Nå bær det ut i ulykka...?

[Gjest Alle råd blir jeg glad for]

Har nå sluttet på alle medisiner som jeg gikk på i sommer. Serequel, remeron, atatax og fenergan. Alt i tråd med legen... Vet ikke om det er tilfeldig. Tre uker siden den siste serequelen og remeronen nå, men har følt meg så utrolig tiltaksløs siste uken. Ikke lyst å gjøre noe, og det jeg må gjøre bruker jeg mange timer på å psyke meg opp til. I dag ble jeg på gråten da jeg ble satt til å lage et smykke på Amo-kurs... Greide ikke tenke, så mye pirk som krevde tålmodighet. Så når jeg kom hjem, hadde min kjære far reparert firhjulingen. Var ellevill og ville at jeg skulle prøve den. Men jeg orket bare ikke. Da han sa han hadde ventet på meg i to timer begynte jeg å gråte.... Sa at jeg hadde feber og ikke var i form. Jeg løy om feber, men ellers var resten sant.... Jeg skal liksom være ute i praksis, men har mistet all gnist og motivasjon. Tøft nok bare å komme seg dit.

Har liksom håpet at det bare skal være tilfeldig... en dårlig dag... Så har det kommet en halv dårlig dag neste, og deretter tre møkkadager.

Jeg greier ikke spise, får ikke sove, greier ikke tenke, alt er et ork. Sluttet å drikke kaffe om morgenen fordi jeg synes det er for mye arbeid å fylle opp vannkokern med vann, ta en kopp ut av skapet og fylle den med pulver :-/ Tok kveldsskiftet i en fjøs i kveld.... Og det var egentlig bare koslig. Men jeg grudde meg i to dager...

Hva skjer og hva skal jeg gjøre? Må jeg skrike etter piller igjen? Har diagnosen PTSD og EUPF.... Så møkkalei av piller. Brukt dem stort sett hele livet, men må jeg innse at jeg er avhengig av medisiner for å fungere? Eller er denne formen min muligens bare midlertidig?

[Gjest Nerda]

Jeg synes dette lukter tilbakefall (særlig siden dette har tilkommet kort etter medisinkutt), og tenker at det må være pyton å ha det sånn.

Å bruke medisiner er ikke noe gøy, jeg er selv helt avhengig av det. Slutter jeg går det på trynet. Kontakt fastlegen din og få time så raskt som mylig. Å bruke medisiner og fungere bedre må da være det beste av to onder?!

[Gjest Alle råd blir jeg glad for]

Jeg synes dette lukter tilbakefall (særlig siden dette har tilkommet kort etter medisinkutt), og tenker at det må være pyton å ha det sånn.

Å bruke medisiner er ikke noe gøy, jeg er selv helt avhengig av det. Slutter jeg går det på trynet. Kontakt fastlegen din og få time så raskt som mylig. Å bruke medisiner og fungere bedre må da være det beste av to onder?!

Vra med legen i går... og da spurte han meg om jeg ikke var villig til å prøve lengre uten medisiner... jeg svarte at det er jo det jeg holder på med.... Er tydelig at det går rett på "trynet". Men vil jeg da komme ovenpå igjen med tiden uten medisiner? Jeg har faktisk i alle mine 15 år som voksen aldri greid å sove uten noe å sove på, Bare det er deprimerendes i seg selv. Er jeg ikke et menneske i stand til å sove tilstrekkelig uten å dope meg ned?

[Sør]

Vra med legen i går... og da spurte han meg om jeg ikke var villig til å prøve lengre uten medisiner... jeg svarte at det er jo det jeg holder på med.... Er tydelig at det går rett på "trynet". Men vil jeg da komme ovenpå igjen med tiden uten medisiner? Jeg har faktisk i alle mine 15 år som voksen aldri greid å sove uten noe å sove på, Bare det er deprimerendes i seg selv. Er jeg ikke et menneske i stand til å sove tilstrekkelig uten å dope meg ned?

Hei,

For det første må du jo nesten være mer nyansert enn bare å snakke om "medisiner", som om alle er like, og som om alle er negative.

Jeg mener at vurderingen om du skal ta en medisin skal gå på om livskvaliteten din blir bedre hvis du tar den enn om du ikke gjør det. (Inkl. fare for avhengighet, for noen få medisiner.)

Det er faktisk ikke noe poeng å "klare seg uten medisiner", hvis livskvaliteten din (virkninger og bivirkninger vurdert) er bedre med medisinene.

Det er ikke religion du skal bedrive. Ta medisiner hvis livet ditt blir bedre med dem.

Med vennlig hilsen

[Gjest blir irritert jeg]

NHD har vel sagt sin mening om denne formen for ekseperimentering? Han gjorde i hvert fall nylig det til noen. man burde jo kunne stole på legen sin. Men av og til skal en ikke stole på at legen vet best likevel, og dette er et slikt tilfelle. Man slutter ikke med alle medisinene på en gang, og det er forhåpentligvis et fåtall leger i dette landet som ikke vet bedre.

[Gjest blir irritert jeg]

Og enda en liten ting. Bare en slik medisin som remeron, som er et AD, anbefales det at en bruker tre måneder på å trappe ned for å unngå å utløse nye depresjoner. Legen din følger ikke vanlige anbefalinger, og jeg ville funnet meg en ny lege var jeg deg.

[Gjest Alle råd blir jeg glad for]

NHD har vel sagt sin mening om denne formen for ekseperimentering? Han gjorde i hvert fall nylig det til noen. man burde jo kunne stole på legen sin. Men av og til skal en ikke stole på at legen vet best likevel, og dette er et slikt tilfelle. Man slutter ikke med alle medisinene på en gang, og det er forhåpentligvis et fåtall leger i dette landet som ikke vet bedre.

Til hans forsvar ble det trappet ned over et par måneder. Remeron var bare 15 mg. Han har også bedt poliklinikken om å vurdere medisineringen da han er usikker. Men nå har jeg sluttet... Det som bekymrer meg mest er at jeg lurer på om all denne tiltaksløsheten og tristheten jeg føler nå et en ny depresjon.... eller kanskje det henger sammen med at jeg har hatt innfluensa, migrene og nå forkjølelse for tredje uka på rad.

I morgen skal jeg på poliklinikken og høre deres mening... Vet ikke hva jeg skal mene selv. Følte med veldig flat og tom følesesmessig på remeron. Men den hjalp meg også å sove... Nesten som jeg har lyst å be om en innleggelse for å komme meg ovenpå igjen...

Men vet ikke om jeg er "syk" nok. Noe av det verste er at jeg har fått "lakenskrekk". Hater soverommet og sengen min. Eter utallige ensome netter hvor jeg ligger å gråter, hiver etter pusten, mareritt og føler hjerte er i ferd med å stoppe er det ikke lenger noe godt sted å sove. Tenkte jeg skulle ommøblere der i kveld for å se om det hjelper....