overdiagnostisering

[Gjest Madelenemie2]

Hei! Jeg skrev for lenge siden en mail til psykolog Børge Holden, der jeg takket han for at han tar tak i problemet, "Overdiagnostisering av asperger syndrom". Det ligger en power-point av han ute på nettet, tror den heter, "kritisk blikk på asperger syndrom" eller noe ca sånn. Han ble nok overrasket over min mail for han skrev en meget hyggelig mail tilbake til meg, der han spurte om han kunne få bruke noe av det jeg skrev, jeg svarte han med "ja" tilbake. Jeg syns det er belastende å møte mennesker med ikke bare asperger syndrom, men som er så paranoide i sin oppførsel at jeg ikke kjenner meg igjen i deres livs-oppfattelse. Nå traff jeg på et kurs 2 damer, ny-diagnostisert med asperger syndrom, de sa rett ut at de tenkte det verste om alle mennesker, smiler mennesker til dem, tenker de, dette er falskt, sier mennesker noe hyggelig til dem, tenker de, dette er falskt osv osv.... Kanskje har de et sted og under sin paranoide oppførsel asperger syndrom, men det kan jo like godt hende de har andre tilstander som feks schizoid eller scizotyp personlighetsforstyrrelse m.m. (jeg forstår ikke forskjellen helt på disse) De virket kalde, sure og fjerne, de skremte meg. Nå er jeg nok litt overfølsom på kulde fordi min mor er ganske kald, men jeg følte det som om jeg frøs til is av bare å ha dem sittende bak meg. (det er jo ikke sikkert de er så ille som jeg følte da, det er jo tross alt bare en følelse, men jeg følte den) Egentlig håper jeg psykiatere og psykologer tar dette mer på alvor, fordi jeg tror hvis man er så paranoid at man kanskje burde trengt medisiner? Dessuten kan det bli umulig for oss som bare har asperger og treffes på kurs da man må sitte å høre på paranoide verdensoppfatninger. Jeg orker ikke gå på kurset mer hvis ikke foreleser greier å stoppe slike stadige innspill og negativ tenkning. Jeg sa til foreleser da jeg kjente det begynte å gjøre vondt i hodet av "gnålet" til disse to, at jeg tror de sliter med mer enn asperger syndrom, jeg tror de må ha en vanskelig personlighet i tillegg, det sa foreleser seg enig i. Nå har jeg skrevet til min egen psykiater igjen og jeg fikk en oppklarende mail tilbake om at, 1) det er en reell overdiagnostisering 2) det typiske for asperger er heller å være litt godtroende, naiv, for åpen, ja hun skrev mye mer. Men hun skrev også noe om at da vi ikke har lett for å tenke hva som ligger bak noe så er man ofte mere rettlinjet. (hvis dere skjønner hvordan mennesker kan være rettlinjet:) Jeg ble betrygget da jeg så at også nhd viste å skille tilstandene fra hverandre, ja for hvis det på autismeforeningens arrangementer blir så mange psykisk ustabile og paranoide mennesker så melder jeg meg ut for jeg orker ikke sitte å høre på snakket deres. Min psykiater sa jeg burde gå på kurset, men jeg går ikke tilbake uten en garanti for at jeg slipper å høre på slik "krisetenkning" basert på ingenting reellt, men kun fantasier, annet enn fikse ideer og vrangforestillinger om at andre ser dem og tenker galt om dem.(det gjør meg frustrert for jeg skjønner ikke sånt?) Hvordan er det mulig? Jeg skjønner det bare ikke! Når mennesker smiler til meg, hvorfor skulle jeg tenke det ikke er et ekte smil? Hvor kommer slike vrangforestillinger fra? Når noen sier noe hyggelig og rosende til meg, da tar man naturlig og sier, "tusen takk" , man begynner ikke å tenke at, "bak det skjuler det seg falskhet". Huff det er trist når det blir så mye rare tanker, de må jammen ha det vanskelig i livet, ikke rart de opplever å bli mobbet, for det er jo ikke sikkert de blir mobbet, når de oppfatter alt i verste mening. Selv når damen som foreleste sa hun smilte ekte, sa den ene, det var vanskelig for henne å tro, da blir det vanskelig. Da må det også bli vanskelig i terapi for da tror de jo ikke på det behandler sier, for de mener egentlig bare å gjøre livet vanskelig for dem. Hvordan hjelper man slike mennesker?

[Gjest det er vel mulig er det ikke?]

Synes kanskje overskrifta di bommer litt. men det er ikke det viktige.

Alle har sine laster de tar med seg videre.

Hvis alle på et kurs skulle være like og leve opp til dine forventninger om hvordan oppføre seg på et kurs, trur jeg det blir vanskelig - for alle er forskjellige, flere har kanskje flere diagnoser hvor de typiske symptomene på Asberger ikke kommer frem grunnet noen andre diagnoser som er mer dominerende(det er vel ikke riktig ord å bruke, men)

Som sagt alle er forskjellige - og noen sliter med mer enn kun Asberger-diagnosen. At de derfor ikke lever opp til dine forventninger av "tillat" oppførsel.

jeg har vært på en god del kurs hvor det er endel som plager både meg og andre hvor ingen kan gripe inn for det var en del av det å være psyk og å forsøke leve med det på en ok måte. Kanskje de lærer av kurset?

MEN det er jo synd det går utover deg da...

)

[Madelenemie]

Synes kanskje overskrifta di bommer litt. men det er ikke det viktige.

Alle har sine laster de tar med seg videre.

