. Men, jeg lurer på hva som er best å gjøre? Jeg vil jo ikke at han skal huske på slike fæle ting som hendte. Men, jeg vet ikke hva jeg burde. Han er jo bare 2 år. Men, virker veldig klok for alderen. Han er utrolig flink til å snakke -og god til å uttrykke seg.

Nå skal han jo begynne i barnehage -og vil jo da se fedrene til andre barn. og kanskje lure på sin egen?!

Min sønn er også egentlig veldig utadvendt og sosial. (Heldigvis). Men, jeg har merket på han at han blir veldig stille og usikker i forhold til andre menn. Kan det ha noe med dette med faren hans å gjøre?

Hva burde jeg gjøre i forhold til dette? Er det noe jeg kan gjøre?

Kommer han til å glemme dette? Vil ikke at han skal ende opp som - og få hele livet sitt ødelagt -pga av sin far.

[Glimtipper]

Første bud nå er stabilitet og ro. Vær tilstede for sønnen din og ta godt vare på han. Ikke snakk mer om emnet, men svar om han spør om noe angående det. Når han kommer med slike kommentarer som du nevner her, så sier du: "Men her er det ikke noen sint mann!" og så smiler du.

Tiden vil vise om han får varige men av opplevelsene sine. Det tror jeg ikke han vil gjøre, men i så fall takler du det når tiden er riktig.

Det slår meg at en liten gutt som refererer til pappaen som "mannen" kanskje ikke var spesielt knyttet til han?

[Maximia]

Gutten din vil gjennom barnehagen forhåpentligvis møte menn som han kan knytte positive relasjoner til. Han vil etterhvert bli klar over at han ikke har noen pappa, men det er det flere som ikke har. Det går bra med disse barna også fordi de har en mamma som tar seg av de etter beste evne.

[Gjest av erfaring]

Vil deg ikke noe vondt, men ber deg tenke deg om før du poster innlegg på innlegg... Av erfaring vet jeg at dette er noe man kan komme til å angre på i ettertid...

[eksvimle]

Første bud nå er stabilitet og ro. Vær tilstede for sønnen din og ta godt vare på han. Ikke snakk mer om emnet, men svar om han spør om noe angående det. Når han kommer med slike kommentarer som du nevner her, så sier du: "Men her er det ikke noen sint mann!" og så smiler du.

Tiden vil vise om han får varige men av opplevelsene sine. Det tror jeg ikke han vil gjøre, men i så fall takler du det når tiden er riktig.

Det slår meg at en liten gutt som refererer til pappaen som "mannen" kanskje ikke var spesielt knyttet til han?

Ja -det er nettopp det jeg er så innmari redd for. At han skal få noen varige men av det han har opplevd som baby -og liten gutt. Huff orker ikke å tenke tanken.

Det har vært nesten 6 uker siden sist han sa noe om dette. Men, da omtalte han faren sin som "pappa" - nå sa han derimot "skummel mann". Så jeg vet ikke. Han tilbragte aldri noe tid sammen med faren sin (eller det vil si -faren hans tilbragte aldri noe tid sammen med sønnen sin...) det var kanskje 10 min. per dag. (Om han var heldig...). Men, jeg opplevde alltid at min sønn så på den vesle stunden med faren sin som veldig, veldig fin. (Kanskje fordi det var så lite -og så sjeldent -at det ble veldig gjevt?) Så jeg vet ikke om han var noe knyttet til han eller ikke...

Synes uansett at det var litt vondt det som skjedde nå i dag.

[eksvimle]

Vil deg ikke noe vondt, men ber deg tenke deg om før du poster innlegg på innlegg... Av erfaring vet jeg at dette er noe man kan komme til å angre på i ettertid...

Hva mener du?

Er jeg altfor brysom...?

[Gjest av erfaring]

Hva mener du?

Er jeg altfor brysom...?

Det var vel ikke det jeg sa? Jeg mener at når man er i en veldig sårbar situasjon og ensom i tillegg kan man komme til å utlevere seg og sitt på en slik måte at man i ettertid skulle ønske var ugjort.

Og så kan man komme til å prioritere internett og DOL på en uheldig måte slik at man nedprioriterer det som er viktigst nemlig RL.

