Fortell meg om abort

[Gjest vilikkenicke]

Selvfølgelig mindre tid og overskudd til dem fra mor og far.

Her i huset har et barn til bare ført positive ting med seg for de to jeg hadde fra før. Jeg er over førti og har store barn. De er dødsforelska og har blitt helt "nye" mennesker (bløtere og snillere) etter at lillesøster har gjort sin entrè.

[Glimtipper]

[quote name=Shira )' timestamp='1285309531' post='4440960]

Huff, nå fikk jeg litt dårlig samvittighet med å fleipe i en slik tråd, for jeg har all sympati med de vanskelige valgene her.

Kommentaren var bare så bra.

Det er ikke meningen å spøke med abort eller trådstarters problemstilling. Men det gjorde vi jo heller ikke

[Gjest vilikkenicke]

dette har jeg tenkt mye på allerede, konsekvensene for de to barna vi har.

Positivt: et søsken til å dele sorger og gleder med, kontakt med barn som er vesentlig yngre enn seg selv, lære å ta ansvar - osv

Negativt: må tilpasse livet og tilværelsen til at det finnes en baby i huset, ikke like greit å ha besøk av venner, ha filmkvelder hele familien, reise på ferie, osv

Begge barna mine er relativt krevende hver på sin måte. Leksegjøringen går ikke av seg selv, og de krever en god del støtte med skolearbeidet. Den eldste har hatt en del atferdsproblemer og har krevd mye oppfølging i forhold til det. Yngste har litt problemer med selvtiliten, og trenger oppfølging og støtte på det.

Får vi en baby blir det mindre tid til de to store. De får mer ansvar, på godt og vondt, og hverdagen blir mer styrt av en babys døgnrytme, spisetider, sovetider, og så videre.

Det er jo mange hensyn å ta til en baby også, og vi har gjort det med de to andre. Men da var det bare de to, og det er under to års aldersforskjell mellom dem, så eldste var liten ennå da yngste var liten også.

Men samtidig ser jeg at en attpåklatt kan være en berikelse.

Som jeg skrev lenger oppe; her i huset har det bare vært positivt å få et nytt familiemedlem. Vi er begge over førti og har to større barn. De store barna er superforelsket i den lille søsteren sin, så stolte av henne, og de har blitt bløtere og "snillere" og vi har fått en bedre stemning i huset etter at hun gjorde sin entré. Som mor føler jeg meg mer erfaren og bedre rystet til å ta vare på et lite barn enn tidligere. (de har ikkel lidd noen nød de to andre altså, men jeg syns det er enklere denne gangen)

[Gjest Shira :o)]

Det er ikke meningen å spøke med abort eller trådstarters problemstilling. Men det gjorde vi jo heller ikke

Nei, vi gjorde ikke det. )

[Gjest ikke lenger gravid førtiåring]

Har du bestemt deg for hva du gjør?

Jeg er selv på samme alder, og føler meg ferdig med barn. Men vet ikke om jeg hadde klart å ta abort likevel dersom jeg hadde blitt gravid...

Hei, og takk for at du tenkte på meg!

Ja, jeg bestemte meg for abort. Først føltes valget veldig vanskelig, men straks det var tatt føltes det helt riktig.

Dessverre ble det litt styr med selve aborten. Håper det er i orden at jeg skriver om det. Skulle få medikamentell abort (abortpille), og startet nå på mandag med første pille, som skulle stoppe utviklingen av graviditeten. Så på onsdag var jeg på sykehuset og fikk piller som skulle tømme livmora.

Vel, lang historie kort, det mislyktes. I dag var jeg på sykehuset igjen, og legen konstaterte at jeg fortsatt var gravid (nå 9 uker), og at verken den første pillen eller de påfølgende hadde fungert som de skulle. Så i dag har jeg hatt kirurgisk abort. Nå er jeg hjemme igjen, og føler meg egentlig ganske bra. Det har vært en svært slitsom uke, både fysisk og psykisk, og med svangerskapskvalme og elendighet i tillegg har jeg hatt det tungt.

Men nå er det overstått, og jeg kjenner at jeg er fornøyd med valget.

[Gjest ikke lenger gravid førtiåring]

Det er ikke meningen å spøke med abort eller trådstarters problemstilling. Men det gjorde vi jo heller ikke

Neida, jeg har humor jeg også. :-)

[Gjest ikke lenger gravid førtiåring]

Jeg kan ikke skjønne de som sier de heller ville tatt kirurgisk abort. Men det er kanskje de som har tatt medisinsk abort på sykehus? Det var veldig greit fysisk med medisinsk abort som jeg sa. Etter smertestillende kjente jeg knapt noe. Man blør kanskje 2-3 uker etterpå, men det syntes jeg var helt uproblematisk. Så heller ingen ting av rester, kun stort sett små blodklumper og vanlige blødninger. Lei deg flere filmer eller en serie og se på for det tar noen timer. Jeg fikk en smertestillende oralt. Samt minst 10 stikkpiller. Jeg trengte bare en stikkpille.

Jeg tok i uke 7. Du får vanligvis ikke ta før i uke 6.

