Oppfølgingstråd angående HASJ

[Gjest whipepan]

Det kan skrives avhandlinger om hasj og personlighetsforandringer, her er mine subjektive meninger og erfaringer. Ikke noe moraliserende innlegg fra meg,

Det jeg har erfart selv med hasjrøyking, når jeg var seksten-sytten og de jeg i blant omgås i dag som røyker hasj er utgangspunktet mitt.

Debatten om hasj er polarisert og det er ingen som er villig til å møtes på halvveien. Motstanderne til dels overdriver og kriminaliserer unge nysgjerrige, mens pro hasjfolkene har like latterlige påstander. De framstiller hasj som noe som ikke er vanedannende, eller for den saks skyld har noen negative effekter, tvert i mot hevdes det at hasj er bra for å utvide horisonten.

Først vil jeg hevde at hasj er en sterk rus, om ikke avhengigheten eller skadelige effekter av bruk ikke kan sammenlignes med "hard-drugs".

Hasjrusen er sterk i den forstand at dens psykoaktive effekt påvirker ikke bare det sensoriske, men den ""styrer" tankene dine. Få som har røyket noen ganger vil benekte at de noen gang har fått "noia". Likevel om mange koser seg uten å oppleve "noia", er noia svært ubehagelig og virker veldig individuelt og varierer i styrke. Selv har jeg mange ganger vært redd for helt irrasjonelle ting , men dette er noe man ikke styrer selv.

KONSPIRASJONSTEORIER

Konspirasjonsteorier er ekstremt utbredt blant hasjiser,og mange hadde nok blitt diagnostisert som paranoid hvis de hadde blidt utredet. Heldigvis forsvinner denne personlighetsforandringen hos de aller fleste når man har sluttet.

Men jeg har feks en barndomsvenn som fikk utløst schizofren paranoia og kommer til å slite med det resten av livet.

Hasjrøykere er opptatt av å være annerledes, men i etterkant ser du at de blir en svært homogen stil og holdninger til autoriteter og politikk.

Jeg har prøvd så og si alt i min tidligere ungdom, men konklusjonen er at hasj er mye mer kraftig enn folk tror med kraftig mener jeg i hvilken grad det påvirker psyken.

Psykiske lidelser og cannabis er å be om bråk, dette gjelder vel rusmidler som sådan. Men jeg mener cannabis skiller seg ut på det psykiske planet.

[Gjest Nerda]

Det er mange meninger på det punktet. Noen røyker nokså regelmessig uten at det er hver dag, men kanskje en gang eller to i uka. Den jeg kjenner som gjør det virker ikke affisert selv etter mange års bruk. Men det er han. De som er avhengige av hasj og ikke ha fått psykiatriske problemer av det, vil nok gjøre sitt beste for å forsvare rusmidlet sitt - spesielt siden det har vært en debatt om dekriminalisering/legalisering. At noen velger å røyke og evt. ødelegge seg selv er vedkommendes eget problem. Man vet ikke på forhånd om man vil bli psyk av røykinga. det et som er så skummelt med det. I en del tilfeller kan man nok dessverre også spørre seg om hva som kom først av høna eller egget. Å ruse seg vekk fra psykisk smerte er både helt forståelig og veldig vanlig. Og det er klart folk finner på mange argumenter for å få ha denne hasjrusen sin. Fordelen med stoffet er at man ikke blir aggressiv av det, at man ikke kan få overdose av det. Ulempene er alle sakdevirkningene det kan gi. Slik er det med alkohol og. Jeg skjønner at noen er for legalisering, for alkohol er i alle fall et destruktivt rusmiddel som får folk til å endre personlighet, bli aggressive, komme i trøbbel .

Personlig sier jeg at jeg ser på både alkohl og canabis som like farlige - på hver sine måter.

Jeg har opplevd bad-trip, og ja - det var fælt. Den gikk heldigvis over. Men maken til angst...huff.

Det eneste jeg forsvarer er medisinsk bruk av canabis til f.eks. kreftpasienter det allikevel er svært dårlig håp for. Morfin er også et sterkt narkotisk stoff, man utvikler toleranse for det etter hvert. Slik er det ikke med canabis - null toleranseutvikling, og effektivt både mot smerter og kvalme. Ellers har jeg vel kommet til at jeg for min del synes det også er noe destruktiv drit som rusmiddel. De som velger å være hekta og forsvarer kvalitetene for Canabis... Velbekomme; jeg tror ikke de når noen vei.

[Gjest Nerda]

Du har mange gode poenger. Om det ikke er så fysisk vanedannende, så er det sterkt psykisk vanedannende - og jeg tør påstå at en sterk psykisk avhengighet er minst like hard å komme ut av som annet. Med dette mener jeg ikke å eksludere fysisk vanedannelse.

Jeg har opplevd bad trip en gang. Jævlig rett og slett.

Med psykiske lidelser og rus kan man nok noen ganger spørre seg om høna eller egget, fordi temmelig mange ruser seg fordi de vil vekk. De vil bli fjærne, oppleve euforien hasj eller andre rusmidler kan gi. Ellers har man de som dessverre er predisponerte og pro, som det går galt med.

Så ja, det er ganske skumle greier. Noen tåler det faktisk, men jeg tror de er et fåtall. Da mener jeg ikke mange bønner daglig, men en nå og da - kanskje en gang i uka. Personlig ville jeg aldri lekt med det etter jeg så hva svært hyppig bruk hadde gjort med korttidsminnet til en jeg gikk i klasse med en gang. Hn var glad for en toer for å si det sånn.

Pro-hasj folk får mene det de vil, men jeg er ikke enig med de. Kun legalisering til medisinsk bruk - det ser jeg som tidligere sagt ikke noe galt i.