Snakker av erfaring, men du bestemmer selvfølgelig selv ;-)

[eksvimle]

Det var vel ikke det jeg sa? Jeg mener at når man er i en veldig sårbar situasjon og ensom i tillegg kan man komme til å utlevere seg og sitt på en slik måte at man i ettertid skulle ønske var ugjort.

Og så kan man komme til å prioritere internett og DOL på en uheldig måte slik at man nedprioriterer det som er viktigst nemlig RL.

Snakker av erfaring, men du bestemmer selvfølgelig selv ;-)

Ja ok - sånn ja!

Det meste har nok alt blitt utlevert. Og det spiller ingen rolle for meg lenger. Synes det var best før noen visste noe som helst, men... ting har skjedd, og slik er det ikke lenger...Nå spiller det ingen rolle lenger.

Hadde jeg hatt noe RL, så hadde jo det vært best.... Men, for tiden har jeg ikke mye annet enn internett.

Men, fint du sier fra...!

[Gjest av erfaring]

Ja ok - sånn ja!

Det meste har nok alt blitt utlevert. Og det spiller ingen rolle for meg lenger. Synes det var best før noen visste noe som helst, men... ting har skjedd, og slik er det ikke lenger...Nå spiller det ingen rolle lenger.

Hadde jeg hatt noe RL, så hadde jo det vært best.... Men, for tiden har jeg ikke mye annet enn internett.

Men, fint du sier fra...!

Ha en så fin kveld som du kan ha :-)

[Glimtipper]

Ja -det er nettopp det jeg er så innmari redd for. At han skal få noen varige men av det han har opplevd som baby -og liten gutt. Huff orker ikke å tenke tanken.

Det har vært nesten 6 uker siden sist han sa noe om dette. Men, da omtalte han faren sin som "pappa" - nå sa han derimot "skummel mann". Så jeg vet ikke. Han tilbragte aldri noe tid sammen med faren sin (eller det vil si -faren hans tilbragte aldri noe tid sammen med sønnen sin...) det var kanskje 10 min. per dag. (Om han var heldig...). Men, jeg opplevde alltid at min sønn så på den vesle stunden med faren sin som veldig, veldig fin. (Kanskje fordi det var så lite -og så sjeldent -at det ble veldig gjevt?) Så jeg vet ikke om han var noe knyttet til han eller ikke...

Synes uansett at det var litt vondt det som skjedde nå i dag.

Skjønner at det var vondt.

Jeg og brødrene mine opplevde ofte slikt som sønnen din har opplevd nå, og vi gjorde det i hele oppveksten. Det har gått bra med oss

Det går nok fint, men ta i alle tilfeller hans minne som et sikkert tegn på at du IKKE skal tilbake til den mannen.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Vi har en fantastisk evne til å glemme og til selvhelberede. Husk at >99,9% av mennesker som har opplevd grusomheter aldri har snakket med en psykolog.

Når din sønn opplever at andre voksne menn ikke er slik som hans far, vil dette gradvis ordne seg av seg selv :-)

[Gjest er noe skeptisk]

Vi har en fantastisk evne til å glemme og til selvhelberede. Husk at >99,9% av mennesker som har opplevd grusomheter aldri har snakket med en psykolog.

Når din sønn opplever at andre voksne menn ikke er slik som hans far, vil dette gradvis ordne seg av seg selv :-)

Jeg mener at eksvimles sønn ikke vil ta så stor skade av dette videre i livet sitt fordi han var såpass liten at han trolig vil glemme det og har god tid til å skaffe seg nye gode minner. Likevel synes jeg du bagatelliserer "grusomheter" noe. Men det er mulig at du har en annen definisjon av grusomheter enn det jeg har. Jeg tenker på grusomheter som det å vokse opp med seksuelle overgrep, mishandling, bli voldtatt, oppleve krig, miste sitt barn osv. Jeg mener at det langt mer enn 0,1 prosent av disse som lider av det i ettertid.

Dessuten vil jeg ikke si at det å ha snakket med en psykolog er riktig målestokk i forhold til hvor mye man lider videre i livet. I mange tilfeller er det nettopp de som ikke får hjelp som utgjør problemet eller lider i stillhet. Det er svært mange voldsutøvere og andre kriminelle, narkomane, alkoholikere, prostituerte osv som har opplevd mye grusomheter i livet sitt uten at de har vært i kontakt med en psykolog.

