Kjære dere alle sammen..

[Gjest Bea]

Hei igjen alle sammen.

Jeg vil bare skrive noen ord om de siste dagene..

Jeg har som dere kanskje? vet, nå begynt prosessen med å fortelle til folk rundt meg hva som skjedde med meg tidligere i livet, og det har tatt forferdelig mange krefter.. Dette er også grunnen til at jeg ikke har skrevet her inne de siste dagene..

Kjære enellerannen: Hvis du leser her, husk at jeg bryr meg om deg!

Jeg har fått telefon fra mamma, som har lest på siden min.. Hun gråt, og var fortvilt for at jeg ikke hadde sagt noe før.. Og jeg skjønner jo det veldig godt, for jeg skjønner jo heller ikke det.. Eller jo jeg gjør vel det. Det er vel følelsen av skyld og skamm som har holdt meg tilbake fra å si noe..

Redselen for å ikke bli trodd, kombinert med frykten for at ingen skulle like meg mer..

Vet dere det beste med at jeg har delt siden min med noen var? Jo, det er godt med all den positive responsen fra dere og alle andre, men det viktigste for meg var faktisk at Mamma, min mamma trodde meg, og hun SNAKKET OM DET...!!!!!!!!!!!!!!!!!

En enorm lettelse......

Nå renner tårene her igjen.. Men jeg vet at dette er opp til meg å klare å takle, og jeg skal og må da greie det. Jeg må komme meg opp og ut.

Derfor har jeg vært ute i naturen i to dager. Har vært hjemme og sovet ja*ler*

Jeg skal prøve meg på jobben igjen to dager i neste uken..

Bare for å holde kontakten med folk.. Jeg har sånn sosial angst, at det er helt fælt, men jeg tror jeg er i ferd med å bli litt sterkere, for nå er det mange som vet hvor sårbar jeg egentlig er..

Jeg kan vise følelser...

Jeg kan det, for nå får jeg ikke masse spørsmål om hva er det kjære deg?

Det er godt, å kunne gråte uten å må fortelle alt...

Er glad for at jeg har dere her*ss*

Diger klem fra Bea.

[DIXI]

Vil bare gi deg en lang, god klem! Er stolt av deg, og veldig, veldig glad for at du har fått tatt opp dette med moren din!

Grete :-)

[Ritva]

Kjære bea, naturens kvinne:)

Du har gjort noen kjempeskritt spør du meg i det siste, og jeg er så glad for at du får positive tilbakemeldinger, og spesielt fra mamman din. Det var vel en stor byrde fra dine skuldre som datt da og gjør at du får puste friere. Det gir styrke til å gå videre og at du blir sterkere og sterkere, mens du også vet at du har noen som går sammen med deg.

Varm klem fra

[Gjest Bea]

Kjære bea, naturens kvinne:)

Du har gjort noen kjempeskritt spør du meg i det siste, og jeg er så glad for at du får positive tilbakemeldinger, og spesielt fra mamman din. Det var vel en stor byrde fra dine skuldre som datt da og gjør at du får puste friere. Det gir styrke til å gå videre og at du blir sterkere og sterkere, mens du også vet at du har noen som går sammen med deg.

Varm klem fra

heisann ritva.

Jo det føles lettere å ha delt hemmeligheten med noen, ganske mange faktisk..

Hvordan vet du at jeg har vært ute i naturen i hele dag da?? *ler*

Klem fra Bea

[Gjest Bea]

Vil bare gi deg en lang, god klem! Er stolt av deg, og veldig, veldig glad for at du har fått tatt opp dette med moren din!

Grete :-)

Takk for klemmen*s*

Jeg har det mye lettere enn bare for noen dager siden, og det kommer av dere her inne, boken din, mannen min, og min gode nettvenn. Dere har vært her når jeg som mest trengte dere, og det takker jeg for.

Jeg fikk faktisk timen til psykologen i dag.. Så dit skal jeg den 23.oktober. Er jo veldig spent på hvordan det vil bli da..

Kjæmpestor klæmm fra Bea

[Ritva]

heisann ritva.

Jo det føles lettere å ha delt hemmeligheten med noen, ganske mange faktisk..

Hvordan vet du at jeg har vært ute i naturen i hele dag da?? *ler*

Klem fra Bea

*hehe* på segselv kjenner man andre. Jeg kan i grunn ikke kalle meg naturens kvinne helt i dag, men det var en tid når det stormet at jeg fant den lindrende veldig ofte. Det var stille, vilt, vakkert og ensomt. Et sted hvor jeg fikk puste og kunne hente meg inn og tenke i ro.

Klem fra ex-natur-kvinne:)

[Anki]

Du er kjempetøff! Og dette er et kjempesteg videre for deg.

Så flott at du nå kan prate med mora di om det. Det er jeg sikker på at vil hjelpe deg endel videre.

Mine foreldre vet også om hva jeg har opplevd, og mora mi sin første reaksjon var at "nå falt brikkene på plass". Jeg vet at jeg nå kan prate med dem om det når jeg selv skulle føle for det, selv om det ennå føles vanskelig, syns jeg. Det som er vanskeligst med det, syns jeg, er å se at det går veldig inn på mora mi i hvert fall, men - det er jo ikke noe rart heller da.

Ønsker deg lykke til videre Fortsett å skrive ned det vonde (og det gode) her, det hjlper for meg i hvert fall

*Varme gode klemmer* fra