Fortell meg om abort

[Gjest Nickløsheletiden]

For å skape litt balanse her - husk på at hvis du tar ett års permisjon, får du også mye tid til de to eldste som du ikke har nå (hvis du jobber fulltid).

Når du evt. skal ut i jobb igjen, er minsten ikke direkte baby lenger. Det er mange ettåringer som det går aldeles utmerket å ha med på ferier som også skolebarn har glede av.

Dere må regne med å ikke alltid gjør alt sammen alle fem, men det er ingen katastrofe (selv om mange tror det) - noen ganger vil ikke to barn nøyaktig det samme selv om de er i samme alder, heller.

Jeg svarte deg i den første tråden. Det er 8 1/2 år mellom mine to. Jeg vet at mange synes det er helt håpløst (og det var heller ikke planlagt slik), men det har ikke bare negative sider for barna, verken for minsten eller de to eldste.

For deg blir det selvsagt en ny runde. Jeg var jo mer motivert, fordi vi hadde strevd så mange år med å få en til. Vår lillebror var en robust og frisk gutt fra dag 1, i tillegg var han veldig glad i å reise. Dessuten har jeg utmerket helse selv. Jeg bebreider deg på ingen måte uansett hva du bestemmer deg for.

Jeg vil bare formidle at du ikke trenger å tenke at du må ta abort av hensyn til de eldste. De mister ikke deg uansett - og de blir bare større og mer selvdrevne i tiden som kommer.

Har jeg vært for negativ i mine svar?

Jeg også mener at det har vært svært postivt med en attpåklatt altså:-)

[laban]

Har jeg vært for negativ i mine svar?

Jeg også mener at det har vært svært postivt med en attpåklatt altså:-)

Nei, dette var ikke spesielt rettet mot deg og dine svar.

Det passet bare best "innholdsmessig" å legge svaret mitt i den delen av tråden.

[Mandolaika]

'' men det må tas stort hensyn til de 2 som allerede er født og til hvilke endringer en ny baby vil få for dem''

Hvilke endringer kan det få for dem som er annet enn postive?

Selvfølgelig mindre tid og overskudd til dem fra mor og far.

[Gjest Nickløsheletiden]

Nei, dette var ikke spesielt rettet mot deg og dine svar.

Det passet bare best "innholdsmessig" å legge svaret mitt i den delen av tråden.

Jeg tenkte at jeg var litt negativ da jeg la ut om skiturene og turene til barnehage. Dette med skiturene var jo ikke verre enn at jeg om minstemor satte oss i en snøskavel og koste oss med kakao og ventet til de var tilbake.

Så jeg er enig med deg. De mister jo ikke moren sin, men du og jeg var nok i samme situasjon som ventet lenge på å få barnet og derfor var veldig motiverte.

[Gjest Nickløsheletiden]

Selvfølgelig mindre tid og overskudd til dem fra mor og far.

Det er jeg uenig med deg i.

[Mandolaika]

Det er jeg uenig med deg i.

Det er greit, men jeg mener det er et ubestridelig faktum at man får mindre tid og overskudd til de to andre, når man får en ny baby i huset.

[Mandolaika]

Det er jeg uenig med deg i.

Det kan hende jeg er for negativ altså. Men det kommer så an på de barna man har fra før, hvordan de er og hvor mye de krever, på hvordan den nye babyen blir, på hvordan ekteskapet fungerer.

Jeg vet at jeg hadde blitt "kvalt", men det er meg.

Jeg er ikke i den situasjonen at jeg er gravid og må ta dette valget, derfor svarer jeg slik. Men jeg vet at å bli gravid nå er det siste jeg ville ønsket.

[Mandolaika]

Jeg tenkte at jeg var litt negativ da jeg la ut om skiturene og turene til barnehage. Dette med skiturene var jo ikke verre enn at jeg om minstemor satte oss i en snøskavel og koste oss med kakao og ventet til de var tilbake.

Så jeg er enig med deg. De mister jo ikke moren sin, men du og jeg var nok i samme situasjon som ventet lenge på å få barnet og derfor var veldig motiverte.

Motivasjonen tror jeg har veldig mye å si!

[Gjest Nickløsheletiden]

Det er greit, men jeg mener det er et ubestridelig faktum at man får mindre tid og overskudd til de to andre, når man får en ny baby i huset.