Jeg har en kamerat som vokste opp med vold hjemme. Han fungerer i jobb og har aldri gjort noe kriminelt, men det er tydelig at han er preget av en slik barndom. Han er rimelig paranoid og kan bli svært sint for små bagateller. Ofte er jeg redd for at han kan komme til å gjøre noe veldig dumt fordi han kan bli så sint bare noen dulter borti han på bussen.

Men mulig at du mente at grusomheter er å vokse opp i et dårlig strøk, miste tanta si i ung alder eller blir mobbet et par ganger. Da er jeg enig i at de fleste klarer seg gjennom det.

[eksvimle]

Jeg mener at eksvimles sønn ikke vil ta så stor skade av dette videre i livet sitt fordi han var såpass liten at han trolig vil glemme det og har god tid til å skaffe seg nye gode minner. Likevel synes jeg du bagatelliserer "grusomheter" noe. Men det er mulig at du har en annen definisjon av grusomheter enn det jeg har. Jeg tenker på grusomheter som det å vokse opp med seksuelle overgrep, mishandling, bli voldtatt, oppleve krig, miste sitt barn osv. Jeg mener at det langt mer enn 0,1 prosent av disse som lider av det i ettertid.

Dessuten vil jeg ikke si at det å ha snakket med en psykolog er riktig målestokk i forhold til hvor mye man lider videre i livet. I mange tilfeller er det nettopp de som ikke får hjelp som utgjør problemet eller lider i stillhet. Det er svært mange voldsutøvere og andre kriminelle, narkomane, alkoholikere, prostituerte osv som har opplevd mye grusomheter i livet sitt uten at de har vært i kontakt med en psykolog.

Jeg har en kamerat som vokste opp med vold hjemme. Han fungerer i jobb og har aldri gjort noe kriminelt, men det er tydelig at han er preget av en slik barndom. Han er rimelig paranoid og kan bli svært sint for små bagateller. Ofte er jeg redd for at han kan komme til å gjøre noe veldig dumt fordi han kan bli så sint bare noen dulter borti han på bussen.

Men mulig at du mente at grusomheter er å vokse opp i et dårlig strøk, miste tanta si i ung alder eller blir mobbet et par ganger. Da er jeg enig i at de fleste klarer seg gjennom det.

Ja- det er derfor i grunnen jeg er veldig urolig for min sønn. Fordi jeg selv har tatt veldig stor skade av alt som har skjedd meg gjennom hele barndom og ungdomsårene.... Men, heldigvis, som du sa, så er han såpass ung enda. Og selv om han har vært vitne til en del vondt fra sin fars side i løpet av sitt korte liv, dreier seg om at hans far utøvde en del vold mot meg. Men, mens vår sånn var tilstedet. Første gangen min sønn faktisk ble ordentlig innblandet i det -var den gangen jeg nå fortalte om -og da kom vi oss vekk på flekken.

Men, jeg kan ikke la være å uroe meg. Og det min sønn sa i dag, skremte meg. Jeg trodde han allerede hadde fortreng det mests. Men, virker egentlig som at han nå har lært seg flere ord, og kan lettere fortelle meg hvordan han følte det. (Han kunne ikke så godt følelser som "skummel", "redd", "lei seg" osv. for bare en mnd. tilbake.)

Og jeg er veldig enig i hva du mener er grusomheter. Og jeg kan med hånden på hjertet si at jeg har gått hele mitt liv ødelagt pga. min far.

[siameser]

Jeg mener at eksvimles sønn ikke vil ta så stor skade av dette videre i livet sitt fordi han var såpass liten at han trolig vil glemme det og har god tid til å skaffe seg nye gode minner. Likevel synes jeg du bagatelliserer "grusomheter" noe. Men det er mulig at du har en annen definisjon av grusomheter enn det jeg har. Jeg tenker på grusomheter som det å vokse opp med seksuelle overgrep, mishandling, bli voldtatt, oppleve krig, miste sitt barn osv. Jeg mener at det langt mer enn 0,1 prosent av disse som lider av det i ettertid.

Dessuten vil jeg ikke si at det å ha snakket med en psykolog er riktig målestokk i forhold til hvor mye man lider videre i livet. I mange tilfeller er det nettopp de som ikke får hjelp som utgjør problemet eller lider i stillhet. Det er svært mange voldsutøvere og andre kriminelle, narkomane, alkoholikere, prostituerte osv som har opplevd mye grusomheter i livet sitt uten at de har vært i kontakt med en psykolog.

