Gjest ABBA123 Skrevet 30. juli 2010 Skrevet 30. juli 2010 Kvinne midt i 30årene, to små barn og mann. Lite søvn, barn med spesielle behov og krevende jobb. En del nattevåk. Sliter på jobb med å ikke strekke til, det gjør ingen andre heller så tror ikke det er min personlige feil, er utdannet til å jobbe med mennesker. Får en del gode tilbakemeldinger, men plages av konstant dårlig samvittighet for at jeg ikke får gjor nok og sliter med å koble ut, drømmer om jobb trass ferie. Har barn som krever noe mer enn gjennomsnittet, føler jeg ikke strekker til der heller. Vet ikke om jeg bare er dødssliten eller om det er noe mer. Har i ca ett år gledet meg til å legg meg hver gang jeg våkner om morgenen, økende grubling om natta. Kort lunte og føler jeg ikke klarer å engasjere meg i det som skjer rundt meg, føler jeg ikke har god nok kontakt med barna, blåser i mannen. Tenker av og til at tapet av en mor om jeg begikk selvmord kanskje ville være mindre enn den skaden en slik type mor jeg nå føler meg som vil gjøre på barna. Skader de selvsagt ikke og prøver å være så god mot de som jeg kan, men føler ikke at det er ekte. Vet ikke hva jeg tenker og føler lenger. Trøstespiser hvar gang noe går meg imot, men er ikke overvektig ennå. Har mest lyst på ro hele tiden eller gjøre noe spennende så jeg slipper å tenke. Skal jeg først ut på noe, som skjer meget sjelden, angrer jeg dog alltid når det nærmer seg og har meldt avbud mange ganger. Har du noen tips til hvilke grep jeg bør gjøre? 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.