Jeg kan anbefale deg å ringe Amatea. De virket veldig profesjonelle og objektive(er ikke for eller mot abort). Der kan du spørre om selve inngreppet, og lufte dine tanker.

Jeg vurderte veldig frem og tilbake. Det gjør det ikke lettere.

Jeg har det bra i dag. Synes det var greit å sørge og få det ut. Men har egentlig lyst på barn.

Jeg har i alle fall lært en del om både medisinsk og kirurgisk abort den siste uka.

Hadde jeg nå visst hva jeg gikk til, så hadde jeg valgt kirurgisk først som sist. Men det er nok fordi medikamentene ikke virket på meg. Ikke stoppet det graviditeten, og ikke aborterte jeg. Så da føltes det som en bortkastet uke. En uke med piller, kvalme, smerter - og som kulminerte med full narkose og utskrapning av et fortsatt levende foster. Det har vært en stor påkjenning.

Da jeg var på sykehuset på onsdag og hadde fått første runde med piller i skjeden, så var jeg optimist og tenkte så bra det er å kunne gjøre det på denne måten, uten narkose og alt det der. Da jeg tre timer senere fikk to piller til, denne gangen oralt, og enda tre timer senere enda to piller til - så sank motet. Da det ble torsdag og jeg fortsatt ikke blødde kjente jeg meg utrolig sliten og lei.

Men for de som lykkes med dette, og kanskje kan ta det hjemme, så ser jeg at dette må være en mindre påkjenning på kroppen enn narkose og kirurgisk inngrep.

[Gjest Nickløsheletiden]

Jeg har i alle fall lært en del om både medisinsk og kirurgisk abort den siste uka.

Hadde jeg nå visst hva jeg gikk til, så hadde jeg valgt kirurgisk først som sist. Men det er nok fordi medikamentene ikke virket på meg. Ikke stoppet det graviditeten, og ikke aborterte jeg. Så da føltes det som en bortkastet uke. En uke med piller, kvalme, smerter - og som kulminerte med full narkose og utskrapning av et fortsatt levende foster. Det har vært en stor påkjenning.

Da jeg var på sykehuset på onsdag og hadde fått første runde med piller i skjeden, så var jeg optimist og tenkte så bra det er å kunne gjøre det på denne måten, uten narkose og alt det der. Da jeg tre timer senere fikk to piller til, denne gangen oralt, og enda tre timer senere enda to piller til - så sank motet. Da det ble torsdag og jeg fortsatt ikke blødde kjente jeg meg utrolig sliten og lei.

Men for de som lykkes med dette, og kanskje kan ta det hjemme, så ser jeg at dette må være en mindre påkjenning på kroppen enn narkose og kirurgisk inngrep.

Synd at det skulle blir så mye styr for deg, men veldig godt at du føler du har tatt et riktig valg. Ha en fin helg:-)

*klem*

[Gjest ikke lenger gravid førtiåring]

Synd at det skulle blir så mye styr for deg, men veldig godt at du føler du har tatt et riktig valg. Ha en fin helg:-)

*klem*

Takk! :-) God helg til deg også! Og den klemmen gjorde godt! :-)

[morsan]

''...og føler meg ferdig med barn.''

Stakkars barna dine!

*knegg*

[morsan]

Hei, og takk for at du tenkte på meg!

Ja, jeg bestemte meg for abort. Først føltes valget veldig vanskelig, men straks det var tatt føltes det helt riktig.

Dessverre ble det litt styr med selve aborten. Håper det er i orden at jeg skriver om det. Skulle få medikamentell abort (abortpille), og startet nå på mandag med første pille, som skulle stoppe utviklingen av graviditeten. Så på onsdag var jeg på sykehuset og fikk piller som skulle tømme livmora.

Vel, lang historie kort, det mislyktes. I dag var jeg på sykehuset igjen, og legen konstaterte at jeg fortsatt var gravid (nå 9 uker), og at verken den første pillen eller de påfølgende hadde fungert som de skulle. Så i dag har jeg hatt kirurgisk abort. Nå er jeg hjemme igjen, og føler meg egentlig ganske bra. Det har vært en svært slitsom uke, både fysisk og psykisk, og med svangerskapskvalme og elendighet i tillegg har jeg hatt det tungt.

Men nå er det overstått, og jeg kjenner at jeg er fornøyd med valget.

Godt å høre at du er fornøyd med valget ditt :-)

Lykke til videre.

[Gjest Shira :o)]

Neida, jeg har humor jeg også. :-)

)

Håper du får greie dager nå når alt er overstått. *klem*

[Gjest prust]

Hei, og takk for at du tenkte på meg!

Ja, jeg bestemte meg for abort. Først føltes valget veldig vanskelig, men straks det var tatt føltes det helt riktig.

Dessverre ble det litt styr med selve aborten. Håper det er i orden at jeg skriver om det. Skulle få medikamentell abort (abortpille), og startet nå på mandag med første pille, som skulle stoppe utviklingen av graviditeten. Så på onsdag var jeg på sykehuset og fikk piller som skulle tømme livmora.

