Ekspertsvar Bare sliten?

[Orio]

Jeg sover lite, har trent mye og merker at kroppen min sier stopp. Antakelig har den gjort det en stund. Jeg er ufattelig sliten, har vondt over alt.

Det jeg stusser litt over er at sanseinntrykkene ikke stemmer lenger. Det er som om deler av hørselen er borte, jeg hører ikke hva folk sier til meg eller lyd av trafikk etc som kan være viktig å få med seg. Men jeg hører en slags bakgrunnssurring, som om jeg er i et rom med mange som snakker. Det samme med synet, jeg ser uklart, eller klarer ikke tolke det jeg ser, ser ikke om en ting er i bevegelse eller er i ro. Er dette noe som går over av seg selv? Eller bør jeg gjøre noe med det?

Nå er jeg hjemme hos meg selv, uten så mange inntrykk å forholde meg til, og da går det greit. Men jeg kan jo ikke sitte her hele tiden. Dette har vart en stund, og egentlig blitt verre. Men går det over hvis jeg klarer å ta det med ro en stund?

[Gjest vært psykotisk]

høres som psykose....

[Mandolaika]

Jeg har vært i nærheten av noe sånt selv, det var da jeg var i slutten av tenårene. Jeg var ufattelig sliten, men tillot meg aldri å kjenne etter, så jeg forsto ikke før mange år senere at det var det som var grunnen. Det gikk over da jeg begynte å ta det mer med ro. Vet ikke om dette er det samme som du føler, men ville svare deg allikevel.

[Orio]

høres som psykose....

Men er det i så fall noe jeg bør gjøre noe med? Sånn som det er nå går det jo greit når jeg er for meg selv og har ro rundt meg. Kan det da gå over av seg selv hvis jeg klarer å ta det med ro en stund?

[Gjest muligens det]

Men er det i så fall noe jeg bør gjøre noe med? Sånn som det er nå går det jo greit når jeg er for meg selv og har ro rundt meg. Kan det da gå over av seg selv hvis jeg klarer å ta det med ro en stund?

Hvis du bruker noe Ap kanskje du kunne gått litt opp på dosen?

[Orio]

Jeg har vært i nærheten av noe sånt selv, det var da jeg var i slutten av tenårene. Jeg var ufattelig sliten, men tillot meg aldri å kjenne etter, så jeg forsto ikke før mange år senere at det var det som var grunnen. Det gikk over da jeg begynte å ta det mer med ro. Vet ikke om dette er det samme som du føler, men ville svare deg allikevel.

Dette er egentlig noe som skjer når det blir for mye "mas" rundt meg, som regel er det på grunn av ytre påkjenninger, for mange inntrykk å forholde meg til, tror jeg, og da går det greit når jeg er hjemme og kan ta det med ro.

[Orio]

Hvis du bruker noe Ap kanskje du kunne gått litt opp på dosen?

Jeg bruker ikke ap fast. Har hatt behov for det i kortere perioder, men ikke når jeg har hatt det sånn som nå. Eller, når jeg tenker etter, har det kanskje startet på denne måten, men det har ikke blitt bedre når jeg har trukket meg tilbake og skjermet meg selv for inntrykk.

Selvfølgelig har behandler og "alle andre" ferie nå, så jeg har ingen jeg kan ta opp det som har skjedd i det siste med. For du mener vel ikke at dette er så akutt/alvorlig at jeg ikke kan vente et par uker?

[Gjest muligens det]

Jeg bruker ikke ap fast. Har hatt behov for det i kortere perioder, men ikke når jeg har hatt det sånn som nå. Eller, når jeg tenker etter, har det kanskje startet på denne måten, men det har ikke blitt bedre når jeg har trukket meg tilbake og skjermet meg selv for inntrykk.

Selvfølgelig har behandler og "alle andre" ferie nå, så jeg har ingen jeg kan ta opp det som har skjedd i det siste med. For du mener vel ikke at dette er så akutt/alvorlig at jeg ikke kan vente et par uker?

Dette er jeg ikke ekspert på... Men med bakgrunn i den sannsynlige hypomane episoden du nettopp hadde, og det at du tidligere har hatt psykose eller tilløp til det, tror jeg at jeg ville startet opp på en liten dose med AP hvis du har noe liggende. Jeg ville brukt det disse to ukene til du kommer til din behandler. Det kan vel ikke skade, og kan være den forebyggingen du kanskje trenger til ferien er over?

Ellers få nok søvn og skjerme seg og ta det med ro på alle måter. Om jeg sier noe galt kanskje NHD korrigerer.

[Gjest type 1]

Jeg er bipolar og hadde jeg hatt dine symptomer ville jeg tatt kontakt med lege/behandler på fastlegekontoret eller på DPS og bedt om råd ift medisinering. Kanskje øke AP. Hadde sørget for nok søvn og hvile og skjermet meg fra mye inntrykk. Hvorfor la det gå for langt, når en kan ta dette i startfasen?

Jeg hadde vært redd for begynnende psykose.

[Orio]

Jeg vet ikke om jeg tør å fortelle behandler om dette. (Eller, når jeg kommer dit toner jeg det sikkert ned.)

Det er en ting jeg er veldig redd for, nemlig at behandler skal tro det er noe fysisk galt og sende meg på sykehus for ct eller noe sånn. Hvor stor er faren for at det skjer?

[Gjest muligens det]

Jeg vet ikke om jeg tør å fortelle behandler om dette. (Eller, når jeg kommer dit toner jeg det sikkert ned.)

Det er en ting jeg er veldig redd for, nemlig at behandler skal tro det er noe fysisk galt og sende meg på sykehus for ct eller noe sånn. Hvor stor er faren for at det skjer?

