Ned og opp og mat og ja...

[Gjest Bananbarn]

Det slo meg i dag at jeg har det bra. Eller, ikke bare bra, men jeg har det litt for bra? Følelsen kan sammenlignes litt med å være forelska i seg selv, kombinert med sobril. Det ligger en kjempehaug med regninger på bordet, og jeg vet at det er et problem, men det gjør liksom ingenting? Kaffe latte og nye sko heller.

Og hvorfor er jeg sulten hele tiden? Endelig har jeg gått ned i vekt, og alt kommer rasende tilbake fordi jeg spiser alt jeg kommer over. Og jeg baker og koker og styrer til alle døgnets tider.

Jeg vil gjerne klage litt og si at der er slitsomt. Men for å være helt ærlig, så er det bare deilig. Ikke fullt så deilig når neste måned kommer, klærne ikke passer lengre og innkassoene hoper seg opp...

Er det bare en naturlig "topp" i humøret? Har tenkt at det kanskje bare kjennes veldig høyt ut fordi ting ikke har vært bra i det siste...

[Gjest Nerda]

Det du aller sist antyder i innlegget kan være en meget god forklaring.

Men bekymrer du deg, tar du kontakt med det stedet du har behandler på mandag. Du er jo bevisst på dette og det er bra. Personlig har jeg vel hatt en slags sur erkjennelse av en opptur når jeg har fått en, men jeg blir euforisk etter hvert og dødssur på alle som vil ha meg ned på bakken igjen. Jeg vet at jeg er i en hypoman fase, men det er vanskelig å være med på at det er slik det er når det føles så utrolig kult i starten. Etter hvert sliter man seg ut, men kan ikke sove. den ene kreative tanken slår i hjel den andre og man blir helt kjørt tilslutt .

Så hvordan høy føler du deg? Velidg glad liksom - eller direkte oppstemt og euforisk? Får du til å sove?

Gleden kjennes nok sterkere når livet går inn i en positiv fase (og forhåpentligvis forblir slik) etter å ha vært igjennom mye vondt. Å være "høy på livet" er jo et uttrykk. Jeg merker selv at jeg kan bli mer "hyper" om jeg virkelig har det bra og setter pris på livet i alle fall.

Likevel sier jeg at det er best å kontakte behandler/behandlingssted (poliklinikk, dps) ved enhver bekymring. Rett og slett fordi jeg ikke er noe kvalifisert helsepersonell.

[Gjest Istapp]

Det du aller sist antyder i innlegget kan være en meget god forklaring.

Men bekymrer du deg, tar du kontakt med det stedet du har behandler på mandag. Du er jo bevisst på dette og det er bra. Personlig har jeg vel hatt en slags sur erkjennelse av en opptur når jeg har fått en, men jeg blir euforisk etter hvert og dødssur på alle som vil ha meg ned på bakken igjen. Jeg vet at jeg er i en hypoman fase, men det er vanskelig å være med på at det er slik det er når det føles så utrolig kult i starten. Etter hvert sliter man seg ut, men kan ikke sove. den ene kreative tanken slår i hjel den andre og man blir helt kjørt tilslutt .

Så hvordan høy føler du deg? Velidg glad liksom - eller direkte oppstemt og euforisk? Får du til å sove?

Gleden kjennes nok sterkere når livet går inn i en positiv fase (og forhåpentligvis forblir slik) etter å ha vært igjennom mye vondt. Å være "høy på livet" er jo et uttrykk. Jeg merker selv at jeg kan bli mer "hyper" om jeg virkelig har det bra og setter pris på livet i alle fall.

Likevel sier jeg at det er best å kontakte behandler/behandlingssted (poliklinikk, dps) ved enhver bekymring. Rett og slett fordi jeg ikke er noe kvalifisert helsepersonell.

euforisk...hva betyr det?

[Sør]

euforisk...hva betyr det?

''Eufori er et medisinsk uttrykk som betyr opprømthet, løftet sinnsstemning på grunn av rusmidler eller visse sykdommer. Ordet kommer opprinnelig fra gresk via latin og er brukt i psykiatrien som beskrivelse av en tilstand av lykke hos mentalt syke pasienter. Det brukes også i overført betydning om nyforelskede og om andre som opplever lykkerus ved store opplevelser.''

Med vennlig hilsen Google og Wiki

[Gjest Istapp]

''Eufori er et medisinsk uttrykk som betyr opprømthet, løftet sinnsstemning på grunn av rusmidler eller visse sykdommer. Ordet kommer opprinnelig fra gresk via latin og er brukt i psykiatrien som beskrivelse av en tilstand av lykke hos mentalt syke pasienter. Det brukes også i overført betydning om nyforelskede og om andre som opplever lykkerus ved store opplevelser.''

Med vennlig hilsen Google og Wiki

Ok,ja...jeg kunne jo bare ha søkt på ordet.

[Gjest Bananbarn]

Det du aller sist antyder i innlegget kan være en meget god forklaring.

Men bekymrer du deg, tar du kontakt med det stedet du har behandler på mandag. Du er jo bevisst på dette og det er bra. Personlig har jeg vel hatt en slags sur erkjennelse av en opptur når jeg har fått en, men jeg blir euforisk etter hvert og dødssur på alle som vil ha meg ned på bakken igjen. Jeg vet at jeg er i en hypoman fase, men det er vanskelig å være med på at det er slik det er når det føles så utrolig kult i starten. Etter hvert sliter man seg ut, men kan ikke sove. den ene kreative tanken slår i hjel den andre og man blir helt kjørt tilslutt .

Så hvordan høy føler du deg? Velidg glad liksom - eller direkte oppstemt og euforisk? Får du til å sove?

Gleden kjennes nok sterkere når livet går inn i en positiv fase (og forhåpentligvis forblir slik) etter å ha vært igjennom mye vondt. Å være "høy på livet" er jo et uttrykk. Jeg merker selv at jeg kan bli mer "hyper" om jeg virkelig har det bra og setter pris på livet i alle fall.

Likevel sier jeg at det er best å kontakte behandler/behandlingssted (poliklinikk, dps) ved enhver bekymring. Rett og slett fordi jeg ikke er noe kvalifisert helsepersonell.

Kom meg ned på landjorda i dag, så når er jeg ikke "bekymret" lenger. Men har det fortsatt helt greit