ekteskapskrise/livskrise

[skall]

Jeg har vært sammen med den samme mannen i 16 år, i disse årene har vi vært gift i 11 år. Min mann er 5 år eldre enn meg. Vi har hatt ekteskapsproblemer i over lengre tid. Min mann er perfektsjonist og veldig opptatt av det ytre. Selv er jeg mer opptatt av å ha fred i sinnet og være venner med mine nærmeste. Jeg har slitt med angst og depresjon, har fått behandling for dette og er mer eller mindre frisk. Men jeg har vært psykisk og fysisk utbrent tidligere pga en helt ekstrem stor arbeidsbyrde over lang tid (år). Kjenner at jeg ikke tåler for mye stress nå heller da får jeg lett angst. Over til problemet. Min mann blir kvalm av meg, klarer ikke å ta i meg eller være for mye i lag med meg fordi jeg er overvektig. Jeg har BMI på 27. Har prøvd å slanke meg uten særlig resultat. Når jeg må slanke meg for å tilfredsstille min mann og ikke for min egen del fungerer det ikke og jeg spiser i smug. Jeg har fått problem med å spise når han sitter i nærheten. Jeg har tidligere vært slank og har et ansikt som tiltrekker en del mannfolk. Selv er jeg ikke interessert i andre og jeg er også blitt lei av min mann og alle hans krav. Han vil ha en perfekt ytre fasade, noe jeg aldri har vært opptatt av. Jeg har gitt beskjed om at jeg flytter ut dersom han ikke søker profesjonell hjelp da jeg mener det er helt sykt å føle slik han gjør. Vi har to barn og jeg er aktiv og i god fysisk form til tross for min overvekt. Løper, sykler og går turer. Jobber 100 % stilling, er trener for barn og har verv i to idrettslag. Min grense er nådd. Tror du det finnes håp for vårt forhold. Min mann har aldri klart feite mennesker og sier at det som gjør han lykkelig er at andre mennesker skryter av det han er god til. Det som gjør meg lykkelig er å være på fjellet en solskinnsdag, sitte ved et vatn, ha all verdens tid og nyte naturen. Håper du kan svare meg snart da jeg ikke er i stand til å takle mer. Har også selvmordstanker, har hatt ett konkret forsøk for 14 år siden. Jeg er redd og føler jeg mister kontrollen.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Det er vanskelig å si at det ikke finnes håp.

På den annen side synes det som om en her har med relativt faste personlighetstrekk å gjøre. Slike er det alltid svært vanskelig å endre på.

Hva en synes er fysisk tiltrekkende tror jeg en i svært liten grad kan gjøre noe med i terapi.

Jeg er derfor passimistisk mht problemstillingen. Det viktigste er dog motivasjonen for endring. Er forholdet så verdifullt at dere begge er villige til å kjempe for det samt kompromissvillige? Er en slik motivasjon sterkt tilstede, er det alltid godt håp.

[Gjest Magna]

Det er vanskelig å si at det ikke finnes håp.

På den annen side synes det som om en her har med relativt faste personlighetstrekk å gjøre. Slike er det alltid svært vanskelig å endre på.

Hva en synes er fysisk tiltrekkende tror jeg en i svært liten grad kan gjøre noe med i terapi.

Jeg er derfor passimistisk mht problemstillingen. Det viktigste er dog motivasjonen for endring. Er forholdet så verdifullt at dere begge er villige til å kjempe for det samt kompromissvillige? Er en slik motivasjon sterkt tilstede, er det alltid godt håp.

Jeg tror dere kunne hatt nytte av familierådgivning. Du kan ha symptomer (angst/depresjon) som egentlig skriver seg fra ekteskaplige problemer.

Det er fint å få belyst problemene med utenforstående og upartiske personer.

Det bør egentlig være en mannlig og en kvinnlig terapeut, for vi tenker veldig forskjellig kvinner og menn.

Dere har tydligvis et samspillsproblem.

Ta kontakt med et familierådgivningskontor. Dit ringer du og får time. Du trenger ikke henvisning fra lege.