Slik jeg ser det er situasjonen slik at jo mer du virkelig forteller, jo mindre er sjansen for at de vil sjekke ut dette fysisk på noen måte.

Og du må jo rett og slett fortelle dem alt som har skjedd med deg i ferien. Du er jo et voksent, intelligent og oppegående menneske, og skal det være noen vits i den kontakten du har med dem må de vite dette for at du skal få best og riktig hjelp. Skal de gjøre sin del av jobben, må du gjøre din.

Nå hopper jeg til køys. Ønsker deg en god natts søvn.

[frosken]

Jeg vet ikke om jeg tør å fortelle behandler om dette. (Eller, når jeg kommer dit toner jeg det sikkert ned.)

Det er en ting jeg er veldig redd for, nemlig at behandler skal tro det er noe fysisk galt og sende meg på sykehus for ct eller noe sånn. Hvor stor er faren for at det skjer?

''Jeg vet ikke om jeg tør å fortelle behandler om dette. (Eller, når jeg kommer dit toner jeg det sikkert ned.)

Det er en ting jeg er veldig redd for, nemlig at behandler skal tro det er noe fysisk galt og sende meg på sykehus for ct eller noe sånn. Hvor stor er faren for at det skjer?''

Jeg nekter å tro at du ikke vet hva som er riktig å gjøre i en slik situasjon. Jeg er også overbevist om at du er i stand til å gjøre det som er riktig.

[Orio]

Slik jeg ser det er situasjonen slik at jo mer du virkelig forteller, jo mindre er sjansen for at de vil sjekke ut dette fysisk på noen måte.

Og du må jo rett og slett fortelle dem alt som har skjedd med deg i ferien. Du er jo et voksent, intelligent og oppegående menneske, og skal det være noen vits i den kontakten du har med dem må de vite dette for at du skal få best og riktig hjelp. Skal de gjøre sin del av jobben, må du gjøre din.

Nå hopper jeg til køys. Ønsker deg en god natts søvn.

Hittil har jeg vært en "flink" pasient, i alle fall når jeg opplever å ha en dyktig behandler jeg har tillit til. Har hatt noen "merkelige" opplevelser tidligere, som jeg har fortalt om, men jeg tror jeg har tonet det ned litt fordi de har vært så uvirkelige etter at det har vært over. I ettertid har jeg ikke kunnet skjønne hvordan jeg har hatt det/opplevd ting. Har ikke hatt lyst til å virke "gal" heller.

[Orio]

''Jeg vet ikke om jeg tør å fortelle behandler om dette. (Eller, når jeg kommer dit toner jeg det sikkert ned.)

Det er en ting jeg er veldig redd for, nemlig at behandler skal tro det er noe fysisk galt og sende meg på sykehus for ct eller noe sånn. Hvor stor er faren for at det skjer?''

Jeg nekter å tro at du ikke vet hva som er riktig å gjøre i en slik situasjon. Jeg er også overbevist om at du er i stand til å gjøre det som er riktig.

Riktig: fortelle behandler om det jeg har opplevd de siste ukene. Og det kommer jeg nok til å gjøre. Det virker bare så sprøtt det jeg har opplevd, tror nesten ikke på at det har skjedd selv. (Og da blir det lett til at jeg toner det ned i ettertid.) Og når jeg er trøtt og sliten og har underskudd på søvn (skal straks legge meg) er jeg ikke på mitt mest rasjonelle. Heller ikke når det føles som hjernen går i oppløsning på grunn av for mye inntrykk.

Det jeg er usikker på er om dette er noe jeg bør ta opp med noen nå, eller om det kan vente to uker til behandler er tilbake fra ferien.

Nå går tankene helt i surr, håper jeg får sove i natt.

God natt.

:- )

[Orio]

Dette er jeg ikke ekspert på... Men med bakgrunn i den sannsynlige hypomane episoden du nettopp hadde, og det at du tidligere har hatt psykose eller tilløp til det, tror jeg at jeg ville startet opp på en liten dose med AP hvis du har noe liggende. Jeg ville brukt det disse to ukene til du kommer til din behandler. Det kan vel ikke skade, og kan være den forebyggingen du kanskje trenger til ferien er over?

Ellers få nok søvn og skjerme seg og ta det med ro på alle måter. Om jeg sier noe galt kanskje NHD korrigerer.

Jeg har ikke noe ap tilgjengelig.

Søvn er det vanskelig med, har problemer med å få sove. Og våkner lett når jeg først sovner. Har tatt imovane de to siste nettene, så vil ikke ta det igjen.

Skal prøve å ta det med ro og skjerme meg for inntrykk, og håpe det beste.

[Mandolaika]

Jeg vet ikke om jeg tør å fortelle behandler om dette. (Eller, når jeg kommer dit toner jeg det sikkert ned.)

Det er en ting jeg er veldig redd for, nemlig at behandler skal tro det er noe fysisk galt og sende meg på sykehus for ct eller noe sånn. Hvor stor er faren for at det skjer?

Det er vel alltid greit å få utelukket det fysiske også?

[Mandolaika]

Dette er egentlig noe som skjer når det blir for mye "mas" rundt meg, som regel er det på grunn av ytre påkjenninger, for mange inntrykk å forholde meg til, tror jeg, og da går det greit når jeg er hjemme og kan ta det med ro.

Det er i alle fall viktig at du hører på kroppens signaler, og da tar det med ro.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Jeg synes detter er mer en "bare sliten". Jeg synes du bør snakke med legen din.

[Orio]

Jeg synes detter er mer en "bare sliten". Jeg synes du bør snakke med legen din.

Psyisk?

Har tatt medisiner for å få litt søvn, merker at det er bedre når jeg ikke er så sliten. Har vært bedre de siste dagene, når jeg har kunnet ta det mer med ro.