Talefeil i offentlige stillingej!

[Gjest obsejvatøjen]

Jenta mi har gått tre år i barnehage der avdelingsleder er fra et asiatisk land. Hun er ei flott dame og flink og kjærlig mot barna - men hun snakker dårlig norsk til å ha bodd her såpass lenge (minst ti år, kanskje mer) - og det er spesielt R'ene som totalt mangler, men også andre lyder er fraværende eller forvridd. Og jeg merker at ungene tar etter henne.

Jeg ville blitt irritert hvis ungene mine begynte å ta etter en dårlig voksen språkmodell i barnehagen....

[Gjest obsejvatøjen]

Jenta mi har gått tre år i barnehage der avdelingsleder er fra et asiatisk land. Hun er ei flott dame og flink og kjærlig mot barna - men hun snakker dårlig norsk til å ha bodd her såpass lenge (minst ti år, kanskje mer) - og det er spesielt R'ene som totalt mangler, men også andre lyder er fraværende eller forvridd. Og jeg merker at ungene tar etter henne.

..når jeg tenker meg om så er det jo det samme med voksne med andre dialekter. Husker vi hadde en førskolelærer fra sunnmøre som sa "vatn" i stedet for "vann". Ungene syns dette var veldig morsomt å leke med språket - veldig rart at hun sa "vatn"! "Jeg vil ha vatn, jeg! hihihihiihii" Så sånn sett er det vel bare naturlig. De er jo i den rette alderen for å ta etter og lære språk...

[laban]

Haha, ja det er sant. Men de fillipinske sliter vel kanskje med R'en de også?

Kjenner flere barn som har begynt å snakke gebrokkent etter å ha hatt nær omgang med en som snakker gebrokkent (feks kompis i barnehagen). Ganske sprøtt å høre et barn som i utgangspunktet snakker både svært tydelig og er svært verbal, til å bli gebrokken og "forenkle" sitt språk så kompisen skal forstå, unger er utrolig tilpasningsdyktige! Værre er det så klart hvis dette blir hengende i. Vet om foreldre som har byttet skole fordi det var for mange utlendinger der, og det gikk i arabisk og gebrokkent. Men det tilhører kanskje sjeldenhetene. Og er en annen diskusjon.

Barn er veldig flinke til å herme og ta etter, spesielt hvis det er noen de ser opp til eller ønsker å høre sammen med. F.eks. kan småbarn som flytter til et annet dialektområde, legge om språket lynraskt hvis de f.eks. kommer i en lokal barnehage.

Datteren min snakket tidlig og hadde de riktige formene på plass før mange jevnaldrende. Men i en periode som 3-åring hang hun veldig mye sammen med en jente i barnehagen som var to år eldre. Denne jenta rotet med subjektsformen, og det varte ikke lenge før datteren min også sa "henne" i stedet for "hun". "Henne gjorde ditt" og "henne sa datt". Litt komisk når hun ellers var så langt framme språklig.

Det gikk selvsagt over igjen, men det var et typisk eksempel på ren herming. Det er også mange eksempler på at unger som kan "kj-"lyden, begynner å slurve når de treffer andre og kanskje større barn som bruker "skj" overalt i stedet.

[Gjest SSSusanne]

''Jeg har sjøl en talefeil av annen type som delvis har gjort at jeg har holdt meg unna alle sammenhenger der man må ta ordet. Jeg kunne aldri havna i det du kaller en "offentlig stilling" der man må uttale seg i media. ''

Ja det er det jeg mener, mediarelaterte offentlige stillinger. Det er jo viktig at budskapet kommer tydelig frem.. Men synd hvis en talefeil hindrer deg i å ta ordet - iallefall i sammenhenger der du føler du kunne hatt mye å bidra med! Er det komplekser som gjør dette, og har du gjort noe for å "jobbe vekk" talefeilen? Bare lurer, mener ikke å være frekk eller såre

''Synes heller det er tøft at folk tar synlige samfunnsposisjoner, også MED talefeil, selv om det er til plage for obsejvatøjen''

Det er selvsagt bedre at folk med agenda kommer til orde, uansett hvordan de prater. Jeg har nok lett for å henge meg opp i det, andre tenker vel ikke over det i det hele tatt... Det er ikke til voldsom plage for meg, i såfall vet jeg hvor MUTE knappen er. Så ille er det ikke for meg.