Vel, lang historie kort, det mislyktes. I dag var jeg på sykehuset igjen, og legen konstaterte at jeg fortsatt var gravid (nå 9 uker), og at verken den første pillen eller de påfølgende hadde fungert som de skulle. Så i dag har jeg hatt kirurgisk abort. Nå er jeg hjemme igjen, og føler meg egentlig ganske bra. Det har vært en svært slitsom uke, både fysisk og psykisk, og med svangerskapskvalme og elendighet i tillegg har jeg hatt det tungt.

Men nå er det overstått, og jeg kjenner at jeg er fornøyd med valget.

Godt å høre at det er over. Sikkert tunge dager, særlig når det ble så komplisert.

Søstera mi ble uventet gravid for en stund siden, selv om de brukte prevensjon. Hun og mannen har 5 barn fra før. Hun valgte abort, og har så vidt jeg vet, vært glad for valget hun tok.

[Gjest ikke lenger gravid førtiåring]

Godt å høre at det er over. Sikkert tunge dager, særlig når det ble så komplisert.

Søstera mi ble uventet gravid for en stund siden, selv om de brukte prevensjon. Hun og mannen har 5 barn fra før. Hun valgte abort, og har så vidt jeg vet, vært glad for valget hun tok.

Et enkelt valg er det ikke, og det er kanskje litt for tidlig å si at jeg ikke har angret, siden det bare har gått noen dager.

Og ja, det ble ekstra vanskelig når det tok så mye tid og ble litt komplisert. Føltes tungt.

Man må kanskje sette en grense for seg selv, og innse at man også skal ta vare på både seg selv og de barna man allerede har. Ikke sette barn til verden "for enhver pris".

[Gjest sjøstjerna]

Et enkelt valg er det ikke, og det er kanskje litt for tidlig å si at jeg ikke har angret, siden det bare har gått noen dager.

Og ja, det ble ekstra vanskelig når det tok så mye tid og ble litt komplisert. Føltes tungt.

Man må kanskje sette en grense for seg selv, og innse at man også skal ta vare på både seg selv og de barna man allerede har. Ikke sette barn til verden "for enhver pris".

''Man må kanskje sette en grense for seg selv, og innse at man også skal ta vare på både seg selv og de barna man allerede har. Ikke sette barn til verden "for enhver pris".''

Korrekt. :-)

[Gjest abortpille]

Jeg kan ikke skjønne de som sier de heller ville tatt kirurgisk abort. Men det er kanskje de som har tatt medisinsk abort på sykehus? Det var veldig greit fysisk med medisinsk abort som jeg sa. Etter smertestillende kjente jeg knapt noe. Man blør kanskje 2-3 uker etterpå, men det syntes jeg var helt uproblematisk. Så heller ingen ting av rester, kun stort sett små blodklumper og vanlige blødninger. Lei deg flere filmer eller en serie og se på for det tar noen timer. Jeg fikk en smertestillende oralt. Samt minst 10 stikkpiller. Jeg trengte bare en stikkpille.

Jeg tok i uke 7. Du får vanligvis ikke ta før i uke 6.

Jeg kan anbefale deg å ringe Amatea. De virket veldig profesjonelle og objektive(er ikke for eller mot abort). Der kan du spørre om selve inngreppet, og lufte dine tanker.

Jeg vurderte veldig frem og tilbake. Det gjør det ikke lettere.

Jeg har det bra i dag. Synes det var greit å sørge og få det ut. Men har egentlig lyst på barn.

Huff ja det måtte virkelig være en slitsom prosess. Godt du er ferdig og føler at du har gjort et riktig valg.

Sa de noe om hvor ofte det skjedde at pillene ikke virket? Er det vanlig eller hadde du veldig uflaks?

[Gjest abortpille]

Takk! :-) God helg til deg også! Og den klemmen gjorde godt! :-)

Huff ja det måtte virkelig være en slitsom prosess. Godt du er ferdig og føler at du har gjort et riktig valg.

Sa de noe om hvor ofte det skjedde at pillene ikke virket? Er det vanlig eller hadde du veldig uflaks?

[Gjest ikke lenger gravid førtiåring]

Huff ja det måtte virkelig være en slitsom prosess. Godt du er ferdig og føler at du har gjort et riktig valg.

Sa de noe om hvor ofte det skjedde at pillene ikke virket? Er det vanlig eller hadde du veldig uflaks?

De sa at det var nokså uvanlig at den første pilla (den som stopper utviklingen av graviditeten) ikke virket. De andre pillene, de som skal få livmora til å tømme seg, virker i ca 95 % av tilfellene. Det hender at noen må ha ekstra dose med piller eller få utskrapning. Men at det fortsatt var fullt liv etter 4 dager, det var nokså uvanlig.

[Gjest abortpille]

De sa at det var nokså uvanlig at den første pilla (den som stopper utviklingen av graviditeten) ikke virket. De andre pillene, de som skal få livmora til å tømme seg, virker i ca 95 % av tilfellene. Det hender at noen må ha ekstra dose med piller eller få utskrapning. Men at det fortsatt var fullt liv etter 4 dager, det var nokså uvanlig.

Da var du nok svært uheldig ja. Men bra at du er ferdig med det nå.