Det er klart at jo flere barn man har, jo mindre tid blir det til overs. Likevel klarer jeg ikke helt og se for meg at jeg ville brukt mer tid på dem uten babyen. Jeg tror faktisk ikke det siden barna var så store da hun ble født. Samme aldersforkjell som det vil bli mellom trådstarters barn og eventuelt ett til.

[Gjest Nickløsheletiden]

Motivasjonen tror jeg har veldig mye å si!

Ja, jeg er enig i det og alle sin grense. Jeg vet selv at jeg ikke kunne fått ett fjerde barn :-) Jeg forteller bare min historie som er veldig positiv for vår del.

[Sør]

Jeg tok også en abort (utskrapning) for haugevis av år siden, 21 år for å være eksakt. Jeg husker egentlig også bare narkose, reiste hjem samme dag, blødde kraftig - og ikke så mye mer. Jeg slet litt psykisk i ettertid, følte meg veldig alene, men var likevel (og er fortsatt) overbevist om at valget jeg tok var riktig.

Nå er situasjonen selvsagt veldig annerledes. Den gang var jeg 19, nå er jeg 40. Jobb, parforhold, alt det er på plass denne gangen. Men jeg er svært usikker på om jeg orker å starte "på nytt". Har to barn på 8 og 10, og føler i grunnen at det er nok. De skal følges opp på alle måter, og et barn til vil gjøre det vanskeligere for oss alle.

Før jeg tar valget prøver jeg å samle mest mulig info.

Takk for svaret ditt! Det jeg tenker ut i fra det du skriver er at det viktigste faktisk er at jeg bestemmer meg, og står for valget, uansett hva jeg velger. :-)

Hei,

Du vil jo være nesten 60 før "den lille" ev. begynner på universitetet. ;-)

Det er noen som forteller at de "angrer", men det tror jeg ofte skyldes at man har blitt fortalt det så mange ganger at det blir en slags selvoppfyllende profeti. Forteller du noen nok ganger at de vil angre hvis de gjør X, så vil en god del mennesker gjøre det uansett.

Litt om det praktiske:

Du kan få medisinsk abort ("piller") frem til 8 uker og 6 dager.

For kirurgisk abort ("vanlig abort") må man vanligvis vente til 8 eller 9 uker uansett, fordi før det er embryoen så knøttliten at legene er redde for ikke å finne/fjerne den.

Velg det som passer deg og dine best (ikke lytt til de som har en politisk/religiøs agenda for å skremme). Det er ditt valg, og for de aller fleste går det helt fint. (Jeg kjenner flere som har tatt abort (inkl. mye senere enn 12 uker) og er ganske så sikker på at de ikke angrer.)

Med vennlig hilsen

[Angustia]

Jeg kan ikke råde deg til det ene eller andre, men deler erfaringer siden du ber om det.

Tre av mine nære venner / familiemedlemmer har tatt medisinsk abort (?), altså der man tar piller, ikke utskrapning. De tok det nok etter uke 9, for samtlige var på sykehus under prosessen.

Jeg var med den ene på sykehuset. Det tok en heil dag, med mange undersøkelser og gåing i trappene for å få satt det i gang - en ekstra belastning for henne. Ho blødde dessuten i fleire uker etterpå. Mulig dette var et spesielt tilfelle, kjenner ikke prosedyrene.

Alle tre var sikre i sin beslutning og har ikke hatt noen psykiske ettervirkinger så vidt jeg veit. Men alle tre sa at hadde de visst meir, så hadde de tatt "vanlig" abort.

Uansett hva du velger ønsker jeg deg masse lykke til!

[Gjest abortpille]

Hvilken svangerskapsuke tok du abort i?

Jeg har egentlig sagt at jeg ikke vil ta abort hvis jeg skulle bli uplanlagt gravid. Tok abort som 19 åring, og syntes det var vondt og vanskelig etterpå.

Men nå når jeg står i situasjonen kjenner jeg at det ikke er så enkelt likevel. Det er nokså ferskt, oppdaget graviditeten i går, og vil uansett bruke en tid på å la det synke inn og ta et valg. Men det jeg før trodde ville være et åpenbart valg (beholde barnet) er ikke så åpenbart likevel. Egentlig er det andre valget atskillig mer åpenbart.

Leit å høre at du slet med anger og sinne mot mannen din. :-( Dette er jeg også redd for, hvis jeg tar abort.