Men som harikkenickfortiden skrev under her - hva med en "stammer" som skal forelese, eller som jeg skrev - en psykolog med sterk aksent - så uttalt at man ikke klarer å henge med i det personen sier?

Klart den språklige framføringen kan komme i veien for budskapet. Men det gjelder jo ofte å legge godviljen til. Jeg forventer at f.eks. en Midt-Østen-ekspert skal ha greie på det han snakker om - men om han tilfeldigvis har litt snodig diksjon, greier jeg å se bort fra det. Det viktigste er jo hva han sier. Venter ikke at han høres ut som en skuespiller.

Som sagt før, det er flott at folk som har noe å si, sier det, uten hensyn til talefeil og merkelig diksjon.

Det er jo holdninger som dine som gjør at jeg har holdt kjeft siden ungdomsskolen - for å unngå at noen legger merke til hvordan jeg snakker. Hvem vet, kanskje jeg hadde vært synser på TV jeg også, hvis ingen brydde seg om hvordan jeg snakka?

[Gjest segunda]

''Det har faktisk jeg også lagt merke til. Er utrolig at ikke slike folk kan få hjelp av logoped til å snakke rent/rett. Barn som sliter med uttalen, får som regel hjelp. Er det for sent å hjelpe når en blir voksen?''

Det tror jeg ikke. Vi lærer da fremmede språk? Det kan selvsagt være hardere å plukke vekk talefeil som er såpass innlært og automatisert enn hos barn som er relativt "ferske", men den kampen med meg selv ville jeg tatt!!

''Og en annen tanke jeg har, er da jeg hørte at en av lærerne på videregående stammet. Kan virkellig en person som har et veldig stort problem med stamming (ikke bare når vedkommende var nervøs), være lærer? Hvis jeg skulle sitte i 7 timer pr dag og hørt på en person som stammet mye, så hadde jeg hatt problemer.''

Jeg hadde også fått problemer med det. Barnet mitt gikk en periode til psykolog, som var tysk og hadde STERK aksent.... Det gikk en tid, så ville h*n ikke gå dit mer, fordi h*n ble så sliten av å konsentrere seg om hva han sa - han snakket veldig hakkete og "sammenbitt" - nærmest SPYTTET ordene ut.. Synd at unger ikke får det de bør, ut av behandlingen/undervisningen, men heller henger seg opp i uttalen...

''Og jeg regner med at nå får jeg mye kritikk, for å ha fordommer mot folk som stammer. Og kanskje jeg har det, men jeg mener bare at det må være tungt å høre på en person som stammer dag ut og dag inn, spesielt når denne personen må snakke hele tiden.''

Fra meg får du heller full støtte.

''og, en ting til: kan en person med dysleksi være norsklærer? kjenner en lærer som har en kollega som har dysleksi. hun synes det er helt for galt at denne personen skal lære 1.klassinger å lese og skrive. på tavla kan de andre lærerne se at hun skriver feil, og dette blir jo lært videre til barna! hva mener andre om det?''

HELT på trynet, og noen=kollegaer eller REKTOR (som bør få beskjed av andre lærere) bør ha guts til å si klart og tydelig fra til denne personen. Det er helt sikkert andre ting enn lese-og skriveopplæring hun kan gjøre... Hun er sikkert en god lærer, men noen begrensninger har man når man har dysleksi, og da hjelper det dessverre ikke å være en god _lærer_!!

Jo det hjelper helt enormt å være god lærer. Skulle bare mangle. Hvis en person kommer seg igjennom norskstudiene med dysleksi så er jeg mektig imponert.

[Gjest segunda]

Du provoserer og jeg synes innlegget ditt oser av fordommer. Jeg synes ikke synd på dem som må høre meg tale her og der selvom jeg har veldig hard r. Og jeg har ingen som helst talefeiler. Det blir helt galt å diskutere talefeiler i denne sammenhengen uten å ane noen ting om hvem eller hva du snakker om. Det er vel viktigst at personen har et budskap som er viktig, ikke spekulasjoner om h*n har ganespalte eller ikke.

