overgrep å svik,har jg no rettigheter her?

[elise08]

sitter å tenker tilbake på ting som kunne vært forandret.jeg var ung å naiv.jeg bodde på en liten øy,skulle man til fast landet så måtte man ta ferje for å komme dit.på kaja brukte vi ungdommene å dra for å møtes å henge sammen. av å til sitte på med rånerene. på lille nytt års aften skjedde det,jeg var jo ganske ny innflyttet å ville passe inn i gjengen.de skulle drikke å jeg syntes det hørtes kult ut.fikk jo bomme litt drikke varer av de som var gamle nok eller de som hadde vært i bar skapet til foreldrene sine.. jeg var jo ikke gammel nok.men jeg ble passe full å noen der, husker ikke hvem ba en om å kjøre meg hjem. Det var en vikar som var av å til på skolen. så jeg trudde jeg var trygg når han kjørte meg hjem.,jeg var redd mine foreldre skulle få vite jeg hadde drukket.så jeg ba han kjøre rundt til jeg følte meg bedre.men det ble svart å jeg våknet opp at det gjorde vondt å det var blod å noen lå oppå meg. i redsel hylte jeg å skrek. hva skjedde med meg,hvorfor gjorde han det.jeg ville jo ikke,jeg turte jo bare ikke dra hjem.jeg kom meg ut av bilen å listet meg opp på rommet mitt. der satt jeg med en kvalm følelse å følte meg veldig skitten å redd. satt sånn til dagen etter. mamma kom inn å kikket til meg å jeg begynte å gråte,vær så snill ikke fortell pappa dette.han kommer ikke til å tru på meg. men mamma sa det til han. noe som utgjorde til at de ba han hjem til oss for å ta det under 4 øyne. han tok på seg alt ansvar å sa det ikke var min skyld,jeg følte skam ubehag når det monsteret satt i sofaen etter hva han hadde gjort med meg. aller helst ville jeg stikke av ikke sitte der å se på den personen.jeg ville bare dø. mamma å pappa hvorfor ba dere han hjem? hvorfor anmeldte dere det ikke? folk på øya viste ingenting om det som hadde skjedd,det ble hysjet ned,ryktene var jo bedre å ivareta enn meg å den smerten jeg bar på. for et svik. jeg gav jo mye blaffen i kroppen min å skolegang ikke minst livet mitt etter den episoden.opp gjennom åra oppsøkte jeg feil type kjærlighet å omsorg. jeg hadde et sterkt behov for omsorg nærhet akksept av andre. jeg ble til slutt gravid..... i det momanget skulle foreldrene mine skilles, så mine foreldre fant ut at det beste for meg var å flytte fra møre å romsdal til vestfold med min mor.der kunne jeg få en ny start med den lille jeg hadde bestemt meg for å beholde. men når vi flytter nedover så bodde vi litt her å der for å få endene til å møtes. jeg å mamma bodde hos min tante,ting begynte å føles rett. så kommer mamma med bomben.hun sier hun må reise på ferie til tyrkia fordi hun har revmatisme å må bygge seg litt opp pga av smerter hun hadde pga av sykdommen. jeg ble redd hva med meg?jeg kunne ikke være alene nå. jeg er jo gravid,ikke dra fra meg. mamma kom da med ide,hvis jeg tok bort barnet jeg bar på så kunne jeg bli med henne på ferie å få en ny start å slippe ansvaret. men jeg ville jo beholde men da måtte jeg bli alene i norge mens hun dro fra meg. følte meg så alene å redd,så mamma ringte legen å ordnet en avtale med dem. vi dro på sykehuset å de spurte om jeg var sikker,men jeg var jo ikke det å det var jo egentlig forsent til å ta abort. men hvilken valg hadde jeg,jeg følte meg presset i et hjørnet.. Fikk vite at det var ei lita jente jeg skulle ha.det ble abort å jeg var knust i biter. Noen dager senere skulle vi dra til tyrkia,men måtte overnatte hos ei vennne av mamma som vi skulle reise sammen med. hun spurte mamma mens vi satt å spiste om jeg viste det , om hun hadde sagt noe til meg.??. hva da sier jeg??.hysj sier mamma. jeg ble jo nysgjerrig å sa hun kunne stole på meg, At jeg ikke sa noe videre.da fikk jeg vite at hun hadde en hun elsket der nede.. det gjorde så vondt,for da hadde jeg jo egentlig tatt bort jenta mi for hennes vinning,for hennes side sprang. hun var jo ny separert.men jeg sa ingenting,jeg ble med dem nedover for å se om dette virkelig var sant. Vi kommer fram til tyrkia,mamma tar meg med til en turist båt hvor hun løper i armene til en mann,jeg fikk sjokk. de kysset å smilte å holdt rundt hverandre. på en båt ved siden av jobbet en annen tyrkisk mann,rundt min alder. det endte i en sommer flørt med denne mannen. når vi kom tilbake til norge så fant vi en leilighet i tønsberg,vi ble boende der å jeg begynte en ny utdannelse via helse å sosial. jeg skrev masse brev å holdt kontakten med denne tyrkiske mannen.tok små ferier å besøkte han i det momanget mamma også reiste nedover. så en dag når jeg jobber med leksene mine kommer mamma å forteller meg noe,hun ville flytte til tyrkia. men mamma jeg vil ikke bo alene jeg har jo utdannelsen min jeg holder på med.men hun måtte flytte for hun var ikke frisk nok til å bo i norge. så jeg ble alene i tønsberg,mamma hadde jo fått meg til hate faren min,så jeg følte meg veldi alene.jeg dro ikke på