Jeg kan ikke skjønne de som sier de heller ville tatt kirurgisk abort. Men det er kanskje de som har tatt medisinsk abort på sykehus? Det var veldig greit fysisk med medisinsk abort som jeg sa. Etter smertestillende kjente jeg knapt noe. Man blør kanskje 2-3 uker etterpå, men det syntes jeg var helt uproblematisk. Så heller ingen ting av rester, kun stort sett små blodklumper og vanlige blødninger. Lei deg flere filmer eller en serie og se på for det tar noen timer. Jeg fikk en smertestillende oralt. Samt minst 10 stikkpiller. Jeg trengte bare en stikkpille.

Jeg tok i uke 7. Du får vanligvis ikke ta før i uke 6.

Jeg kan anbefale deg å ringe Amatea. De virket veldig profesjonelle og objektive(er ikke for eller mot abort). Der kan du spørre om selve inngreppet, og lufte dine tanker.

Jeg vurderte veldig frem og tilbake. Det gjør det ikke lettere.

Jeg har det bra i dag. Synes det var greit å sørge og få det ut. Men har egentlig lyst på barn.

[Gjest abortpille]

Hvilken svangerskapsuke tok du abort i?

Jeg har egentlig sagt at jeg ikke vil ta abort hvis jeg skulle bli uplanlagt gravid. Tok abort som 19 åring, og syntes det var vondt og vanskelig etterpå.

Men nå når jeg står i situasjonen kjenner jeg at det ikke er så enkelt likevel. Det er nokså ferskt, oppdaget graviditeten i går, og vil uansett bruke en tid på å la det synke inn og ta et valg. Men det jeg før trodde ville være et åpenbart valg (beholde barnet) er ikke så åpenbart likevel. Egentlig er det andre valget atskillig mer åpenbart.

Leit å høre at du slet med anger og sinne mot mannen din. :-( Dette er jeg også redd for, hvis jeg tar abort.

Personlig syntes jeg det var greit å bestemme seg fort, (men jeg tenkte fra uke 5 jeg også). Også med tanke på hva man fjerner. Det sa også abortlegen. Skal du gjøre det, gjør det nå(uke 7) sa hun. Mulig hun tenkte på mer smerter o.l om jeg hadde ventet. Jeg tror ikke valget hadde vært så mye lettere om jeg hadde ventet.

[Gjest gravid førtiåring]

For å skape litt balanse her - husk på at hvis du tar ett års permisjon, får du også mye tid til de to eldste som du ikke har nå (hvis du jobber fulltid).

Når du evt. skal ut i jobb igjen, er minsten ikke direkte baby lenger. Det er mange ettåringer som det går aldeles utmerket å ha med på ferier som også skolebarn har glede av.

Dere må regne med å ikke alltid gjør alt sammen alle fem, men det er ingen katastrofe (selv om mange tror det) - noen ganger vil ikke to barn nøyaktig det samme selv om de er i samme alder, heller.

Jeg svarte deg i den første tråden. Det er 8 1/2 år mellom mine to. Jeg vet at mange synes det er helt håpløst (og det var heller ikke planlagt slik), men det har ikke bare negative sider for barna, verken for minsten eller de to eldste.

For deg blir det selvsagt en ny runde. Jeg var jo mer motivert, fordi vi hadde strevd så mange år med å få en til. Vår lillebror var en robust og frisk gutt fra dag 1, i tillegg var han veldig glad i å reise. Dessuten har jeg utmerket helse selv. Jeg bebreider deg på ingen måte uansett hva du bestemmer deg for.

Jeg vil bare formidle at du ikke trenger å tenke at du må ta abort av hensyn til de eldste. De mister ikke deg uansett - og de blir bare større og mer selvdrevne i tiden som kommer.

Jeg tror helt klart det er stor forskjell avhengig av om dette er noe etterlengtet, eller litt mer "ups...".

Samtidig ser jeg ikke BARE mørkt på å få et barn til nå. Akkurat det med permisjonstiden hadde jeg ikke egentlig tenkt på... mer det at det vil bli fryktelig komplisert med permisjon fra den jobben jeg har nå, og at jeg ville vurdert tidskonto ganske tidlig, eller dele permisjonen med far på en måte hvor begge jobber litt hele tiden.

Tror også jeg hadde sett annerledes på det hvis jeg hadde bare ett barn fra før. Nå har vi to, og de var planlagt slik, og får vi en til blir det liksom "to mot en". To store og en liten.

