Livet i stadig fornyelse

[tunglettlett]

Denne sommeren tror jeg nesten er den første jeg har kommet meg gjennom uten større eller mindre "hull" i medisininntak. Jeg har hatt en tendens til glemming og "glemming" når hverdagsrutinene blir oppløst og det meste flyter noen uker. Men i år har det virkelig gått langt bedre enn tidligere år. Jeg tror faktisk ikke det ligger et eneste "hull" i mitt kjølvann i år.

Har i mange år snakket om livet før og etter rett diagnose og litium. I år kan jeg snakke om et nytt skille, nemlig før og etter seroquel. Kan virkelig ikke huske en lengre, stabil og energirik periode enn den jeg er i nå, uten å være hypoman/manisk - jeg har ikke hatt vanskeligheter med å slappe av og gjøre ingenting, selv når det er mer enn nok prosjekter man kan starte.

Er veldig glad jeg er blant de heldige som responderer bra på medisiner, uten for mange bivirkninger.