Jeg har en kamerat som vokste opp med vold hjemme. Han fungerer i jobb og har aldri gjort noe kriminelt, men det er tydelig at han er preget av en slik barndom. Han er rimelig paranoid og kan bli svært sint for små bagateller. Ofte er jeg redd for at han kan komme til å gjøre noe veldig dumt fordi han kan bli så sint bare noen dulter borti han på bussen.

Men mulig at du mente at grusomheter er å vokse opp i et dårlig strøk, miste tanta si i ung alder eller blir mobbet et par ganger. Da er jeg enig i at de fleste klarer seg gjennom det.

Jeg leste noe annet i det svaret: bare 0,1% av verdens befolkning bor i Norge. Det er ikke like mye helsepersonell pr. innbygger overalt...

[eksvimle]

Vi har en fantastisk evne til å glemme og til selvhelberede. Husk at >99,9% av mennesker som har opplevd grusomheter aldri har snakket med en psykolog.

Når din sønn opplever at andre voksne menn ikke er slik som hans far, vil dette gradvis ordne seg av seg selv :-)

Jeg håper du har rett i det...

...Problemet blir da kanskje at han "må" vokse opp med meg -som bare har opplevd vondt fra menn... ???

Jeg har ikke noe bra eksempel på en snill mann, og finne frem.

Jeg tenkte litt på om han kanskje får sin skepsis til menn pga meg også, men tror ikke det stemmerheller. For av en eller annen grunn så er jeg ikke skeptisk til dem. (jeg burde kanskje være det?). Og det virker bestandig som at jeg får lettere kontakt med menn, enn damer...

[Gjest er noe skeptisk]

Jeg leste noe annet i det svaret: bare 0,1% av verdens befolkning bor i Norge. Det er ikke like mye helsepersonell pr. innbygger overalt...

Jeg skal ikke overtolke NHDs svar, men jeg forstår ikke helt din tankegang her. Av de menneskene i verden som har opplevd noe fælt så er det svært få av dem som har fått hjelp. Men det betyr ikke at de glemmer det og lever lykkelige videre. Dermed synes jeg det å blande inn psykolog i dette ikke er noe særlig vits i. Det er ikke slik man måler hvor bra man har det og hvor stor skade traumatiske opplevelser har gjort med en.

[Gjest er noe skeptisk]

Ja- det er derfor i grunnen jeg er veldig urolig for min sønn. Fordi jeg selv har tatt veldig stor skade av alt som har skjedd meg gjennom hele barndom og ungdomsårene.... Men, heldigvis, som du sa, så er han såpass ung enda. Og selv om han har vært vitne til en del vondt fra sin fars side i løpet av sitt korte liv, dreier seg om at hans far utøvde en del vold mot meg. Men, mens vår sånn var tilstedet. Første gangen min sønn faktisk ble ordentlig innblandet i det -var den gangen jeg nå fortalte om -og da kom vi oss vekk på flekken.

Men, jeg kan ikke la være å uroe meg. Og det min sønn sa i dag, skremte meg. Jeg trodde han allerede hadde fortreng det mests. Men, virker egentlig som at han nå har lært seg flere ord, og kan lettere fortelle meg hvordan han følte det. (Han kunne ikke så godt følelser som "skummel", "redd", "lei seg" osv. for bare en mnd. tilbake.)

Og jeg er veldig enig i hva du mener er grusomheter. Og jeg kan med hånden på hjertet si at jeg har gått hele mitt liv ødelagt pga. min far.

Skjønner godt at du er bekymret. En god mor bekymrer seg for sine barn

Men jeg tror som sagt at han kan komme seg fint gjennom dette i og med at han var så liten og ikke fikk noen fysiske skader selv. Dersom han får leve et trygt og godt liv videre så får han garantert en bedre barndom enn deg. Når han blir eldre vil han nok også sette pris på at du reddet han fra en barndom med vold og trusler.

Angående det du skriver med positive mannlige forbilder tenker jeg at dette kan løses av seg selv gjennom at det sikkert jobber noen menn i barnehagen og etter hvert på skolen/SFO og at han møter fedrene til andre barn. Det er mange barn som vokser opp med kun én forelder.