Stemmene våre er forskjellige og norsk er et språk med mange dialekter. Å snakke om talefeil hos Osloboere med innslag av sørlandsdialekt høres helt vanvittig ut.

[Gjest verinoca]

For noe tull.

[jubalong70]

Nei, det ej ikke baje du som jeagejej på det

[morsan]

Utrolig bra skrevet :-D

Ja, jeg holder med deg - jeg irriterer meg veldig over mennesker som ikke har R som snakker offentlig, og henger meg mer opp i det enn det de faksitk ønsker å formidle. Anniken Huitfelt er en av dem.

Fatter ikke at de ikke tar seg selv i nakken og lærer seg riktig uttale.

Min far var audiopedagog (lærer for hørselshemmede) da han jobbet (er pensjonist nå). Han lesper litt, og jeg synes jo det er litt merkelig at han ikke fikset på S'en da han startet i yrket sitt.

Har Anniken Huitfeldt talefeil?

Jeg har alltid tenkt at det er en dialektvariant.

[morsan]

Den der barnepike-teorien er en anelse utdatert. Disse ungene har au pair fra Filippinene nå, så det er nok ikke sørlands-r som er mest framtredende.

Men mange barn som vokser opp med både skarring og rulle-r i familien, ender opp med en litt uklar mellomting. De fleste "bestemmer seg" i tidlig skolealder, men noen blir hengende med en slags j-lyd. Rulle-r er ikke noen lett lyd, så det er ikke alle som klarer å få den på plass.

''Den der barnepike-teorien er en anelse utdatert. Disse ungene har au pair fra Filippinene nå, så det er nok ikke sørlands-r som er mest framtredende.''

Da skulle man tro at R'en ble en klar L istedenfor sørlands-r-en..;-)

[laban]

''Den der barnepike-teorien er en anelse utdatert. Disse ungene har au pair fra Filippinene nå, så det er nok ikke sørlands-r som er mest framtredende.''

Da skulle man tro at R'en ble en klar L istedenfor sørlands-r-en..;-)

Nettopp!

Du har hørt den gamle Maggie Thatcher-vitsen? Hun var på statsbesøk i Japan og stilte spørsmål om "How often do you have election in Japan?"

Svar: "Evely molning!"

[morsan]

Nettopp!

Du har hørt den gamle Maggie Thatcher-vitsen? Hun var på statsbesøk i Japan og stilte spørsmål om "How often do you have election in Japan?"

Svar: "Evely molning!"

*he he*Ja jeg har hørt den før :-)

Husker også gateselgere i Thailand skulle selge "leal lolex, only one dollal" ;-)

[mariaflyfly]

*he he*Ja jeg har hørt den før :-)

Husker også gateselgere i Thailand skulle selge "leal lolex, only one dollal" ;-)

Hva med "splinglolls"?

[morsan]

Hva med "splinglolls"?

*he he*

Men at thaiene ikke kunne si R visste jeg før jeg kom dit. Mer ukjent var det at folk i indonesia ikke kunne si F!

Husker første morgenen på hotellet - servitøren kom bort til meg og sspurte: "Do you want koopee?" Jeg var litt usikker på om jeg i det hele tatt ville ha dette 'kooopee', og da jeg nølte gjentok hun: "Do you want koopee or tea?"

Og en guide snakket om pamily planning", og at vi kunne ta "poto" (altså foto...)

*humre*

[Gjest prust]

Har Anniken Huitfeldt talefeil?

Jeg har alltid tenkt at det er en dialektvariant.

Anniken Huitfeldt har den "talefeilen" at hun snakker en østlandsdialekt (oslodialekt, regner jeg med), men med skarre-r, eller dvs en blanding av skarre-r og g (altså med tunga opp i ganen ganske høyt oppe, ikke i halsen slik vi her sør gjør). Regner med at hun har hatt noen i familien som har skarret, eller at hun bodde på Sørlandet da hun var helt liten, og så flyttet til Oslo.

[morsan]

Anniken Huitfeldt har den "talefeilen" at hun snakker en østlandsdialekt (oslodialekt, regner jeg med), men med skarre-r, eller dvs en blanding av skarre-r og g (altså med tunga opp i ganen ganske høyt oppe, ikke i halsen slik vi her sør gjør). Regner med at hun har hatt noen i familien som har skarret, eller at hun bodde på Sørlandet da hun var helt liten, og så flyttet til Oslo.