Hvis alle på et kurs skulle være like og leve opp til dine forventninger om hvordan oppføre seg på et kurs, trur jeg det blir vanskelig - for alle er forskjellige, flere har kanskje flere diagnoser hvor de typiske symptomene på Asberger ikke kommer frem grunnet noen andre diagnoser som er mer dominerende(det er vel ikke riktig ord å bruke, men)

Som sagt alle er forskjellige - og noen sliter med mer enn kun Asberger-diagnosen. At de derfor ikke lever opp til dine forventninger av "tillat" oppførsel.

jeg har vært på en god del kurs hvor det er endel som plager både meg og andre hvor ingen kan gripe inn for det var en del av det å være psyk og å forsøke leve med det på en ok måte. Kanskje de lærer av kurset?

MEN det er jo synd det går utover deg da...

)

Hei!

Jeg syns ikke at jeg selv bommet på overskriften, men kanskje jeg skrev for mye på siden fordi jeg er litt frustrert over at syke mennesker ødelegger et kurs!

Det er jo det de gjør når de ustanselig snakker og tror det verste om alle inkludert foredragsholder og må formidle dette.

Mennesker er alle forskjellige, jeg har lite problemer med det, men jeg HAR problemer med at andre snakker om seg og sitt når de tydelig har paranoide forestillinger.

Det jeg mente også å formidle var at det er mye overdiagnostisering og kanskje kunne disse to damene være et eksempel på dette eller at deres asperger problematikk var godt skjult under andre lidelser som man selvfølgelig også kan ha når man har asperger syndrom.

Det var i vertfall da jeg kom på det mange på voksenhabiliteringen mener, samt Børge Holden. m.fl. alle sosiale problemer heter slett ikke asperger syndrom, det er svært mange andre grunner til sosiale problemer, se Børge Holdens power-point. han sier at 80 % av de som kommer til han med "mulig asperger-problamtikk" ikke har dette, men andre lidelser.

Jeg mener også det kan være uheldig når mennesker kanskje feilaktig får en asperger diagnose og i noen tilfeller da ikke får god og nødvendig behandling/medisinering av vrangforestillinger.

For som de så ytterst ærlig formidlet, selv de som skal hjelpe dem, tror de ikke egentlig skal hjelpe, men egentlig mere er der for å gjøre livet deres vanskelig. (???)

Jeg aner ikke hva som kunne hjulpet dem, godt har de det sikkert ikke, men poenget mitt er at det er ikke bra med denne overdiagnostiseringen, den er reell, det sier svært mange.

Det får de som virkelig har diagnosen mange ganger til å føle at de ikke har den fordi de gjenkjenner ikke problematikken.

Tross store forskjeller fra meg og andre med asperger syndrom, er det en grunnproblematikk som er felles og som gjør at vi nyter godt av å være i slike asperger-grupper der vi snakker om de ting vi sliter med og hører hvordan andre med asperger løser ting og deres erfaringer.

[Gjest det er vel mulig er det ikke?]

Hei!

Jeg syns ikke at jeg selv bommet på overskriften, men kanskje jeg skrev for mye på siden fordi jeg er litt frustrert over at syke mennesker ødelegger et kurs!

Det er jo det de gjør når de ustanselig snakker og tror det verste om alle inkludert foredragsholder og må formidle dette.

Mennesker er alle forskjellige, jeg har lite problemer med det, men jeg HAR problemer med at andre snakker om seg og sitt når de tydelig har paranoide forestillinger.

Det jeg mente også å formidle var at det er mye overdiagnostisering og kanskje kunne disse to damene være et eksempel på dette eller at deres asperger problematikk var godt skjult under andre lidelser som man selvfølgelig også kan ha når man har asperger syndrom.

Det var i vertfall da jeg kom på det mange på voksenhabiliteringen mener, samt Børge Holden. m.fl. alle sosiale problemer heter slett ikke asperger syndrom, det er svært mange andre grunner til sosiale problemer, se Børge Holdens power-point. han sier at 80 % av de som kommer til han med "mulig asperger-problamtikk" ikke har dette, men andre lidelser.

Jeg mener også det kan være uheldig når mennesker kanskje feilaktig får en asperger diagnose og i noen tilfeller da ikke får god og nødvendig behandling/medisinering av vrangforestillinger.

For som de så ytterst ærlig formidlet, selv de som skal hjelpe dem, tror de ikke egentlig skal hjelpe, men egentlig mere er der for å gjøre livet deres vanskelig. (???)

Jeg aner ikke hva som kunne hjulpet dem, godt har de det sikkert ikke, men poenget mitt er at det er ikke bra med denne overdiagnostiseringen, den er reell, det sier svært mange.

Det får de som virkelig har diagnosen mange ganger til å føle at de ikke har den fordi de gjenkjenner ikke problematikken.

Tross store forskjeller fra meg og andre med asperger syndrom, er det en grunnproblematikk som er felles og som gjør at vi nyter godt av å være i slike asperger-grupper der vi snakker om de ting vi sliter med og hører hvordan andre med asperger løser ting og deres erfaringer.

Ok!

Ja, det er vel generelt endel som får diagnoser de kanskje ikke skulle hatt....Jeg og.

Menmen. det var bare litt vanskelig(for meg) å få med greia i første innlegget ditt

Stå på du )

[Gjest det er vel mulig er det ikke?]

Ok!

Ja, det er vel generelt endel som får diagnoser de kanskje ikke skulle hatt....Jeg og.

Menmen. det var bare litt vanskelig(for meg) å få med greia i første innlegget ditt

Stå på du )

..jeg er bare på bærtur idag

[Madelenemie]

..jeg er bare på bærtur idag

Håper du finner noen bær da:)

Når jeg er frustrert går likevel en del ting for meg lett i surr, så jeg var nok selv litt uklar først, jeg ser det:)