skolen begynte å feste å gi fult blaffen i livet mitt. en dag bestemmte jeg meg for å reise etter mamma,jeg ville ikke bo her alene,så jeg flyttet etter, noe som da gav meg min framtid.jeg bodde en stund hos henne der nede,jeg ville ikke hjem pga av ting min mor fortalte meg om min familie som ikke stemte.så jeg ble boende hos henne å den nye typen.i huset ved siden av bodde min sommer flørt som jeg kjente litt fra før.så vi datet litt å var på diskoteker å koset oss. jeg hadde null bekymringer. jeg kunne ikke et ord tyrkisk å kjente ikke til den tyrkiske kulturen. typen til mamma mente jeg var en lat dagdriver som snyltet på dem,så han ønsket at mamma kastet meg ut noe som da endte i det. uten mat penger eller billett hjem måtte jeg bo på sol senger på stranden i ilica i tyrkia. det var ikke kaldt der men skummelt var det jo. han jeg flørtet med hadde jo sine foreldre som mente jeg ikke var bra nok for han så jeg var jo ikke velkommen der heller.å han viste ikke hva han skulle gjøre for å ordne et sted å sove for meg. han tok kontakt med sin onkel som utgjorde at jeg fikk jobbe hos hans onkels resturang, lærte meg fort tyrkisk å tysk å jobbet å stod på. ble sammen med denne mannen fordi han var den eneste som var snill mot meg der.fikk til slutt tak i min familie i norge,men da var jeg gravid så måtte gifte meg for det var det eneste rette.å dum å naiv jeg var.familien min hjalp oss begge til norge,.fikk en sønn i norge m denne mannen. det var et liv i sjalusi sorg psykisk terror å overgrep. han likte å sette oss i gjeld,dro til tyrkia å dro ut 50 000 på visa kortet mitt der. han var ikke norsk statborger så det var noe jeg måtte stå til ansvar for siden d var mitt kort. han satte oss i gjeld på mye.telefon regninger lån på møbler til langt over 20 000 som han solgte for tre tusen til sine venner,pluss mye småtterier som da er stort til dags dato.jeg prøvde å gå mange ganger men ble da utsatt for grov vold av hans kamerater. det tok meg tre år å få han ut av landet,har bodd på hemmelig adresse,flyktet med sønnen min,bodd i mange kommuner. gjelda renter seg. fikk ikke jobb eller mulighet til å ettablere meg å skape noe trygt for sønnen min og meg. i dag ligger gjelda mi på 271 000 kr. skal jeg ha gjelds annulering så vil det ta meg 5 år å betale ned gjelda mi pluss 5 år i karantene som da utgjør 10 år til av livet mitt hvor jeg ikke for en sjangse til å få en ny start i livet mitt for meg å sønnen min.da er jo gutten voksen. jeg har ei datter på 2 å har en samboer som må basere seg på å leie i mange år pga av mine fortids problemer pga av gjelda.gjør vondt at jeg setter kjepper i hjulene for han å hans drøm. min drøm om et familie liv uten gjeld på en sånn måte får jeg ikke. jeg har en stor drøm om lån på et hus som jeg å typen har sammen å betaler ned på,lån på bil som vi har sammen.at jeg for råd til førerkortet samt sparring til mine barn.konfirmasjon osv. dette er en drøm som ikke blir oppfylt pga av et feil steg i livet. tru meg jeg har undersøkt mange muligheter.jeg sliter mye m traumer angst å vonde opplevelser et menneske ikke burde vært igjennom. sår som aldri vil gro,et system som snudde ryggen til meg. til og med i dag må jeg holde sønnen min trygg.jeg vet aldri når han kommer tilbake for å kidnappe sønnen sin eller hvor han befinner seg.sønnen min er11 år i dag.jeg vil bare ha et liv å en ny sjangse å ikke føle at jeg ødelegger for alle å enhver.desperate tanker om å ikke utsette familien min for mere smerter eller ansvar å ikke føle at jeg er en belastning for folk. men jeg kan ikke gjøre noe så dumt fordi jeg har et altfor stort ansvar når det kommer til mine barn å min familie.vil ikke utsette dem for sorg. mens sorgen inni meg er så vond å bære på. en amerikaner som er i familien min ville hjelpe meg,han hyret en advokat i norge å gav han alle gjelds papirene mine.alt ville ordne seg sa han. jeg gledet meg til å få ny sjangse å bli kvitt gjelda mi.advokaten jobbet ett år på dette.han tok 10 000 kr for en jobb han ikke klarte.amerikaneren betalte advokaten det.men til og med advokaten klarte ikke å ordne opp med kreditorene.ett år ventet jeg med nytt håp å nye sjangser.hadde jeg vist at han ikke klarte det så hadde jeg ikke blitt gravid på nytt å hoppet inn i et nytt forhold med nytt håp om livet.jeg hadde ikke da satt en person som jeg elsker så høyt i dag i den knipa at han ikke for de drømmene han ønsker seg i livet fordi mine gjeldsproblemer setter kjepper i hjulene for han. dette er faktisk en kort historie om mitt liv.jeg har aldri sliti med stoff eller alkohol,jeg har bare vært veldig uheldig i mine valg i livet mitt. ikke kan jeg si at jeg angrer heller,får jeg fikk min største glede i gave å det er miin sønn,han har holdt motet mitt å styrken min sterk i alle år.. å jeg har fortsatt ikke gitt opp håpet at det snart er vår tur.

– elise08