Det er en berikelse for både store og små og ha søsken, det er helt klart. Samtidig er jeg redd for at livet vårt skal endres fra slik det er nå - med store barn, feriereiser, filmkveld og kinarestaurant - til bleieskift og nattevåk og baby som får tenner. Fokuset kan endre seg. Er ikke sikkert det gjør det, ser jo at mange andre greier å balansere dette godt.

Samtidig er inntrykket mitt at de fleste går i baby-modus når de får en ny baby, og da kan det hende man glemmer at også en 8-åring egentlig er ganske liten. Det kan hende man glemmer de hyggelige tingene man kan gjøre med de store, fordi man (igjen...) er så sliten av baby-tingene at man ikke har overskudd til noe mer.

Og samtidig er det den lille stemmen inni meg som sier "dette er siste sjanse, dette var "meningen", tenk hva du går glipp av hvis du tar abort".

Og selvsagt har jeg rett i det. :-) Det er fornuft og følelser i salig blanding.

Og jeg er UENDELIG takknemlig for at dere bidrar i tråden! Tusen takk til dere alle!

[laban]

Jeg tror helt klart det er stor forskjell avhengig av om dette er noe etterlengtet, eller litt mer "ups...".

Samtidig ser jeg ikke BARE mørkt på å få et barn til nå. Akkurat det med permisjonstiden hadde jeg ikke egentlig tenkt på... mer det at det vil bli fryktelig komplisert med permisjon fra den jobben jeg har nå, og at jeg ville vurdert tidskonto ganske tidlig, eller dele permisjonen med far på en måte hvor begge jobber litt hele tiden.

Tror også jeg hadde sett annerledes på det hvis jeg hadde bare ett barn fra før. Nå har vi to, og de var planlagt slik, og får vi en til blir det liksom "to mot en". To store og en liten.

Det er en berikelse for både store og små og ha søsken, det er helt klart. Samtidig er jeg redd for at livet vårt skal endres fra slik det er nå - med store barn, feriereiser, filmkveld og kinarestaurant - til bleieskift og nattevåk og baby som får tenner. Fokuset kan endre seg. Er ikke sikkert det gjør det, ser jo at mange andre greier å balansere dette godt.

Samtidig er inntrykket mitt at de fleste går i baby-modus når de får en ny baby, og da kan det hende man glemmer at også en 8-åring egentlig er ganske liten. Det kan hende man glemmer de hyggelige tingene man kan gjøre med de store, fordi man (igjen...) er så sliten av baby-tingene at man ikke har overskudd til noe mer.

Og samtidig er det den lille stemmen inni meg som sier "dette er siste sjanse, dette var "meningen", tenk hva du går glipp av hvis du tar abort".

Og selvsagt har jeg rett i det. :-) Det er fornuft og følelser i salig blanding.

Og jeg er UENDELIG takknemlig for at dere bidrar i tråden! Tusen takk til dere alle!

Jeg tror absolutt ikke at du er i samme situasjon som vi var.

Jeg ville bare si litt om det med forholdet til de store, for det har jeg prøvd.

Jeg synes du skal la være å tenke på at det var "meningen". Det var det jo ikke, etter hva jeg kan forstå.

Det kan bli meningsfullt, men sånn er det med det meste. Man gjør det beste utav det. Dere bestemmer hva som er det beste for akkurat dere.

[Gjest prust]

Har du bestemt deg for hva du gjør?

Jeg er selv på samme alder, og føler meg ferdig med barn. Men vet ikke om jeg hadde klart å ta abort likevel dersom jeg hadde blitt gravid...

[Glimtipper]

Har du bestemt deg for hva du gjør?

Jeg er selv på samme alder, og føler meg ferdig med barn. Men vet ikke om jeg hadde klart å ta abort likevel dersom jeg hadde blitt gravid...

''...og føler meg ferdig med barn.''

Stakkars barna dine!

[Gjest Shira :o)]

''...og føler meg ferdig med barn.''

Stakkars barna dine!

:knegg:

[Gjest Shira :o)]

''...og føler meg ferdig med barn.''

Stakkars barna dine!

Huff, nå fikk jeg litt dårlig samvittighet med å fleipe i en slik tråd, for jeg har all sympati med de vanskelige valgene her.

Kommentaren var bare så bra.