Men blandingsdialekter/knoting er da ikke talefeil?

[Holmes]

Men blandingsdialekter/knoting er da ikke talefeil?

Det finnes en del dialekter som jeg absolutt klassifiserer som talefeil.

[Gjest prust]

Men blandingsdialekter/knoting er da ikke talefeil?

Nei, men jeg synes det er et skille mellom blandingsdialekt og det at en person ikke klarer å uttale en bestemt lyd. Hun sier jo verken skarre-r eller rulle-r - men en lyd som verken er det ene eller det andre.

Mannen min snakker blandingsdialekt her på Sørlandet (blanding av Kristiansandsk og en veldig spesiell vestlandsdialekt) - når han kommer hjem dit, snakker han sin opprinnelige dialekt. Men han har ingen lyder som blir uttalt feil.

[Gjest obsejvatøjen]

Jo det hjelper helt enormt å være god lærer. Skulle bare mangle. Hvis en person kommer seg igjennom norskstudiene med dysleksi så er jeg mektig imponert.

Å være en god lærer og ha kommet seg gjennom studiet er to forskjellige ting. Å ha formidlingsevne og evne til å inspirere og motivere sine elever er nesten viktigere enn kunnskapen, men dette må jo i dette yrket gå hånd i hånd. Har du dysleksi, tror jeg du må være ekstremt strukturert og bevisst for å klare å formidle riktig til elevene - noe harikkenickfortiden beskrev at denne læreren ikke gjorde (skrivefeil på tavla etc).

[Gjest obsejvatøjen]

Klart den språklige framføringen kan komme i veien for budskapet. Men det gjelder jo ofte å legge godviljen til. Jeg forventer at f.eks. en Midt-Østen-ekspert skal ha greie på det han snakker om - men om han tilfeldigvis har litt snodig diksjon, greier jeg å se bort fra det. Det viktigste er jo hva han sier. Venter ikke at han høres ut som en skuespiller.

Som sagt før, det er flott at folk som har noe å si, sier det, uten hensyn til talefeil og merkelig diksjon.

Det er jo holdninger som dine som gjør at jeg har holdt kjeft siden ungdomsskolen - for å unngå at noen legger merke til hvordan jeg snakker. Hvem vet, kanskje jeg hadde vært synser på TV jeg også, hvis ingen brydde seg om hvordan jeg snakka?

Det er bare det at det er ganske mange av dem som gjør at jeg lurte litt på dette. Personen jeg hørte i dag på tv, var kanskje (usikker) fra et annet land (men navnet tilsa ikke det). Dette kan dog være en tilfeldighet. Uansett, en litt slepen, rar uttale av R.

Man må uansett hvilke "skavanker" man har heve seg over andre og jobbe med seg selv. Kritiske røster er det over alt, men vi kan ikke slette oss ut for det? Jeg har massssse komplekser for andre ting (er bla. såkalt "sykelig overvektig"), og du kan tro det er mange fordommer mot oss tjukkaser som en gang i jubelåret tør å sitte på cafè og spise en kake. Det tok mange timer i terapi, samt lang tid etter endt terapi før jeg følte meg komfortabel med å kunne få lov å sitte på cafè som alle andre og være LAT og FEIT og faktisk KOSE MEG uten å føle at alle så på meg.. Det samme gjaldt å ta ordet i forsamlinger, og faktisk ha tyngde i det jeg sa. Kompleksene var så store og selvfølelsen var så liten at jeg følte jeg umulig kunne bli tatt på alvor - jeg som hadde så liten viljestyrke at jeg hadde tillatt meg selv å bli feit? I vårt opplyste samfunn, så VET vi jo hva som må til for å være slank - jeg måtte jo være "mindre intelligent" som ikke var det?? Flink til å trykke seg selv ned også vettu.

Så jeg skjønner deg så godt. Men til syvende og sist, så må en jobbe med seg selv - og tørre å stå der ute med sine skavanker og ikke ta alt så himla alvorlig. So what om du stammer eller lesper, og so what om jeg er tjukk og biter negler? Vi har alle vårt og ingen er feilfri, men vi har noe å bidra med og vi skal være stolte av den vi er, vi har bare dette livet.